Nær 100 graders forskjell på samme tid

Det er nå nær 100 grader forskjell mellom hetebølgen i Australia og den opplevde temperaturen i sprengkulden i USA.

 

Mens Midtvesten i USA opplever historisk sprengkulde, er det ekstremhete i Australia. Januar ble den varmeste måneden som noen gang er registrert i Australia, ifølge tall landets meteorologiske institutt fredag: For første gang er det registrert en gjennomsnittstemperatur i landet på over 30 varmegrader.

– Det var vært så mange rekorder at det har vært krevende å få oversikt over alle, sier seniormeteorolog Andrew Watkins.

Nær 100 i forskjell

Kontrasten kunne knapt vært større mellom de to landene for øyeblikket: På det meste ble det i januar registrert temperaturer på opptil 49,5 grader nord for Adelaide i Australia, og hele 47,7 grader inne i selve byen.

I Midtvesten i USA er det derimot mellom 30 og 35 kuldegrader. På grunn av vind har den effektive temperaturen, altså den opplevde temperaturen, noen steder tilsvart minus 46 grader. Det gir en reell temperaturforskjell på mellom 80 og 90 grader, og nær 100 grader forskjell i opplevd temperatur.

Denne uka har det vært kaldere i Chicago enn i Alaska og visse deler av Antarktis.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tørke

I Australia er det ikke bare rekordvarme, men også rekordtørke. I store deler av kontinentet falt det kun 20 prosent av den mengden regn som er vanlig for denne måneden.

I likhet med de aller fleste andre områder på kloden har temperaturene i Australia gradvis beveget seg oppover siden 1970-tallet i takt med den globale oppvarmingen.

Les også: Nå vil Donald Trump ha litt "god gammeldags" oppvarming

Oppvarming gir kulde?

USAs president Donald Trump har fått mye oppmerksomhet for sin oppsiktsvekkende tvitring om kulda de siste dagene.

– Hva i huleste skjedde med global oppvarming? Vær så snill og kom raskt tilbake, vi trenger deg! skrev Donald Trump på Twitter tidligere denne uka.

Men det er mulig at sprengkulde i USA blir vanligere nettopp på grunn av den globale oppvarmingen, ifølge forskere. Forklaringen er at den kraftige oppvarmingen i Arktis kan endre polarfronten og den såkalte jetstrømmen.

Disse utgjør en grense mellom kald arktisk luft i nord og varmere luftmasser lenger sør. Noen forskere tror det skjer endringer som blant annet gjør at kald luft lettere «slipper ut» av Arktis og beveger seg sørover om vinteren.

– Hvis dette viser seg å stemme, kan vi knytte flere ekstreme kuldeperioder til klimaendringer, sier professor og atmosfæreforsker Ben Kirtman ved University of Miami. Han understreker samtidig at forskerne ennå ikke har landet på noen endelig konklusjon i dette spørsmålet. Iskalde vintre kan også skyldes naturlige variasjoner i været og rene tilfeldigheter.

Minst 21 personer har mistet livet i ekstremkulden i USA, ifølge New York Times.

Les også: - Været i 2018 var det mest ekstreme hittil