– Nå kan det være for sent å hindre «no deal»-brexit

Protester i gatene og intens jobbing bak kulissene blant politikere pågår for å hindre en «no deal»-brexit. Men det kan være for sent, tror Storbritannia-kjenner Jan Erik Mustad.

En underskriftskampanje mot Storbritannias statsminister Boris Johnson beslutning om å suspendere parlamentet i flere uker i høst hadde i går nådd 1.4 millioner signaturer. Den pågår mens tusener av mennesker samler seg i London og flere andre storbyer i protest mot statsministerens manøver.

Men den store kampen starter neste uke, når parlamentet møtes igjen og motstanderne mot en «no deal»-brexit i Underhuset må forsøke å hindre at det skjer. Spørsmålet er om de nå vil klare å hindre det.

– Jeg tror det kan vise seg at det er for sent. Underhuset skulle reagert mye tidligere, sier Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad til Dagsavisen.

Les også: Partifelle: – Johnson spiller et ekstremt skittent spill

For liten tid?

I kulissene pågår nå frenetiske forsøk blant opposisjonen og en del konservative representanter på å finne ut av hvordan man best kan hindre at Storbritannia går ut av EU uten en avtale 31. oktober.

Etter at Boris Johnson onsdag ba Dronningen om tillatelse til å suspendere parlamentet i fem uker i september og oktober, har parlamentets mulighet til å hindre at det blir en utmelding av EU uten en avtale 31. oktober blitt redusert, rett og slett fordi det er for lite tid.

Dette oppfattes som et forsøk fra statsministeren på å fasilitere brexit uansett på hva slags vilkår. Boris Johnson vil forsøke å få en bedre avtale med EU, men om det ikke går, vil han ta landet ut av EU uten en avtale selv om et flertall i Underhuset er imot det – inkludert flere av hans egne konservative partifeller.

Det er ventet flere demonstrasjoner i dagene som kommer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mistillit

Opposisjonsleder Jeremy Corbyn fra Labour sier det umiddelbart vil bli satt i gang forsøk på en lovendring for å utsette brexit når parlamentet kommer sammen etter sommerferien tirsdag i neste uke. Dernest vil han stille mistillitsforslag mot regjeringen «på et tidspunkt».

Men Corbyn og de andre som vil hindre «no deal» har dårlig tid: Kun fire dager møtes parlamentet før det blir suspendert 9. september, og når det kommer tilbake 14. oktober er det bare et par uker til brexit-datoen.

IMOT: Labour-leder Jeremy Corbyn vil gå inn for å stanse en «no deal» når parlamentet møtes i neste uke. FOTO: NTB SCANPIX

Labour-leder Jeremy Corbyn. Foto: NTB scanpix

Les også: Han var hjernen bak brexit-seieren. Nå skal han fullføre jobben som Boris Johnsons høyre hånd

– Lite trolig

Forsøkene på å hindre «no deal» er vanskelige å gjennomføre av flere grunner: mangel på tid, mangel på en enhetlig linje fra «no deal»-motstanderne (som både inkluderer opposisjonen og et knippe konservative representanter) og fare for at regjeringen vil prøve å blokkere for forsøkene.

– Jeg ser det som umulig å kjøre gjennom en lovgivning i løpet av den korte perioden de har, med mindre speakeren i Underhuset gjør noe helt uvanlig for å få det gjennom, sier Mustad, som er førstelektor ved Universitetet i Agder og har fulgt britisk politikk og samfunnsliv tett i en årrekke.

– Det virker også lite sannsynlig at de skal klare å samle seg om en alternativ regjering selv om det stemmes for mistillit mot Johnsons regjering, sier Mustad.

Mulige veier

Parlamentet har følgende muligheter til å forsøke å hindre en «no deal»:

* Lovgivning

«No deal»-motstandere vil tirsdag be speaker i Underhuset om en ekstraordinær debatt der de stemmer for et lovvedtak for å utsette brexit. Denne lovgivningen må være helt «vanntett» dersom den ikke skal åpne for at Johnson kan overstyre den, skriver The Times i en gjennomgang. Den kan også støte på forsøk på uthaling fra regjeringens side når den kommer til Overhuset. Spørsmålet er uansett om det vil være tid nok for en slik løsning.

