Nederland sa nei til EU

Det sterke nei-resultatet fra folkeavstemningen i Nederland er ikke hva EU hadde ønsket seg nå. I det som trolig er EUs tøffeste krise vender et av kjernemedlemmene Unionen ryggen.

På papiret handlet folkeavstemningen onsdag om EUs tilknytningsavtale til Ukraina, men i velgernes hoder og hjerter handlet den om et ja eller nei til EU.

Hele 62 prosent stemte nei, 38 prosent stemte ja.

Valgdeltakelsen var lav – kun 32 prosent deltok, det var så vidt mange nok til at resultatet er gyldig. Likevel blir det tolket som en temperaturmåler på stemningen for EU blant nederlenderne.

Journalist Franka Hummels tror det høye antallet nei-stemmer handler om at nei-kampanjen presenterte det som en avstemning mot EU og mot regjeringen.

– Det handlet ikke egentlig om Ukraina-avtalen, sier hun til Dagsavisen.

Folkekrav

Det var en underskriftskampanje som tvang den nederlandske regjeringen til å gjennomføre en folkeavstemning om EUs assosieringsavtale med Ukraina.

Assosieringsavtalen er en omfattende samarbeidsavtale mellom EU og Ukraina, og anses som et skritt på veien mot fullt medlemskap. Avtalen har vært forhandlet om i årevis. I juni 2014 ble den endelig vedtatt, og i januar i år trådte den i kraft.

Resultatet av folkeavstemningen er kun rådgivende, regjeringen må altså ikke gjøre som folket sier. Samtidig legger resultatet et stort press på statsminister Mark Rutte. Regjeringen gikk sterkt inn for et ja-resultat, men Rutte har allerede innrømmet at det blir vanskelig for regjeringen å ignorere folkets nei.

Særlig fordi loven som tvinger myndighetene til å gjennomføre folkeavstemninger når minst 300.000 av landets borgere krever det, er helt ny. Loven utelukker eksplisitt avstemninger om Nederlands EU-medlemskap. EU-kritiske aktører forsøker dermed å nærme seg spørsmålet uten å angripe det direkte. EUs Ukraina-avtale er et eksempel og med denne seieren i boks, lover EU-motstanderne nå å prøve seg på frihandelsavtalen TTIP og TISA som EU og USA er i forhandlinger om.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Usikre konsekvenser

Nederlands mest kjente politiker, EU-motstanderen på ytre høyre fløy – Geert Wilders, jubler over nei-resultatet. Dette er starten på slutten av EU, skrev han på Twitter Også i Storbritannia jublet EU-motstanderne for resultatet i Nederland. I juni stemmer britene over sitt eget EU-medlemskap.

Men det er usikkert hva konsekvensene av folkeavstemningen blir.

Statsminister Rutte har sagt at regjeringen nå må diskutere saken med parlamentet og EU-kolleger før de bestemmer hva de gjør, skriver nyhetsbyrået Reuters. Men parlamentet har allerede stemt for Ukraina-avtalen. På grunn av folkeavstemningen har den formelle ratifiseringen av avtalen drøyd. Alle de 27 andre EU-medlemmene har allerede godkjent Ukraina-avtalen. Det var denne avtalen som var gnisten som startet den politiske krisen og den voldelige konflikten i Ukraina høsten 2013. Om Nederland nå krever at forhandlingene må åpnes igjen kan det utløse ny krise.

Den nederlandske journalisten Franka Hummels stemte ja i folkeavstemningen. Det er ikke riktig overfor Ukraina å stemme imot, mener hun.

– Denne avtalen gir Ukraina en sjanse til forbedring. Jeg vil ikke stenge døra, jeg vil hjelpe Ukraina der vi kan. Det er ikke rettferdig overfor ukrainerne å si «Sorry, naboer, Putin slåss fortsatt med dere så vi vil ikke ha noe med dere å gjøre».

Med EU-flagg, ballonger og plakater med «Europa er i våre hjerter» og «Ikke hør på russisk propaganda» gikk unge ukrainere onsdag i et demonstrasjonstog fra Nederlands ambassade til Europa-plassen i Kiev i et forgjeves forsøk på å få nederlenderne til å stemme ja.