USA står i dag alene for to tredeler av NATOs samlede utgifter, og amerikanerne vil legge press på de europeiske medlemmene for å få dem til å betale en større del av regningen. FOTO: NTB SCANPIX

NATO overlegen Russland i militærutgifter

OPPRUSTNING: Tross russisk opptrapping er NATO fullstendig overlegne Russland i forsvarsinvesteringer. Likevel er mer penger til forsvar høyt oppe på agendaen under ukas NATO-toppmøte.

På NATOs dørstokk i Europa er det nå trusler som Russland og konflikten i Øst-Ukraina, uro i Midtøsten og Nord-Afrika. Dette er grunnen til at USA igjen presser på for å få de europeiske NATO-statene til å ta større ansvar og bruke mer penger på forsvarsinvesteringer.

Målet om at alle medlemsstater skal bruke minst 2 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på forsvarsbudsjettet vil bli høyaktuelt på toppmøtet som starter i dag.

USA står i dag alene for to tredeler av NATO samlede utgifter, og amerikanerne vil legge press på de europeiske medlemmene for å få dem til å betale en større del av regningen - særlig etter den siste tids utvikling øst i Europa.

- Grav dypere i lommene og gjør mer, var den klare beskjeden fra USAs utenriksminister John Kerry til NATO-kollegene i Europa tidligere i sommer.

- En bedre arbeidsdeling mellom USA og Europa har vært en tilbakevendende diskusjon i NATO de siste årene, særlig på grunn av finanskrisen og kutt i de europeiske forsvarsbudsjettene. Etterspørselen etter økt militær kapasitet har økt med Ukraina-krisen, og USAs økt fokus på Asia forsterker også presset på Europa, sier seniorforsker ved NUPI Nina Græger til Dagsavisen.

Hun mener det er viktig at NATO har en tydelig tilstedeværelse i Europa for å kunne håndtere trusler.

- NATOs troverdighet handler om politisk vilje og militær evne til å gjennomføre den.

 

Europa ruster

Både NATO og Russland har økt sine militærbudsjetter de siste ti årene, viser tall fra Det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Stockholm (SIPRI). Men det er USA som står for opprustningen i NATO. Siden 2009 har det gått bratt nedover i militærutgiftene for de europeiske NATO-landene sin del.

Nå setter Ukraina-konflikten og Russlands nye aggressive tone i øst opprustning på agendaen igjen.

Siden Vladimir Putin ble statsminister første gang har Russland økt militærutgiftene sine kraftig. SIPRIs oversikt viser at russiske militærinvesteringer var på 143 milliarder norske kroner i 1999. Året etter, da Putin ble president, var det økt til 193 milliarder. I 2013 var tallet oppe i hele 544 milliarder - mer enn en fordobling på de siste ti årene.

Selv om Russland fortsatt ikke kan måle seg med NATO når det kommer til militærinvesteringer, frykter Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, likevel at NATO kan bli tatt igjen hvis de ikke satser på opprustning.

- Et NATO uten nok militær slagkraft er en papirtiger. Det er utrolig mange problemer med dette nå i Europa. De fleste lands militære kapasiteter er nede i et kritisk nivå. De lar det skure og gå. Min største bekymring er at NATOs slagkraft synker dramatisk mens Russland og Kina øker sine budsjetter til forsvaret. Dette må stoppe, sier hun til Dagsavisen.

 

Penger er ikke løsningen

Men situasjonen i Ukraina kan også vise at mer pengebruk ikke nødvendigvis er løsningen. Det mener Anders Kjølberg som har forsket på norsk og russisk sikkerhetspolitikk i mange år. Han mener måten Russland har turet fram på tilsier at NATO bruker penger på feil måte.

- Det indikerer i hvert fall at NATO får mye mindre igjen for pengene enn russerne, og det bringer oss videre til spørsmålet: Er det egentlig løsningen å øke forsvarsbudsjettene?

Kjølberg, som er tilknyttet Krigsskolen og Universitetet i Oslo, mener det er noe som ikke stemmer.

- Når USA og NATO har en så stor del av verdens forsvarsbudsjetter blir spørsmålet: Hvorfor skjer da det som nå skjer i Øst-Ukraina?

 

Fremmer maktbruk

Ifølge SIPRI er det kun seks land - Estland, Frankrike, Hellas, Portugal, Storbritannia og Tyrkia - i europeiske NATO som investerer 2 prosent eller mer av brutto nasjonalprodukt i forsvaret. Særlig de østeuropeiske landene presser nå på for opprustning i Europa og NATO-tropper til sine land, for å møte trusselen fra Russland.

Kjølberg tror likevel NATO må vurdere andre muligheter enn å kaste penger på problemet.

- Jeg tror ikke mer pengebruk er svaret. Konflikten i Ukraina demonstrerer to måter å tenke utenrikspolitikk på. Det ene er idealpolitikk - det å eksportere sine verdier - som er vestens tilnærming. Det andre er sikkerhetspolitikk, som er Russlands hovedbekymring.

En militær opprustning gjennom økte midler til forsvar kan dermed virke mot sin hensikt, tror Kjølberg.

- Militærmakten er god å ha, men den skal først og fremst bruke til å forhindre og avskrekke. Fører man en politikk som den andre part anser som aggressiv, fremmer man jo bare maktbruk hos den andre parten.

Men å la Ukraina tilhøre den russiske interessesfæren vil være å ignorere landets suverenitet, mener Janne Haaland Matlary. Hun mener det er på tide at europeiske politikere går for en hardere linje overfor Russland og fortsetter tilnærmingen overfor Ukraina.

- Ukraina må selv få velge om de vil inn i EU eller NATO. Derfor må Vesten intensivere samarbeidet med Ukraina slik at ikke landet blir overlatt til russisk maktpolitikk. Dette krever risikovilje og mot, som mangler hos svært mange politikere i dag, sier hun.

iver.kleiven@dagsavisen.no