Netanyahu-epoken mot slutten

Statsminister Benjamin Netanyahu ser ut som en slagen mann. I en tale til partifeller i går lovte han ennå å danne ny regjering. Lokalet var da nesten folketomt.

JERUSALEM (Dagsavisen): Etter å ha dominert israelsk politikk siden 1990-tallet, går nå epoken til statsminister Netanyahu mot slutten. Ennå vil det ta uker, kanskje selv noen måneder, så vil han trolig forsvinne ut av historien.

– Han er så svekket nå. Han har heller ingen mulighet til å vinne immunitet fra parlamentet, og da vil det nok gå mot en rettssak, sier professor Sam Lehman-Wilzig, en lokal statsviter, til Dagsavisen.

Professoren sikter til det dette valget egentlig dreide seg om.

For Netanyahu var det avgjørende å vinne støtte fra minst 61 av Knessets 120 medlemmer – ikke kun for å danne en koalisjon, men for å redde seg selv fra en fengselsstraff.

Siden han ikke lyktes, og siden han ikke har flertall i parlamentet til å presse gjennom en lov som vil si at en sittende statsminister ikke kan stilles for retten, vil han trolig om få måneder bli stilt for retten for alvorlige korrupsjonsforbrytelser.

Les også: Valg i Israel: – Et avgjørende øyeblikk for hele regionen

Egget til hat

Netanyahu har dominert israelsk politikk så lenge at det kan være vanskelig å forestille seg landet uten hans involvering. Hans stil var preget av en giftig splitt og hersk-strategi, og han egget aktivt til hat spesielt mot Israels palestinske minoritet.

– Det er helt klart vi trenger å senke temperaturen her nå. Dette har vært fullstendig galt, sier Lehman-Wilzig, som personlig er lettet og glad for at Netanyahu ikke vant valget.

Alt fokus er nå på en annen Benjamin. Den tidligere generalen Benny Gantz fikk så å si like stor oppslutning som Netanyahu, men har større sjanser til å danne regjering.

Gantz vil riktignok trenge støtte fra elementer i Netanyahus Likud-parti, men det er ikke lenger urealistisk, hevder israelske analytikere dagen etter valget.

– Netanyahu er så forhatt i egne rekker, kanskje mer i eget Likud-parti enn i noe annet parti, at i øyeblikket det blir klart at han ikke kan levere regjeringsmakt, vil han også være ferdig, sier Yossi Beilin, en politisk ringrev og for øvrig også en av initiativtakerne til Oslo-prosessen tilbake på 1990-tallet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Splittet

Men Israel forblir et sterkt splittet land også etter valget. Blant dem som tapte denne gangen var de ultraortodokse jødiske partiene samt de høyreekstreme nasjonalistene, som trolig vil bli stående utenfor enhver mulig koalisjon. Blant vinnerne er Israels palestinske minoritet, som styrket sin representasjon i Knesset og i praksis forhindret Netanyahus seier, og ikke minst de russisktalende jødene, ledet av tidligere utenriksminister Avigdor Lieberman, som nå er i vippeposisjon, og kan bestemme hvem som blir Israels neste statsminister.

– Israels neste regjering skal bli en liberal og sekulær regjering, sa en tydelig tilfreds Lieberman i går utenfor sitt hus i en bosetting på den okkuperte Vestbredden.

Mens Lieberman er høyreekstremist i forholdet til palestinerne, er han samtidig også sterkt antireligiøs. Og det blir trolig her Israels neste regjering vil bli annerledes – den vil markere seg i innenriksspørsmål i for eksempel forholdet mellom stat og kirke – eller synagoge, for å være mer nøyaktig.

Men et mulig overraskelsesmoment nå kan bli de ultraortodokse partiene. I dag er det klart at Netanyahu ikke lenger «trenger» dem, siden han ikke er i stand til å danne en koalisjon basert på deres støtte. Da skal man ikke utelukke det som var utenkelig for kun to dager siden – at de ultraortodokse i stedet vil søke en allianse med Gantz.

Ingen due

Men hvem er Benny Gantz? Den 60 år gamle Gantz er Israels tidligere hærsjef, og ledet Israels tropper i krigen mot Hamas i Gaza i 2014, en krig der over 2200 palestinere og minst 60 israelere ble drept. Gantz er ingen politisk due. Under valgkampen sa han at det nest beste stedet å være araber i Midtøsten var på den israelskokkuperte Vestbredden. Det beste, ifølge ham, var i Israel.

Så selv om Netanyahu og Gantz er vidt forskjellige i stil, er de ideologisk ikke så langt fra hverandre. Kanskje var det en ikke navngitt palestinsk kilde som uttrykte det best i et intervju i går på israelsk fjernsyn:

– Forskjellen mellom dem er litt som å skille mellom Pepsi og Coca-Cola, sa kilden.

Saeb Erekat, den palestinske sjefforhandleren, er ikke optimistisk.

– Det israelske valget handlet om å bevare situasjonen som den er eller å forsterke apartheidet. For å skape fred, må den neste regjeringen forstå at det verken vil bli fred eller sikkerhet uten å ende okkupasjonen, med et Palestina side om side med Israel langs 1967-grensene, skriver Erekat på Twitter.

Koalisjonsregjeringen Gantz søker å etablere, en såkalt bred samlingsregjering, vil heller ikke være preget av politiske duer. Uansett, sier Lehman-Wilzig, noen fredsprosess er ikke realistisk i dag.

– Det eneste som er på bordet er planen til Donald Trump, og den har palestinerne avvist allerede, sier han.

Også ellers i regionen blir valgresultatet fulgt, og professor Imad Salamey, en Beirut-basert libanesisk statsviter, ser få lyspunkter.

– Det har aldri skjedd at en samlingsregjering i Israel har gått for en fredsavtale. Så vi kan ikke forvente stor endring i politikken verken vis-vis Iran eller fredspolitikken vis-à-vis palestinerne. Vi må nok belage oss på mer av det samme, sier han til Dagsavisen.