– Muslimsk underklasse

INTERVJUET

Hvem: Thomas Hegghammer, terrorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt

Hva: Har undersøkt sammenhengen mellom innvandring og radikalisering

– Fellesnevneren for de fleste radikaliserte i Europa er at de skårer lavt på alle indikatorer, og er sosioøkonomisk lavtpresterende, sier forsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Om man skal hindre radikalisering blant de mange nyankomne flyktningene i Europa, må det omfattende forebyggende arbeid til, påpeker Hegghammer.

– Norge har gjort mye riktig i integreringsarbeidet, ved å få folk i arbeid og sikre spredt bosetning. Men vi må ikke hvile på laurbærene, sier Hegghammer.

Fattigdomsfenomen

Hegghammer har det siste halvåret forsket på sammenhengen mellom innvandring og radikalisering. Bakgrunnen er den kraftige økningen i antall flyktninger og migranter som har ankommet Europa de siste par år.

– Det er svært sjelden nyankomne flyktninger er involvert i terrorvirksomhet. Radikalisering tar tid, som regel mellom fem og 15 år og i gjennomsnitt rundt sju-åtte år, konkluderer Hegghammer.

– Jeg tror likevel det er risikabelt å anta at fordi flyktningene er sårbare, er risikoen for radikalisering lik null. Man må ha to tanker i hodet samtidig: At den store majoriteten flyktninger ikke utgjør noen radikaliseringsfare, men at noen få kan gjøre det på sikt, sier Hegghammer i et intervju med Dagsavisen.

På den nasjonale konferansen mot radikalisering og voldelig ekstremisme i Oslo nylig la han fram hovedtrekk i europeisk jihadisme. Dette er noen av funnene:

* Europeisk jihadisme er et fattigdomsfenomen.

* 85–95 prosent av Europas jihadister har innvandringsbakgrunn.

* Stor muslimsk befolkning betyr ikke nødvendigvis mye jihadisme.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Få framtidsutsikter

Hegghammer avliver noen myter om radikale islamister i Europa.

– Ressurssterke personer har fått mye oppmerksomhet, gjerne fordi de er ledere og entreprenører i terrornettverk. Men de er i mindretall. De fleste radikaliserte er økonomisk marginaliserte som søker etter en tilhørighet. De har få framtidsutsikter, og har lite å tape på å involvere seg i ekstremisme, sier Hegghammer.

Han understreker at det ikke nødvendigvis er frustrasjon over fattigdommen som leder disse unge mennene inn i ekstremistmiljøer. Årsakene kan både være at de har god tid, og at de har kort sosial avstand til etablerte jihadistmiljøer: det meste av rekrutteringen skjer stort sett i sosiale nettverk, og ikke over internett.

Flere av gjerningsmennene bak store terrorangrep i Europa har vist seg å være personer som har vokst opp i Europa. Det har ført til en oppfatning om at det ofte er andregenerasjons innvandrere som blir radikalisert. Men her er bildet nyansert, påpeker Hegghammer, og viser til 25 kvantitative studier på dette.

– Det stemmer i stor grad i Storbritannia, der bare 30 prosent av de islamistiske terrordømte er førstegenerasjons innvandrere. Men i Spania er hele 95 prosent av de terrordømte førstegenerasjons innvandrere, sier Hegghammer.

Det er heller ikke nødvendigvis slik at landene med størst muslimsk befolkning har det største antall radikaliserte.

– Både Frankrike og Tyskland har en relativt stor muslimsk befolkning. Men mens Frankrike har relativt mye jihadisme, har Tyskland hatt relativt få problemer med dette så langt, påpeker Hegghammer.

Innvandrere som kommer fra regioner med aktive jihadistgrupper er sterkere representert blant radikaliserte enn andre. Det gjelder blant annet innvandrere fra Tsjetsjenia og Algerie.

– Riktig strategi

En internasjonal koalisjon driver militæroperasjoner mot terrorgruppen Den islamske staten (IS) på bakken i Irak og Syria, i forsøk på å svekke gruppen. Flere eksperter har påpekt at når organisasjonen svekkes sentralt, blir det viktigere å utføre eller oppfordre til terrorangrep andre steder, slik at IS kan vise at de fortsatt «er der».

Thomas Hegghammer mener militæroperasjonen mot IS i Syria og Irak både er nødvendig og vil gi resultater på sikt.

– På organisasjonsnivå kan det hende at IS har trappet opp aktiviteten i Europa delvis som en respons på motbøren de har fått på bakken i Syria. Men IS har vært ekstremt anti-vestlig lenge, og ville ha trappet opp en kampanje mot Vesten før eller senere uansett. Vi må ikke glemme at den militære strategien man har valgt har vært veldig forsiktig og avmålt. Det har vært en riktig strategi, mener Hegghammer, som mener IS ville blitt en enda større terrortrussel dersom gruppen hadde blitt enda større.

Han mener likevel det likevel er helt urealistisk å tro at IS blir borte.

– IS blir ikke fjernet. Statsstrukturen blir kanskje borte, men organisasjonen vil bare trekke seg tilbake og bli et urbant terrornettverk som det var før. IS-bevegelsen vil være der i mange år framover. De har veldig gode overlevelsesmuligheter i Irak, sier Hegghammer.

Ikke lettere

IS har under Syria-krigen fått vokse kraftig, og Syrias geografiske nærhet til Europa har ført til et langt større antall fremmedkrigere fra Europa enn i andre kriger. Men selv en slutt på Syria-krigen vil ikke nødvendigvis dempe radikaliseringen og terrorfaren i Europa, mener Hegghammer.

– Det kommer alltid noe nytt som vil kunne motivere fremtidige personer. Samtidig med Syria-krigen har vi dessuten sett en enorm utvikling på internett og sosiale medier. Er det krigen eller teknologien som har ført til en økning av fremmedkrigere? Det vet vi ikke, sier Hegghammer.

Oppskriften mot økt radikalisering er derfor å følge nøye med på ekstremistnettverk, og ikke minst gjøre alt for å sikre en god integrering. Mange av dem som kommer har lav utdannelse og kommer til et samfunn som er fremmed for dem, i en tid der jihadistnettverkene har vokst seg sterke i deler av Europa.

– Det er ingen grunn til å tro at det blir noe lettere for personene som kom til Europa i 2015 enn for migranter som er kommet før. Det er derfor integrering er så viktig, sier Thomas Hegghammer.