Verden

Motstand fra alle kanter

Verdens største handelsavtale møter motstand fra både høyre og venstre i amerikansk politikk.

NEW YORK (Dagsavisen): Etter nær åtte år med forhandlinger, erklærte USAs president Barack Obama triumferende denne uka at verdens største frihandelsavtale TPP var i boks.

Men det er mange steg igjen før avtalen mellom tre land i Nord-Amerika og ni stater i Asia og Stillehavsområdet kan trå i kraft. Blant annet må avtalen godkjennes i Den amerikanske kongressen, der motstanden er stor. Det er den også i flere av avtalelandene.

Sanders nei

Barack Obama må regne med opposisjon både fra venstresiden i eget parti, og fra skeptiske republikanere. Kongressen skal behandle avtalen om rundt fire måneder, ifølge The Nation.

Den venstreorienterte demokratiske presidentkandidaten og senatoren Bernie Sanders lover å slåss med nebb og klør mot avtalen som han kaller farlig og skandaløs.

– Wall Street og store selskaper har vunnet igjen, sa Sanders i en uttalelse mandag.

«Dårlig deal»

Bernie Sanders rake motsetning, kjendismilliardæren og republikanernes presidentkandidat Donald Trump, hytter også neven mot frihandelsavtalen:

– Inkompetansen til den sittende administrasjonen er helt utrolig. TPP er en forferdelig dårlig deal, skriver Trump på Twitter.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Krass kritikk

Avtaleteksten til det som vil bli verdens mest omfattende handelsavtale er ikke gjort offentlig ennå, noe som har ført til krass kritikk fra blant annet USAs største fagforeninger. Men flere detaljer er klare.

På flere områder blir handelen litt mer åpen, ved fjerning av toll og importavgifter. USA har for eksempel gått med på å fjerne importavgiften på 2,5 prosent på japanskproduserte biler de neste 25 årene, mens Japan øker importkvotene av smør, ris, kjøtt og hvete fra alle land som er del av avtalen. Canada vil måtte åpne opp markedet for meieriprodukter med 3,25 prosent.

LES OGSÅ: «The Trump» holder koken

Rigide regler

Avtalen handler ikke om frihandel, påpeker nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz. I en kommentar til avtalen beskriver han hvordan den er et svar på store selskapers interesser, og at for eksempel de rigide reglene for såkalte immaterielle rettigheter neppe vil føre til økt innovasjon eller bedre tilgang til legemidler.

Hemmelighold

– Dette er ikke fri handel. Det er en administrert handelsavtale, skriver Stiglitz.

Roland Zullo, forsker på arbeidsliv ved Universitetet i Michigan, sier alt hemmeligholdet har gjort USAs fagforeninger skeptiske. De minnes NAFTA, frihandelsavtalen USA, Mexico og Canada inngikk for 21 år siden. I Michigan mistet over 100.000 amerikanske bilfabrikkarbeidere jobben etter at NAFTA trådte i kraft.

Frykter reprise

– Fagforeningene husker godt hva som skjedde med NAFTA. Avtalen ga selskaper mulighet til å underkjenne statenes forsøk på å begrense selskapers makt. Dette frykter mange vil skje igjen med TPP, sier Roland Zullo til Dagsavisen.

TPP inkluderer minimumsstandarder på flere områder, som miljøtiltak og arbeidsrettigheter. De er ikke gode nok, mener kritikerne.

Derfor vil Obama ha avtale

Amerikanske myndigheter sier de forventer høyere økonomisk vekst, mer åpenhet, og bedre standarder for mijø og arbeider­rettigheter. Avtalen vil åpne opp nye mark­eder for amerikanske be­drifter.

Med USA, Mexico, Canada og ni asiatiske land, inkludert Japan, omfatter avtalen 40 prosent av verdenshandelen.

Avtalen forplikter alle landene som signerer til å følge standardene til ILO,  verdens arbeidsorganisasjon. Det betyr blant annet forbud mot barnearbeid, en sikret minstelønn og et maksium antall timer per uke.

Avtalen vil  fungere som en motvekt mot Kinas dominans i regionen.

– Med denne avtalen er de vi, heller enn land som Kina, som lager reglene for den globale økonomien, sier Obama.

For Barack Obama vil det bli en viktig handelspolitisk seier hvis han klarer å hale i land avtalen før han går av om et drøyt år.

Derfor er motstanden stor

Forhandlingene rundt det såkalte Trans-Pacific Partnership (TPP) har vært preget av stort hemmelighold. Den fulle avtaleteksten er fortsatt ikke offentliggjort.

Ifølge den amerikanske paraplyorganisasjonen for fagforeningen AFL-CIO vil avtalen bidra til å senke allerede lave standarder for amerikanske arbeidere. De frykter konkurransen fra lavprisland som Vietnam og andre asiatiske land vil utkonkurrere amerikansk-lagde produkter.

I flere av utviklingslandene som omfattes av avtalen, frykter man å bli overkjørt av de sterkere økonomiene som USA og Canada.

Det blir vanskeligere å beskytte egen industri og markeder, fordi avtalen krever lavere tariffer og åpnere markeder.

Avtalen begrenser nasjonale myndigheters handlingsrom når det kommer til regulering av utenlandske investeringer, og gjør det lettere for selskaper å saksøke nasjonalstater.

Kreftpasienter i USA frykter medisinene vil bli dyrere, fordi legemiddelselskaper har fått lov til å forlenge monopolene på nye medisiner, trolig med mellom fem og åtte år.

Mer fra Dagsavisen