Mubarak gjør narr av brorskapet

JAFFA (Dagsavisen): I et av opptakene, som skal ha blitt gjort i det stille av hans private lege, sitter Mubarak sammen med noen gode venner og ler. De snakker om løst og fast, om Det muslimske brorskapet, og om USA og den skjebnesvangre perioden i januar 2011.

- Jeg følte at revolusjonen var på vei, sier plutselig Mubarak.

Ifølge den avsatte presidenten, begynte USA arbeidet med å fjerne ham allerede i 2005. Og det til tross for at han selv planla å trekke seg fra politikken i 2011, sier han.

Dette ifølge lydopptaket som er blitt offentliggjort i avisen Alyoum.

I en annen del av lydopptaket latterliggjør Mubarak Det muslimske brorskapet for sin manglende erfaring, og for å ha utfordret både militæret, politiet og folket på en gang. Kanskje har Mubarak grunn til å smile: I dag er han i det som ser ut til å være en koselig «husarrest», mens den folkevalgte presidenten, Mohamed Mursi, er i fengsel.

Generalene, som igjen har overtatt makten, fortsetter å arrestere islamister. Sistemann til å bli fengslet er Gehad el-Haddad, talsmann for brorskapet. Han og en lokal guvernør skjulte seg i en leilighet i Kairos Nasr City da sikkerhetsstyrker plutselig dukket opp ved døra. Fra sitt skjulested hadde el-Haddad tvitret informasjon om de stadig nye demonstrasjonene og protestmarsjene mot kuppet.

Veikartet

USA, som før kuppet pleiet et stadig nærere forhold til Mursi og Det muslimske brorskapet, appellerte tidligere i uka til Egypts nye makthavere om å implementere det såkalte «politiske veikartet», som er ment å kulminere i nye valg og en ny grunnlov. USAs forsvarsminister, Chuck Hagel, ringte general Abdel Fattah al-Sisi, den virkelige sjefen i Egypt, og ba ham instruere den midlertidige regjeringen om å fremme de såkalte reformene.

I mellomtida fortsetter også diskusjonene om hvilken politisk styreform Egypt nå bør omfavne. Ifølge Mohamad Abdel-Aziz, som er medlem av grunnlovsrådet som skal debattere spørsmålet, vurderes nå et system som vil sikre en deling av statsmakten. Ennå skal Egypt, ifølge planen, ha en president, men denne gangen med mer begrenset makt.

- Vi ønsker et system som vil sikre at vi ikke får en ny diktator eller et autoritært parlament, sa Abdel-Aziz til avisen al Ahram.

Abdel-Aziz var også del av Tamarod-bevegelsen, som satte i gang en enorm underskriftskampanje mot Mursi, som til sjuende og sist endte med de store gateprotestene i juli.

Ennå er ingen endelig dato satt for nyvalg, og i stedet blir stadig flere journalister og kritikere kastet i fengsel. Og det er generalene, og ikke presidenten, som utgjør ryggraden i det egyptiske statsapparatet.

Truet

Islamistene i brorskapet, som i 2011 så ut til å skulle lede hele Midtøsten inn i en ny og mer fundamentalistisk epoke, kjemper nå i stedet for sin egen overlevelse. Brorskapets aktivister, som allerede har levd storparten av sine liv under jorden, har vært igjennom vanskelige perioder før, som da ekspresident Anwar Sadat ble drept i 1981. Men denne gangen ser militærregimet ut til å nyte støtte fra bredere sjikt i befolkningen, og islamistenes raske fall blir dermed uten sidestykke i deres mangeårige dramatiske historie.

Hvis brorskapet igjen blir stående utenfor den politiske prosessen, et sannsynlig utfall etter generalenes omfattende forfølgelse av bevegelsen, vil også store deler av den egyptiske befolkningen bli værende uten politisk representasjon. Mer enn 1.000 egyptere er allerede blitt drept siden kuppet, og ennå opprettholder regimet et strengt portforbud ved kveldstid i Kairo, en by med mer enn 18 millioner innbyggere.

Svekker islamistene

Ikke bare taper økonomien sårt trengte pengesummer på grunn av portforbudet, opp til 350 millioner dollar bare på en måned, ifølge et anslag. Regimet bruker også portforbudet til å slå hardere ned på islamistene. I forrige uke ble fire brorskapsaktivister dømt til tre års fengsel. Deres eneste forbrytelse: Å demonstrere på kveldstid. Generalene er trolig klar over at de ikke vil kunne eliminere brorskapet. Men de ser ut til å lykkes i å svekke islamistenes organisasjonsevne, som var avgjørende for deres valgseire etter revolusjonen. En kort sms-dialog mellom nyhetskanalen Al-Jazeera og en islamist i sitt skjulested illustrerer kanskje mer enn noe annet den nye epoken: «Selvfølgelig er jeg ikke redd», skrev brorskapsaktivisten. Så la han til: «Men jeg må holde en lav profil nå. Vær snill å fjerne denne beskjeden etter at du har lest den.»