Verden

Nabolandene vil forandre Syria-kartet

Syrias sterkere naboland utnytter nå Damaskus sin svake stilling til å forandre kartet kanskje for alltid. President Assad gjør også sitt for å sørge for at landet aldri igjen vil bli det samme.

JAFFA (Dagsavisen): Høsten 2015, da president Bashar Assad lå an til å tape makten og før Russland grep inn for å redde ham, var det nesten innlysende at det syriske kartet aldri lenger ville bli det samme. Spørsmålet var heller hvor mange smådeler den syriske staten ville bli delt i.

Slik skulle det ikke gå. Etter at president Vladimir Putin så grep inn, snudde borgerkrigen. Og selv om kurdere fremdeles styrer i nordøstlige Syria og islamister i Idlib-området, vinner Assad tilbake stadig mer av landet.

Men nå er det plutselig noe annet som skjer: Både Israel og Tyrkia, Syrias langt mektigere naboland, benytter seg av at Damaskus ikke lenger er et regionalt maktsenter, og forsøker å endre det syriske kartet trolig for lang tid framover. Konsekvensene kan bli enorme.

Les også: Fraktet ut av siste IS-kontrollerte område i Syria

Trump-støtte

Sist ute var Israel. Da president Donald Trump i forrige uke overraskende erklærte at USA anerkjenner Israels okkupasjonen av Golan-høydene, var ikke dette kun en gave til statsminister Benjamin Netanyahu i valgkampen.

I tillegg kan erklæringen, som kom etter en oppfordring fra Netanyahu, muliggjøre en strategisk kursendring fra Israels side.

Israel okkuperte Golanhøydene i 1967. Men alle landets siste statsministere, inkludert Netanyahu selv, har forhandlet med Damaskus om en tilbaketrekning i bytte mot en historisk fredsavtale. Det har altså vært klart at Golanhøydene før eller senere vil bli gitt tilbake. Men ikke nå lenger, hvis en spør Netanyahu.

Golan-høydene er et 1800 kvadratkilometer stort strategisk platå som på sin sørlige side ligger helt inntil Genesaretsjøen, Israels viktigste vannressurs. Da Frankrike og Storbritannia delte opp det osmanske riket og Midtøsten under og etter den første verdenskrig, ble de europeiske statene enige om at Golanhøydene skulle falle under det nye franskdominerte Syria.

Syria fikk sin uavhengighet i 1945 og kontrollerte Golan-høydene de neste 22 årene, fram til seksdagerskrigen i 1967. De neste over 50 årene har Golan-høydene vært israelskokkupert.

Les også: Ingen reagerer på overgrepene mot barna

– Trekker seg aldri

Det som forandret det israelske synet på Golan-høydens framtid var nettopp borgerkrigen i Syria. Hadde Israel trukket seg tilbake, slik partene hadde forhandlet om i fredsforhandlingene, ville den syriske borgerkrigen ha nådd Genesaretsjøen og den israelske byen Tiberias bare få kilometer unna, sier israelere i dag. De frykter at landet da for lengst ville ha blitt trukket inn i krigen.

– Israel vil aldri trekke seg ned fra Golanhøydene, sier Netanyahu nå, vel klar over at Syria ikke er i en posisjon til å gjøre stort.

GOLAN: Det er ikke lenger noen plan at Israel skal gi tilbake Golanhøydene, om en skal tro Israels statsminister Benjamin Netanyahu. FOTO: NTB SCANPIX

Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Foto: NTB scanpix

– Tyrkia manipulerer

Men også Tyrkia, fra Syrias nordside, biter av deler av det krigsherjede nabolandet, og viser ingen tegn til å ville trekke seg tilbake.

Da Tyrkia i fjor erobret Afrin-provinsen i nordlige Syria, tok president Recep Tayyip Erdogan umiddelbart skritt for å forandre regionens karakter. Tusenvis av kurdere ble tvangsevakuert fra området.

– Det Erdogan gjorde i Afrin var å manipulere befolkningssammensetningen. Kurdere ble evakuert fra områder der de var i flertall og erstattet av pro-tyrkiske arabiske sunnimuslimer i stedet, sier den tyrkiske historikeren Murat Ozbank til Dagsavisen.

Afrin-regionen ble i 1923 tatt fra Tyrkia og gitt det til fransk-kontrollerte Syria. I dag kontrollerer Tyrkia igjen ikke bare Afrin, men også store deler av nordlige Syria. Fra før av har Syria og Tyrkia en grensetvist: Syria ser ikke bare på Golan som okkupert. Helt siden 1939 har Syria ansett Hatay-provinsen i grenseområdet mellom Syria og Tyrkia for å være tyrkisk-okkupert.

AFRIN: Tyrkia kontrollerer ikke bare Afrin, men store deler av Nord-Syria. Her Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. FOTO: NTB SCANPIX

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: NTB scanpix

Assad tar egne skritt

Mens Tyrkia og Israel presser fra utsiden, tar president Assad skritt fra innsiden. Assads siste tiltak mot returerte flyktninger undergraver europeiske regjeringers håp om at «deres» syriske flyktninger en dag vil reise hjem. I syriske eksilmiljø vekket det oppsikt og forskrekkelse at 13 syrere, som hadde fått grønt lys fra regimet om at de kunne vende hjem uten at noe ville skje dem, ble arrestert og forsvant da de nylig krysset grensen over fra Hayat-provinsen. Ingen har siden hørt fra dem.

– De er ikke de første. Assad gjør slikt til stadighet, og målet er å sørge for at vi skjønner budskapet, sier Tarek, en Berlin-basert flyktning, til Dagsavisen.

Bare i en måned i fjor, i oktober, ble 700 syrere som vendte hjem, arrestert, ifølge Syrian Observatory for Human Rights, og mange er blitt drept. Både Assad og hans iranske-allierte styrker inne i Syria har søkt å begrense sunnimuslimers tilbakevending til fordel for alawitter og selv sjiamuslimer, begge knyttet til Assads minoritetsregime.

Les også: 2.000 barn av IS-medlemmer sitter fanget. Hva skal skje med dem?

Mer fra Dagsavisen