– Nobelprisen kan gjøre det vanskeligere å få fred

En fortjent og viktig pris, og et modig valg, lyder reaksjonene. Men prisen kan gjøre det vanskeligere å oppnå fred med Eritrea, mener Etiopia-kjenner.

– Prisen er en stor tillitserklæring til Abiy Ahmeds politikk og til reformene i Etiopia, og han trenger den tillitserklæringen i en tid da man har sett økende uroligheter. Prisen gir ham styrke og legitimitet i Etiopia, sier Kjetil Tronvoll, professor i fred- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole, til Dagsavisen.

Han er likevel usikker på om prisen til Etiopias statsminister Abiy Ahmed hjelper på selve fredsprosessen overfor Eritrea.

Les også: Dette er Nobel-komiteens begrunnelse

Motsatt effekt?

Eritrea er et av de mest undertrykkende landene i verden, og har ikke, som Etiopia, gjennomført reformer.

– Det trengs to parter for å oppnå fred. Fredsprosessen har stått stille, men det er ikke Etiopias skyld, det er Eritreas skyld, sier Tronvoll.

– Motivasjonen for engasjementet fra Eritreas side er en helt annen enn fra Etiopias side. Derfor kan fredsprisen faktisk gjøre det vanskeligere å oppnå fred; den kan rokke ved Eritreas president Isaias Afwerki autoritet og utfordre hans politikk. Det kan føre til at han må slå enda hardere til i sitt land for å beholde makten og autoriteten, sier Tronvoll.

Tronvoll mener likevel at prisen er høyst fortjent.

– Prisen er legitim, og jeg er en stor tilhenger av at Nobelkomiteen holder seg til sitt mandat, sier han.

Han mener Abyi Ahmeds rolle i ulike prosesser i regionen er en vel så viktig grunn til at han er en verdig vinner.

– Overveldet

– Jeg er overveldet og lykkelig, sa fredsprisvinneren selv i en første reaksjon til Nobelkomiteen fredag.

– Det er en pris til Afrika, og til Etiopia, og jeg kan forestille meg at resten av Afrikas ledere vil ta det som en oppmuntring til å jobbe fredsbyggende for kontinentet vårt, sa han til komiteen.

Gratulasjonene har strømmet inn fra andre afrikanske ledere.

– Det er en påminnelse til oss alle om at fred er en av de viktigste ingrediensene som trengs for at Afrika skal lykkes, sier Ghanas president Nana Akufo-Addo.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed får prisen særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea, ifølge Nobelkomiteen.

«Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale,» sier komiteen i sin begrunnelse.

Det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring, mener Nobelkomiteen. Leder Berit kunngjorde prisen. FOTO: NTB SCANPIX

Nobel-komiteens leder, Berit Reiss-Andersen, kunngjorde prisen fredag. Foto: NTB scanpix

I juli i fjor signerte de to en erklæring som formelt avsluttet krigen mellom de to landene.

I fjor sommer kunne tusenvis av eritreere og etiopiere krysse grensen for å møte familiemedlemmer de ikke hadde sett på 20 år.

Nøkkelspiller

Abiys viktige rolle i andre freds- og forsoningsprosesser i Øst-Afrika blir også trukket fram, blant annet dette:

Hans bidrag til at de diplomatiske forbindelsene mellom Eritrea og Djibouti ble normalisert i september 2018 etter mange års politisk fiendskap.

Hans forsøk på å mekle i den langvarige striden mellom Kenya og Somalia over rettighetene til et omstridt havområde, som det er nå er håp om at kan bli løst.

Hans sentrale rolle i Sudan-forhandlingene mellom militærregimet og opposisjonen, som skal sikre en fredelig overgang til sivilt styre i landet.

Pangstart

Fredsprisen er nok en triumf for en leder som bare på ett år har skrevet historie og snudd opp ned på Etiopias politikk, kommenterer BBC Africa.

Nobelkomiteen trekker også fram Abiys viktige demokratiseringsarbeid i Etiopia.

I løpet av sine første 100 dager gjorde han blant annet følgende, påpeker komiteen:

Opphevet unntakstilstanden i landet.

Ga amnesti til flere tusen politiske fanger.

Avviklet pressesensuren.

Legaliserte tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper.

Avsatte korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere.

Økte kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv.

I tillegg har han forpliktet seg til å styrke demokratiet gjennom å avholde frie og rettferdige valg i 2020.

Les også: Etiopia lykkes i kampen mot kjønnslemlestelse

Mye igjen

At det er mye som gjenstår, gjør at flere mener valget fra komiteens side er «modig».

En av dem er forskningsdirektør Lovise Aalen ved Christian Michelsens Institutt. Hun har Afrikas horn som sitt spesialfelt.

– Det er en fortjent pris, og Abiy Ahmed trenger den enormt. Den vil være en pådriver og en oppmuntring til å fortsette det han har begynt på. Men det er modig å gi den så tidlig, for det er mye vi ikke vet enden på, både i forholdet til Eritrea og om utviklingen i Etiopia, sier Aalen til Dagsavisen.

Hun trekker blant annet fram valget som er ventet i mai 2020, og som vil bli det første under hans styre.

– Det blir spennende å se om han fullfører det han har sagt han skal i gjennomføringen av valget, sier hun.

Abiy Ahmed må da vise at han mener alvor med at det skal være et fritt og rettferdig valg.

Aalen sier demokratiprosessen han har påbegynt blir utfordret både av kritikere innen regjeringspartiet og av en rekke etniske konflikter i Etiopia.

I forholdet til Eritrea står utviklingen på Eritrea.

– Det er ikke skjedd noen ting rundt politiske reformer i Eritrea. Presidenten har opprettholdt den obligatoriske nasjonale militærtjenesten, som er en viktig grunn til at så mange unge flykter fra landet. Eritrea har vist seg lite villig til å åpne opp, sier hun.

Dette betyr at det er en stor jobb igjen.

– Prosessen mellom Etiopia og Eritrea er avhengig av et godt forhold mellom de to lederne. Det er en skjør prosess, sier Aalen.

Fredsinitiativet overfor Eritrea er det den viktigste grunnen til at Abiy Ahmed får prisen. Her med Eritreas president under sistnevntes besøk i Etiopia i november i fjor. FOTO: NTB SCANPIX

Fredsinitiativet overfor Eritrea er det den viktigste grunnen til at Abiy Ahmed får prisen. Her med Eritreas president under sistnevntes besøk i Etiopia i november i fjor. Foto: NTB scanpix

– Fred er mulig

Nobelkomiteen mener tidspunktet for prisen er god akkurat nå.

– Noen vil sikkert mene at denne prisen derfor kommer for tidlig. Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring, sier komiteen i sin erklæring, som ble lest opp av komitéleder Berit Reiss-Andersen.

Selv om mange påpeker at mye gjenstår og at fallhøyden er stor, er reaksjonene på prisen stort sett positive både fra politikere, humanitære organisasjoner og eksperter.

– Gratulerer til statsminister Abiy Ahmed Ali i Etiopia med Nobels fredspris. Du har vist at med tålmodighet, mot og overbevisning er fred mulig, skriver NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på Twitter.

Les også: Slik reagerer de på prisen