Verden

Netanyahus kamp mot klokka

I snart sju uker har statsminister Benjamin Netanyahu forsøkt å danne ny koalisjonsregjering – uten å lykkes. Onsdag går fristen ut.

JERUSALEM (Dagsavisen): Innen onsdag denne uka må statsminister Netanyahu presentere sin nye koalisjon til Knesset, det israelske parlamentet. Hvis ikke, vil presidenten gi opposisjonslederen Benny Gantz jobben å danne nye regjering.

Den neste regjeringen ligger an til å bli den mest høyreekstreme i landets historie, men det betyr ikke at høyresiden står samlet. Nasjonalistiske Avigdor Lieberman, som leder et parti støttet av russisktalende immigranter, protesterer mot Netanyahus samarbeid med ultraortodokse jødiske partier.

– Dette vil ikke bli en høyreorientert regjering, men en ultraortodoks regjering som vil forvandle Israel til en stat styrt av jødisk lov i stedet for en jødisk og demokratisk stat, tordner Lieberman i israelske medier.

Slik det ligger an nå, vil Netanyahu bli nødt til å legge fram en regjering støttet av kun 60 av Knessets 120 medlemmer, noe som legger grunnen for en usedvanlig ustabil regjeringsperiode. Men dette er bare ett av problemene Netanyahu strir med.

Les også: –  Netanyahu er en katastrofe for forholdet til USA

Unngå fengsel

For Netanyahu gikk til valg 9. april i år med ett eneste formål: å unngå en større korrupsjonsrettssak som kan sende ham i fengsel i mange år.

En viktig del av koalisjonsforhandlingene dreier seg om å sikre seg støtte til lovendringer som vil sørge for at en sittende statsminister ikke kan stilles for retten. Netanyahu vil også svekke Høyesterett, slik at den ikke skal kunne hevde at denne nye loven vil være grunnlovsstridig.

Men nå ser endelig opposisjonen ut til å våkne. Hvis Netanyahu gjennomfører lovendringene, vil rettsvesenet i Israel bli gjort tannløst, og i stor grad underlagt regjeringen, litt på linje med forholdene i for eksempel Egypt og Tyrkia. I helgen protesterte over 100.000 mennesker i Tel Aviv «for å redde demokratiet».

– Netanyahu forsøker å gjøre Israel til et enmannsstyre, sier opposisjonslederen Benny Ganz.

Han mener Netanyahu minner om Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, som styrer sitt land med hard, udemokratisk hånd.

Eiman Odeh, lederen av et venstreparti som samler israelske jøder og palestinere, håper protesten i Tel Aviv vil markere begynnelsen på noe nytt.

– Kampen mot Netanyahus forsøk på å knuse demokratiet er en felles kamp som alle demokratiske krefter må ta del i, sier Odeh.

Les også: Kommentar: Netayahu støttes først og fremst av folk på bunnen av samfunnet

Splittet land

Også sivilsamfunnet reagerer. Over 100 ledere i israelske høyteknologiske selskap har gått sammen i et opprop mot Netanyahus forsøk på å lure seg unna en rettssak. En ledende journalist oppfordrer til sivilt opprør, mens en tidligere leder av Høyesterett, dommeren Aharon Barak, sier at dommerne må gå av i protest hvis Netanyahu gjennomfører sine skritt. Aldri tidligere har Israel sett noe lignende. Men tross protestene, er mange pessimistiske.

– Jeg var i demonstrasjonen i Tel Aviv, og det vi så var stort sett Israels sekulære middelklasse. Det var nesten ingen religiøse jøder der. Så Israel er fremdeles et veldig splittet land, med flere og vidt forskjellige visjoner for framtida. Men det ser ut som om flere og flere jøder forstår at Israels palestinere må inkluderes i diskusjonen, i debatten, sier fredsaktivisten Gershon Baskin.

«CRIME MINISTER»: En viktig del av Benjamin Netanyahus koalisjonsforhandlinger dreier seg om å sikre seg støtte      til lovendringer som vil sørge for at en sittende statsminister ikke kan stilles for retten. I helgen protesterte over 100.000 mennesker i Tel Aviv mot sin «crime minister». FOTO: JACK GUEZ/NTB SCANPIX

I helgen demonstrerte over 100.000 mennesker mot Netanyahu. Foto: NTB scanpix

Palestinere utgjør rundt 20 prosent av Israels statsborgere.

Mens Netanyahu har store problemer innenriks, sliter den palestinske presidenten Mahmoud Abbas, som styrer på Vestbredden, med enda større problemer utenriks og først og fremst i den arabiske verden. Om få uker skal USA legge fram deler av sin fredsplan under et toppmøte i Bahrain. Og selv om palestinerne vil boikotte møtet, har ledende arabiske land allerede takket ja til invitasjonen.

Nedgraderer kampen

Kun de færreste tror at Donald Trumps såkalte «århundrets deal» vil skape fred mellom israelerne og palestinerne. Men nå begynner det å bli klart hva formålet vil være: Hvis palestinerne sier nei til forslaget, vil den arabiske verden i stor grad fortsette videre uten dem. Alle USA-støttede arabiske land, med unntak av Jordan, har sagt de vil delta i Bahrain-toppmøtet. Så fredsprosessen til Trump vil i praksis kunne nedgradere Palestina-kampen til kun å være nok en uløst strid i verden, på linje med Vest-Sahara, Kypros og Tibet.

Palestinerne er klar over at de står mer og mer alene. Og etter at Trump i fjor anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, anser ikke palestinerne lenger USA som en legitim fredsmekler. At den nye fredsplanen er ventet å inkludere massiv økonomisk støtte, hjelper også lite.

– Vi vil aldri akseptere økonomisk smøring i stedet for frihet, sier Nabil Shaath, tidligere palestinsk utenriksminister.

Men Baskin, den israelske fredsaktivisten, tror ikke USA vil lykkes i å fjerne palestinerne fra dagsordenen.

– Hvis Israel også annekterer deler av Vestbredden, slik planen nå er, vil ikke palestinske sikkerhetsstyrker lenger ville samarbeide med Israel. Da vil vi trolig heller gå mot nok en runde med vold mellom palestinerne og oss.

Les også: De fleste velgerne til Netanyahu har én ting til felles

Mer fra Dagsavisen