Sør-Sudans president Salva Kiir skrev omsider under fredsavtalen i går, etter sterkt press. Men veien er lang til fred i Sør-Sudan. FOTO: CHARLES LOMODONG/NTB SCANPIX

– Nå eller aldri for Sør-Sudan

Undertegningen av fredsavtalen i Sør-Sudan er det beste håpet siden krigsutbruddet for snart to år siden.

Det mener Sør-Sudan-forsker Øystein Rolandsen, som i går satt i salen i Sør-Sudans hovedstad Juba da president Salva Kiir endelig underskrev fredsavtalen for Sør-Sudan.

– Dette er et lite skritt i riktig retning, men ennå er det en lang og komplisert vei framover, med mange potensielle kriser, sier Rolandsen på telefon.

I Freedom Hall i Juba hadde han og andre sittet i timevis i påvente av at alt skulle bli klart.

Avtalen kommer på plass idet den ferske staten Sør-Sudan er i ferd med å synke stadig lenger inn i en humanitær katastrofe, blant annet på grunn av grusomme voldshandlinger mot sivilbefolkningen over lang tid.

LES OGSÅ: Jubilant i krise

Utenfor kontroll

Signeringen av avtalen satt svært langt inne: Opprørsleder Riek Machar skrev under i forrige uke, men president Salva Kiir nølte svært lenge. I går underskrev han, men med «reservasjoner».

Fortsatt råder det sterk tvil om partene i krigen faktisk vil overholde fredsavtalen. En rekke ulike fraksjoner med egne agendaer deltar på begge sider, og ikke alle kontrolleres enkelt fra toppen.

– Først gjenstår det å se om det faktisk blir en våpenstillstand. Selv om det skulle være vilje til fred hos de to lederne, er det stor fare for at de ikke har kontroll over de væpnede gruppene som støtter dem. Disse gruppene kan gjøre ting på egen hånd som saboterer fredsavtalen, sier Rolandsen.

Det samme peker generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp på.

– Avtalen er helt nødvendig for at utviklingen snus i riktig retning, men ikke tilstrekkelig. Halvparten av dem som står for voldshandlingene er utenfor kontrollen til Salva Kiir og Riek Machar. Det er mange krigsherrer med ulike interesser, og disse må også inn i denne prosessen. Det vil kreve omfattende diplomati fra Machar og Kiir å få dem med, og investeringer i lokal dialog, sier Tørres til Dagsavisen.

Hun var selv nettopp i Sør-Sudan, der Norsk Folkehjelp har vært sterkt engasjert i snart 30 år.

– Det inntrykket jeg fikk der da var at dette kan gå rett til helvete om ingenting gjøres. Faren er total fragmentering og oppsplitting av landet, der ulike aktører kjemper om makten i ulike områder, som i Somalia på 1990-tallet, advarer Tørres.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Oljeprisen katastrofal

Den pågående væpnede konflikten startet som en politisk strid i desember 2013, bare to og et halvt år etter at Sør-Sudan ble en selvstendig stat. Riek Machar var da visepresident under Salva Kiir, men fikk sparken etter en langvarig maktkamp.

Det som startet som en politisk konflikt ble raskt en voldelig konflikt mellom en rekke væpnende grupper på bakken. Rapporter forteller om grusomme drap og voldtekter, og begge sider står bak overgrepene, ifølge en nylig rapport fra Human Rights Watch.

Flere faktorer var trolig årsaken til at Kiir omsider gikk med på å signere avtalen.

– Den økonomiske situasjonen er blitt stadig vanskeligere, og Salva Kiir har opplevd avskallinger fra regjeringen. Men viktigst av alt nå var nok presset fra nabolandene, særlig Uganda og Sudan, og delvis også Etiopia og Kenya. Regjeringen i Sør-Sudans legitimitet er avhengig av anerkjennelsen fra nabolandene, og trusselen om at den trekkes var nok svært viktig, sier Rolandsen.

Liv Tørres tror presset fra USA og FN og trusselen om internasjonale sanksjoner har vært svært viktig. Sør-Sudan er ekstremt presset økonomisk, særlig på grunn av den lave oljeprisen.

– I Sør-Sudan har den lave prisen allerede gitt en katastrofal situasjon. Oljen er Sør-Sudans eneste inntektskilde, og den lave prisen kombinert med Sør-Sudans utgifter til Sudan for å få oljen ut gjennom Sudan, gjør at Sør-Sudan sitter igjen med nesten ingenting, sier Tørres.

Les kommenatr på Nyemeninger.no

Juba omstridt

Et av stridspunktene rundt avtalen har dreid seg om at hovedstaden Juba skal være en såkalt demilitarisert sone, noe regjeringen i Sør-Sudan har vært svært skeptisk til, siden den ikke vil gi fra seg militær kontroll over byen.

– Kompromisset som er lagt fram siden er veldig uklart, men det dreier seg om et utvannet versjon. Mye tyder uansett på at det er opprørssiden som har strukket seg lengst totalt, sier Øystein Rolandsen.

Avtalen innebærer blant annet full stans av alle militære kamper, og at en overgangsregjering der partene deler makt skal etableres og styre i 30 måneder, før det skal holdes nye valg. Regjeringen skal ha klart flertall i sju av ti delstater, men i delstatene Jonglei, Unity og Upper Nile, som er blant områdene med mest konflikt, skal fordelingen være omtrent jevn.