Netanyahu kjemper for sitt politiske liv

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har varslet krig og lovet annektering av palestinsk land i en kamp for sitt politiske liv.

Tirsdag går israelerne til valg for andre gang på et halvt år. Netanyahu håper på en seier som vil gjøre det mulig å danne en ny koalisjonsregjering – noe han ikke klarte etter det forrige valget i april.

I løpet av valgkampen har 69-åringen kommet med flere oppsiktsvekkende utspill for å lokke velgere.

Han har lovet å offisielt innlemme store palestinske områder i Israel dersom han får danne ny regjering. Og for få dager siden varslet han en ny krig mot Hamas på Gazastripen.

– Vi vil antakeligvis ikke ha noe annet valg enn å starte en stor offensiv, en krig mot terrorkrefter i Gaza, sa Netanyahu i et radiointervju.

– Brudd på folkeretten

Planen om å annektere okkuperte palestinske områder kan i praksis umuliggjøre den såkalte tostatsløsningen hvor palestinerne får sin egen stat.

– Et alvorlig brudd på folkeretten, sa en talsmann for FNs generalsekretær om Netanyahus ønske om å annektere den palestinske Jordandalen.

Regjeringen i NATO-landet Tyrkia hevdet at Netanyahu lover israelske velgere «en rasistisk apartheid-stat».

I Israel ble utspillet tolket som et stunt for å appellere til nasjonalistiske velgere på høyresiden. De trenger Netanyahu for å oppnå flertall for en ny koalisjonsregjering.

– En personlig krig

Opptakten til valget preges også av at Netanyahu risikerer å bli tiltalt for bestikkelser, bedrageri og økonomisk utroskap.

Mange israelere regner med at han vil be nasjonalforsamlingen om juridisk immunitet hvis han blir gjenvalgt.

– Han kjemper for ikke å havne i retten. Dette er hans personlige krig, sier Gideon Rahat, professor i statsvitenskap ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Imidlertid er det høyst usikkert om tirsdagens valg vil gi Netanyahu et bedre utgangspunkt for regjeringsforhandlinger enn det han hadde etter forrige valg.

Den gang fikk Netanyahus parti Likud og støttepartiene på høyresiden i utgangspunktet flertall. Men uenigheter mellom støttepartiene gjorde det umulig å bli enige om en ny regjeringsplattform.

Strid om verneplikt

En av utfordringene var stor avstand mellom partiet til tidligere forsvarsminister Avigdor Lieberman og ultraortodokse jødiske partier.

Lieberman befinner seg langt ute på høyresiden, men står i opposisjon til strengt religiøse politiske krefter. Han har krevd at unge ultraortodokse israelere må avtjene verneplikt – noe de i dag er fritatt fra.

Meningsmålinger tyder nå på at Liebermans parti kan få dobbelt så stor oppslutning som i april. Dermed kan den tidligere forsvarsministeren få stor innflytelse over hvordan den neste regjeringen vil se ut.

Netanyahus politiske hovedrival er sentrumsalliansen Blått og hvitt, som ledes av tidligere forsvarssjef Benny Gantz. Ferske målinger tyder at Blått og hvitt vil bli omtrent like store som Likud.

Ingen stemmerett

Den kompliserte politiske situasjonen har ført til spekulasjoner om at Israel etter valget vil få en samlingsregjering hvor både Likud og Blått og hvitt inngår.

I tillegg til Avigdor Lieberman kan også arabiske israelske partier få betydning for regjeringsforhandlingene. Dette er partier som i hovedsak støttes av palestinere med israelsk statsborgerskap.

I motsetning til denne befolkningsgruppen har palestinerne på den okkuperte Vestbredden verken statsborgerskap eller stemmerett.

En fersk meningsmåling tyder på at et stort flertall av palestinerne enten mener valget vil ha negativ innvirkning på dem, eller ingen innvirkning i det hele tatt.

– Når det gjelder de store sakene som påvirker palestinerne, har vi ikke sett noen store forskjeller mellom Netanyahu og Gantz, sier Diana Buttu, tidligere rådgiver for palestinske forhandlere.