Møtes med knallhard kritikk

JAFFA (Dagsavisen): Sist ute er amerikanske og europeiske talsmenn, noen av dem anonymiserte, som gikk ut i pressen og regelrett advarte Netanyahu mot å gå for langt.

– De røde linjene for oss er ikke bare bosettingene, formante en EU-diplomat til Reuters.

– Når en ser de nye lovene regjeringen planlegger, blir dette bekymringsfullt. Slike ting ser en vanligvis i Russland, sa diplomaten.

Blant annet planlegger den neste regjeringen å gjøre det vanskeligere for lokale menneskerettighetsorganisasjoner å innhente pengestøtte i utlandet. En annen kampsak vil være å begrense landets høyesterett, som tidligere har forkastet lovforslag fordi de enten var antidemokratiske eller rasistiske.

USA skuffet

Etter EUs advarsler kom amerikanerne. Israel hadde knapt rukket å annonsere byggingen av nye 900 leiligheter i okkuperte Øst-Jerusalem før Washington gikk hardt ut mot sin allierte i Israel. Og kritikken var ikke skjult bak anonymiserte uttalelser.

– Dette er skuffende, tordnet diplomaten Jeff Rathke, som er talsperson for utenriksminister John Kerry.

– Israels ledere sier de er forpliktet til en tostatsløsning, og da trenger vi å se denne forpliktelsen i handling, la han til. Dette var ikke tilfeldige ord. Før valget sa nemlig Netanyahu, for å vinne støtte fra de høyreekstreme, at noen palestinsk stat aldri ville bli etablert så lenge han var statsminister.

Etter valget modererte han utsagnet og hevdet at han var blitt misforstått. Men uttalelsen vekket sinne i Vesten, og Netanyahu blir i dag avkrevd bevis på sin forpliktelse. Netanyahu har allerede styrt Israel i snart ni år nå uten at etableringen av en slik palestinsk stat kom noe nærmere.

Toppmøte?

Overraskende nok rapporterte den London-baserte arabiskspråklige avisen al-Quds al-Arabi i helgen at USA nå presser Palestinas president Mahmoud Abbas og Israels Netanyahu til å møtes, enten i Europa eller i USA. Målet skal være å gjenoppta fredsforhandlingene.

Israelsk politikk er imidlertid kronisk uforutsigbar. I desember, da Netanyahu uten forvarsel skrev ut nyvalg, var hans mål å vinne valget for å danne en mer stabil regjeringskoalisjon.

– Jeg vil ikke lenger tolerere en opposisjon på innsiden av regjeringen, sa han da.

Men med den nye koalisjonen er hans regjering støttet av kun 61 av 120 medlemmer av Knesset, det israelske parlamentet. I dag vil Netanyahu måtte danse etter pipen til hvert eneste koalisjonsmedlem. Han vil være svekket som aldri før.

Det som skjedde var at hans utenriksminister Avigdor Lieberman, hans naturlige ideologiske partner, spente beina på ham, politisk sett. I siste liten, rett før koalisjonen var klar, trakk Lieberman seg, og tok sitt parti over i opposisjonens rekker.

Manøveren

Trolig var det hevn. For da valgkampanjen startet i desember, så en plutselig stadige lekkasjer om korrupsjon innad i Liebermans parti. Lieberman mistenker at Netanyahu var kilden. Resultatet ble at mange av Liebermans velgere forsvant over til Netanyahus Likud-parti. Han var også klar over at skulle Netanyahu i de neste månedene greie å bringe Arbeiderpartiet inn i koalisjonen, ville han som utenriksminister, bli den første til å bli ofret.

Den nye koalisjonen har sine egne overraskelser. Landets neste justisminister blir høyreekstreme Ayelet Shaked, som i sin tid var Netanyahus personlige sekretær. Shaked ble persona-non-grata da hun skal ha nektet å utføre personlige ærender for Sara Netanyahu, statsministerens kone. Nå er Shaked tilbake, i stedet som en av toppene i bosetterpartiet HaBeit HaYehudi.

Netanyahus regjering vil uten tvil bli uregjerlig. Det store spørsmålet blir om hvorvidt Yitzhak Herzog og Arbeiderpartiet vil redde ham ved å gå inn i regjeringen. Rent personlig kan Herzog tjene på en høy profil som utenriksminister. Foreløpig sier de nei.

– Netanyahus politikk skader Israel, sier Herzogs nummer to, tidligere utenriksminister Tzipi Livni.

– Netanyahu styrker bare følelsen av at hele verden er imot oss, at vi er et offer, sa hun. Herzog på sin side advarte at «Netanyahus regjering er farlig».