Østerrike har vært forskånet for den økonomiske krisen i Europa, men nå dabber veksten av og arbeidsledigheten stiger. Kansler Werner Faymann (til høyre) frykter nå for landets økonomi om sanksjonene mot Russland fortsetter. Her sammen med Tsjekkia og Slovakias statsledere som også har ytret seg kritiske til følgene av sanksjonene for egen økonomi. FOTO: RADEK MICA/NTB SCANPIX

Murring mot sanksjonene i EU

EU står samlet bak sanksjonene mot Russland, men det er land som murrer.

Tre uker etter at våpenhvilen for Ukraina ble undertegnet i Minsk, fortsetter kampene i Donbass-regionen øst i landet for full styrke. Det har sparket i gang en ny runde med heftige diskusjoner om de vestlige sanksjonene mot Russland.

Denne uka ble EU-topplederne og USA, enige om at sanksjonene fortsetter helt til fredsavtalen er satt i verk i praksis og Russland trekker seg ut av Øst-Ukraina.

På USAs initiativ truer også USA og EU med at det kan komme enda kraftigere sanksjoner mot Russland om konflikten trappes opp, eller om opprørere forsøker å vinne nye landområder.

– Lederne er enige om at alle alvorlige brudd på våpenhvilen fra de russiskstøttede opprørerne vil føre til alvorlige nye sanksjoner, sa talsperson for statsminister David Cameron, etter en telefonkonferanse med de andre vestlige topplederne onsdag.

Rammer ikke likt

– Det er viktig at EU og NATO fortsetter å stå samlet i reaksjonene mot Russland, sa forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide på et møte hos Civita onsdag.

Så langt har EU-landene greid å bli enige, men jo lenger sanksjonene varer desto større blir kostnadene også for de europeiske landene, og kostnadene er langt fra jevnt fordelt. Bak fasaden av enighet er derfor utvidede sanksjoner et heftig debattema i EU.

Det er de landene som handler mest med Russland som blir hardest rammet. Ifølge en oversikt fra den utenrikspolitiske tenketanken ECFR er Tyskland på klar førsteplass, deretter følger Nederland, Italia og Polen.

Har fått nok

Som et svar på de europeiske sanksjonene har Russland stanset all import av matvarer fra Europa. Dette rammer særlig små og også kriserammede land, som Litauen, Polen, Finland, Hellas og Spania.

Østerrike er blant dem som nå begynner å bli utålmodige med sanksjonene.

– Vi tror ikke noe på at sanksjonene vil føre til den politiske løsningen vi alle håper på, sier Walter Koren, leder for Den østerrikske eksportorganisasjonen, til den tyske mediekanalen Deutsche Welle.

En fersk studie fra Instituttet for økonomisk forskning (WIFO) slår fast at Østerrike kan tape så mye som 45.000 jobber og 25 milliarder kroner (2,9 mrd. euro) om handelskrigen fortsetter og sanksjonene utvides.

Også Østerrikes kansler Werner Faymann har vært åpent kritisk:

– Jeg kan ikke støtte euforien i EU over hvor vellykkede sanksjonene mot Russland har vært. Jeg forstår ikke hvorfor vi bør være fornøyde med at den russiske økonomien kollapser, sa han til avisen Österreich i desember.

Også Tsjekkia, Ungarn og Slovakia er med på sanksjonsregimet, men har uttrykt misnøye mot dem offentlig. Den polske dagsavisen Rzeczpospolita hevdet tidligere denne uka at to tsjekkiske selskaper har eksportert våpen til Russland, til tross for eksportforbudet EU-landene iverksatte 1. august i fjor. Tsjekkiske myndigheter benekter at de har brutt våpenembargoen, skriver nettstedet EU Observer.

Polen er blant de ivrigste forkjemperne for strengere reaksjoner overfor president Putin og Russland.