* Mistillit

Opposisjonen trenger bare to konservative på laget om den skal lykkes i et mistillitsforslag mot regjeringen. Regjeringens flertall i Underhuset er syltynt: kun én representants overvekt (De konservative pluss det lille nordirske partiet DUP). Rundt 30 konservative representanter sies å være mot en «no deal» – spørsmålet er hvor langt de vil gå. Minst fem av dem skal være beredt til å felle egen regjering som en siste utvei, skriver The Times.

Men selv om det skulle bli flertall for mistillit er det store spørsmålet: Hva da?

Det vil kreve at den brokete forsamlingen som er imot en «no deal» klarer å bli enige om et alternativ. De vil ha 14 dager på seg på å prøve å danne et flertall for en ny regjering. Her oppstår problemet: Jeremy Corbyn ber om at han som opposisjonsleder da leder en tidsbegrenset overgangsregjering. Men konservative og enkelte andre på «anti no-deal»-siden vil ikke støtte en regjering under Corbyn.

De vil heller ha mer nøytrale personer til å lede en samlingsregjering. Veteranene Harriet Harman fra Labour og Ken Clarke fra De konservative er blant dem som kan være spiselige for dem. Spørsmålet er om Corbyn er villig til å la noen andre lede.

– Slik det står nå er det ikke flertall for noen alternativer, og hvis man ikke finner det, vil ballen komme tilbake til Johnson, som kan bestemme datoen for et nyvalg, som han trolig vil legge til november, etter at brexit er gjennomført, sier Jan Erik Mustad.

– Jeg tror ikke noen konservative vil stille seg bak Corbyn-regjering selv om den er tidsbegrenset, og jeg tror heller ikke Corbyn er interessert i å bli dyttet til side til fordel for andre, sier han.

– Vi har sett hvor splittet de er, og Johnson spiller på denne splittelsen. De burde reagert før, burde sett dette komme, mener Mustad.

Politikere på «anti-no deal»-siden insisterer imidlertid at de vil gjøre alt for å lykkes. Om disse kan tas på ordet kan de få det til.

* Stemme for Mays avtale

Om Boris Johnson fortsatt sitter når parlamentet åpnes igjen 14. oktober, og det ikke er noen ny avtale med EU på plass, kan den tidligere nedstemte utmeldingsavtalen som ble forhandlet fram mellom EU og Storbritannia under Theresa May bringes på bordet igjen, skriver The Times. Om alternativet er en utmelding uten en avtale få dager senere kan det være at et flertall betrakter Mays avtale som den minste av to onder og stemme for den, lyder resonnementet.

Uakseptabelt

Parallelt pågår det forsøk på å gå rettens vei mot suspenderingen av parlamentet, men dette skal mye til.

Selv britiske eksperter og analytikere er i stuss på hva som vil skje, og til og med hva som kan skje, i dagene som kommer – dette er ukjent terreng i britisk politikk. En av grunnene er at Storbritannia ikke har en formell, skrevet grunnlov, men i stedet har en konstitusjon som er en samling av såkalt ukodet lov.

– Dette gjør at begge leirer nå har hyret eksperter og advokater for å undersøke smutthull og tolke konstitusjonen, sier Mustad.

Mens statsministeren sier han kun vil utføre folkets vilje, siden flertallet stemte for å gå ut av EU i 2016, mener motstanderne at en utmelding uten en avtale aldri ble oppfattet som sannsynlig, fordi det ble lagt vekt på at det ville bli skaffet en god avtale.

RIS OG ROS: Statsminister Boris Johnson har møtt sterke reaksjoner, men fra tilhengerne får han ros. FOTO: NTB SCANPIX

Statsminister Boris Johnson. Foto: NTB scanpix

Britisk presse er delt i reaksjonene etter suspenderingen. En del konservativ-vennlig presse mener Johnson gjør det eneste riktige ved å forsøke å endelig gjennomføre brexit, mens andre mener Johnson utviser forakt for demokratiet og parlamentet.

En meningsmåling fra YouGov gjennomført umiddelbart etter hendelsene onsdag viser at kun 27 prosent mener Johnsons manøver er akseptabel, mens 47 prosent mener den er uakseptabel og 26 prosent er usikre.

Et slag for De konservative kom da partiets leder i Skottland, Ruth Davidson, annonserte at hun trekker seg – av familiære hensyn, men det stilles spørsmål ved timingen, all den tid Davidson var sterkt imot Johnsons brexit-politikk.

Les også: - Vi må ha en plan,og vi må implementere den nå