Nesten halvparten av barna som globalt ikke går på skole, mister skolegang på grunn av krig og konflikt. Sør-Sudan er ekstremt hardt rammet. Disse barna fra Sør-Sudan får undervisning på skole i flyktningleiren Bidi Bidi i Uganda.

Nå går det feil vei igjen

Den gode trenden globalt har snudd – nå er det igjen færre som går på skole. I krigsherjede Sør-Sudan er det kritisk: kun en av fire kan lese og skrive.

 

Det har vært en av suksesshistoriene i globalt utviklingsarbeid over tid: Stadig flere barn har begynt på skolen. I 1990 var det 104 millioner barn som ikke gikk på skolen. I 2011 var tallet nede i 59 millioner.

Nå har utviklingen snudd: 61 millioner barn går ikke på skolen, ifølge UNICEF.

Krig

– Krig og konflikt over lang tid er en betydelig årsak til den negative utviklingen, i tillegg til fattigdom og naturkatastrofer som for eksempel jordskjelv, orkaner og tørke, sier Helene Sandbu Ryeng i UNICEF.

TV-aksjonen i morgen går til Unicefs arbeid for utdanning for barn rammet av krig og konflikt.

Nesten halvparten av barna som ikke går på skolen, 27 millioner, har falt ut på grunn av nettopp krig og konflikt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kun en av fire

Sør-Sudan er et av landene som har erfart hva langvarig krig og konflikt gjør med hele generasjoner av barn og unge som vokser opp. Bare litt mer enn en av fire (27 prosent) av befolkningen over 15 år kan lese og skrive.

– Sør-Sudan er kanskje det landet som trenger hjelpen aller mest. Halvparten av barna der er ute av skolen. Behovet der er betraktelig større enn for eksempel Syria, sier Ryeng til Dagsavisen.

Sør-Sudan har vært gjennom flere tiår med krig. Fra 1983 til 2005 var det borgerkrig mellom sentralregjeringen i Sudan og frigjøringsgeriljaen SPLA i sør, som ønsket et eget land for Sør-Sudan, som da var en del av Sudan.

I 2011 fikk Sør-Sudan sin etterlengtede frihet; det ble et selvstendig land. Håpet og optimismen var stor. To år senere, i 2013, brøt det ut væpnet konflikt mellom de to største folkegruppene i landet, dinkaer og nuere, som egentlig bunnet i en politisk konflikt mellom president Salva Kiir og daværende visepresident Riek Machar.

Krigen har sendt 3.5 millioner mennesker på flukt – noe som vanskeliggjør forholdene for skolegang betraktelig i et land som knapt hadde fungerende skoler fra før.

Verre for yngre

– Både tidligere og den nåværende krigen er årsak til at så få har fått skolegang. Godt voksne mennesker i Sør-Sudan har jevnt over bedre lese- og skriveferdigheter enn de yngre. Sør-Sudan har nå flere generasjoner som har gått glipp av utdanning, sier Ryeng, og påpeker at det igjen vil påvirke neste generasjon når de som vokser opp ikke får utdanning.

– Når så få kan lese og skrive påvirker det et helt samfunn. Folk kan ikke lese aviser, plakater og informasjon. Og voksengenerasjonen vil ikke kunne hjelpe sine egne barn, sier Ryeng.

Optimismen fra selvstendigheten i 2011 er erstattet med en desperat situasjon for sørsudanere.

– Det er ingen tvil om at konflikten er ekstremt ødeleggende for mulighetene til å gå på skole. Konflikten gjør det vanskelig å lage langsiktige planer: de som gikk på en skole i går, er ikke der lenger dagen etter. Vi må konstant respondere på konflikten og befolkningsforflytningene som følger, sier Ryeng.

Mange flyktninger og internt fordrevne bor i FN-leirer. Der blir det satt opp skoler som blir relativt permanente, og det er mulig å legge ganske langsiktige planer fordi befolkningen er relativt stabil. Verre er det i områder som er rammet av konflikten. I tillegg til at folk må flykte, blir skolebygg brukt direkte i krigen; de blir satt i brann, ødelagt og brukt som base for væpnede grupper.

– Da gjelder det å være kreativ. Om vi må sette opp en skole under et mangotre i mangel på skolebygg, gjør vi det, sier Ryeng.

Tusenårsmålet for utdanning var å få alle barn på skole. Målet ble ikke nådd, men over ni av ti barn fikk skoleplass globalt. Tusenårsmålene for utvikling ble avsluttet i 2015. Nå er de erstattet av såkalte bærekraftsmål, som er flere og bredere, men ikke like målbare. Bærekraftsmål nummer fire er å sikre at alle får kvalitetsutdanning.

– De barna og unge vi møter har en enorm vilje til å skaffe seg utdanning. Det har ikke noe Nav, ikke det samme sikkerhetsnettet som her i Norge, og vet at utdanning er viktigste byggesteinen i livet, sier Ryeng.