Mursi-rettssak splitter Egypt

EGYPT: Da Egypts avsatte president Mohamed Mursi i går ble fløyet vekk fra rettssalen og tilbake til fengselet, kunne han se titusener i gatene under ham som ville ha ham fri. Militæret og islamistene er på kollisjonskurs.

HAIFA (Dagsavisen): I går begynte rettssaken mot Mursi, som er tiltalt for å oppfordre til drap på politiske motstandere under en demonstrasjon i desember. Fire måneder etter kuppet mot ham er Egypt fremdeles dypt splittet. I gatene sloss i går pro- og anti-Mursi-demonstranter. Stort roligere var det ikke i inne i rettssalen.

- Kan tiltalte si sitt navn, spurte dommer Ahmed Sabry Youssef.

- Jeg er Dr. Mohamed Mursi, republikkens president. Jeg er Egypts legitime president, svarte fangen fra tiltalebenken.

Mursi hadde nektet å ta på seg fangeuniformen og krevde å få gå i sivile klær. Han sa at han ikke anerkjenner rettens legitimitet.

Mursi var ikke sett offentlig siden kuppet i juli, og i går var det kun et kort videoopptak godkjent av det statlige fjernsynet som fikk komme ut. Men raskt lekket det ut til supporterne utenfor at Mursi hadde ledet de andre medtiltalte i en bønn fra tiltalebenken. De 14 tiltalte islamistene skal også ha ropt «ned med militærstyret», ifølge statskontrollerte egyptiske medier.

 

Undertrykking

På mange måter kjemper Det muslimske brorskapet nå en kamp for å holde hodet over vann. Tusener av islamister er allerede kastet i fengsel. Generalene som nå igjen styrer landet, viser ikke tegn til å ville lette presset. Selv om de lover nye og frie valg i løpet av få måneder, er de politiske frihetene blitt sterkt begrenset.

I går våget likevel flere titusener tilhengere seg ut i gatene for å protestere.

- Brødrene vil komme tilbake, skrek demonstranter utenfor Kairos Høyesterett, og siktet til brorskapet.

Også deres motstandere sto klare, og det kom til regelrette slåsskamper i sentrum av storbyen. Myndighetene brukte pansrede kjøretøy og tåregass for å holde gruppene fra hverandre. Hele 20.000 soldater var utkalt for å ta seg av demonstrantene.

Et avgjørende spørsmål i dag blir maktforholdet mellom gruppene. Siden landet verken er fritt eller demokratisk, er pålitelige meningsmålinger vanskelige å finne. Likevel ser en indikasjoner på at brorskapet har tapt store deler av grasrotsstøtten det nøt i tiår. Siden bevegelsen ble etablert på 20-tallet, har islamistene forsøkt å vinne makten. Men så, bare i løpet av ett år med vanstyre, greide Mursi og hans menn regelrett å skremme millioner av egyptere over i motstandernes rekker. Motstanderne hevder nå at islamistene forkastet sin rett til å styre Egypt idet de tok landet i mer fundamentalistisk og antidemokratisk retning.

 

Nedtur for islamistene

Tilgjengelige tall er ikke optimistisk lesning for islamistene. I parlamentsvalget i 2012 lyktes islamistene stort: Brorskapet vant 37 prosent av stemmene, mens al-Nour-koalisjonen, en mer ekstrem islamistisk bevegelse, vant ytterligere 27 prosent, slik at hele 64 prosent av egypterne valgte et klart islamistisk alternativ.

Men så gikk det nedover. Få måneder senere, i presidentvalget, fikk Mursi kun 25 prosent av stemmene i første runde og 52 prosent i andre runde. Det var et heller magert resultat når hans eneste motkandidat var en alliert av avsatte diktator Mubarak, som fikk 48 prosent av stemmene.

Splittelsen til tross er likevel ikke Egypt som andre land i regionen, som Syria og Irak som rives i stykker på grunn av sin indre etniske og religiøse splittelse.

Siden kuppet har imidlertid det nye militærregimet forsøkt å skape et alternativ til islamismen - i form av en ny nasjonalisme. Og kanskje har de foreløpig lyktes. I helgen ble et populært satirisk fjernsynsprogram tatt av luften kun fordi den kjente komikeren Bassem Yousef latterliggjorde militærstyret. Ifølge en måling skal hele 44 prosent av egypterne ha sagt at hæren ikke må kritiseres.

 

Ensretting

Militærregimet tar også andre skritt for å skape ensretting. Imamene i landets moskeer må fra nå av være godkjent av myndighetene. Og ingen moské på mindre enn 80 kvadratmeter får lenger være virksom. Generalene tillater ikke det selv eks-president Mubarak tillot - at moskeene var et slags politisk friareal for islamistene. Om generalene vil lykkes, er uklart. I mange tiår ble den arabiske grasrota anklaget for å være politisk passiv, men i snart tre år har det kokt over hele Midtøsten.

Om de vil lykkes vil også være avhengig av økonomien. Hvis ikke levestandarden øker for det brede sjikt, vil også tålmodigheten med de nye-gamle makthaverne tæres på. Men likevel er nå hæren der den ønsker å være. For til slutt ble også Mubarak en trussel mot generalene da han ville utnevne sin sønn Gamal, og ikke en general, til sin etterfølger. Nå har generalene gjenetablert det gamle militærregimet.

Etter gårsdagens rettsmøte ble Mursi flydd til et nytt fengsel - i fjerne Alexandria. Mursi risikerer dødsstraff for drapsanklagene. Før revolusjonen i 2011 satt Mursi i fengsel, så ble han president for ett år, og nå er han tilbake i fengsel. Klemt mellom islamistene og generalene, rakk heller ikke det egyptiske folket å være fritt lenge.

roger.hercz@dagsavisen.no