Mohamad og familien er fanget i krigen

Ifølge tyrkiske medier, har president Recep Tayyip Erdogan allerede sendt mer enn 700 stridsvogner over grensen og inn i Syria. Rakettbatterier er utplassert langs grensen, klare til å skyte ned syriske helikoptre og fly som eventuelt skulle nærme seg.

Erdogan, som ikke lenger begrenser kritikken kun til Syrias president Bashar al-Assad, anklager nå åpent også president Vladimir Putins styrker for å angripe sivile i Idlib-provinsen i Syria.

– Russiske styrker og iransk-støttede militser fortsetter å angripe sivile, sa Erdogan etter at også tyrkiske soldater var blitt angrepet i området.

Russland har imidlertid bombet sivile mål i Syria helt siden september 2015, da Moskva aktivt søkte å redde Assads regime fra kollaps. Erdogan, som også har bombet sivile mål i Syria i flere år, har ikke tidligere protestert mot Russlands linje. Det uvanlige er ikke selve bombeangrepene, men heller at dette kommer opp som et stridsspørsmål mellom rivalene.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: Ntb Scanpix

Les mer: Neste fase i Syria-konflikten

USA støtter Tyrkia

Intenst diplomati pågår nå for å hindre en større krig. Tyrkiske diplomater snakker med både russiske og amerikanske utsendinger. Til tross for mange måneder med spenning mellom Tyrkia og USA - spesielt etter at Ankara distanserte seg fra NATO ved å kjøpe russiske våpen - stiller Washington seg nå bak Erdogan. USAs utsending James Jeffrey beskrev 14 drepte tyrkiske soldater som «shahider» - martyrer - en uvanlig beskrivelse fra Washingtons side.

Bare tre kilometer fra frontlinjen og den tyrkiske grensen, står 31-årige Mohamad al-Hason, og ser med egne øyne den enorme opptrappingen. Han og hans familie på to barn er bokstavelig talt innesperret i det som kan bli en formidabel krigsslagmark. Men familien kommer seg ikke lenger noen vei.

Tyrkia har sendt stridsvogner over grensen mot den syriske byen Idlib. Foto: Ghaith Alsayed / NTB scanpix

Inne i krigssonen

– Ja, jeg regner med at det vil bli krig mellom Tyrkia og Syria. Jeg vil at verden skal vite at det er barn og kvinner her som trenger hjelp, ellers vil de dø. Verden skulle bare visst hvor mange det er som lider her, som ikke lenger kan flykte fra krigen, forteller al-Hason til Dagsavisen over en dårlig internett-basert linje.

Opprinnelig er al-Hason fra landsbyen Jabal al-Arbaeen, som ligger lenger sør inne i Idlib. Men da kampene herjet som verst rundt landsbyen flyktet familien nordover. De ville over grensen til Tyrkia. Men Tyrkia stengte grensen, og nå sitter de fast ved frontlinjen - for de våger heller ikke å reise tilbake sørover.

Al-Hason er bitter.

– Hva vet dere om hvordan det er å leve mens bombene faller rundt deg? Det er iskaldt her nå på vinteren. Vi bor i et hus med fem andre familier, men mange andre bor bare i tynne telt. Folk blir syke og fryser ihjel, sier han.

750.000 syrere, folk akkurat som Mohamed, har flyktet fra hjemmene sine i Idlib bare de siste få ukene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lederoppgjør

Men det er ikke skjebnene til sivile syrere som nå avgjør. I stedet ligger eimen av testosteron tungt i luften i diplomatenes møtelokaler. For det som utspiller seg nå er et dramatisk oppgjør mellom statsledere som har bygget sitt lederskap delvis på sitt barske image. Verken Putin eller Erdogan vil blunke først. Og plutselig ser også USA sitt snitt til å lokke Tyrkia nærmere etter at Ankara inntil nylig faktisk mer og mer nærmet seg nettopp Moskva.

Russland anklager Tyrkia for å ha brutt avtaler dem i mellom når det gjelder maktfordelingen i Idlib.

– Tyrkia har ikke gjort det de skulle for å ha løst Idlib-problemet, sa Russlands utenriksminister Sergei Lavrov.

Ekstreme islamister styrer store deler av Idlib, men i stedet for å avvæpne dem, har Tyrkia i mange tilfeller heller gitt dem støtte. USA støtter Tyrkia.

– Vi står ved vår NATO-allierte, skrev utenriksminister Mike Pompeo på Twitter.

Ifølge den London-baserte arabisk-språklige avisen Asharq al-Awsat, skal Russland og Tyrkia lørdag diskutere en ny maktfordelingsavtale om området.

Les mer: Demokratisk håp i Midtøsten

Håpløs

For Mohamed al-Hasonog hans familie blir dette bare et kynisk spill som pågår høyt over deres hoder. Men utfallet vil umiddelbart påvirke dem. De tyrkiske stridsvognene venter like ved. Men al-Hason er mer redd for Syrias president Bashar al-Assad. Da han var student ved universitetet i Aleppo i 2012, våget han å drømme om bedre tider, og deltok i demonstrasjoner mot landets diktator.

– Jeg ble tatt. I et halvt år satt jeg i fengsel og ble torturert. Da jeg kom ut hadde jeg fått flere sykdommer, inkludert Crohns sykdom, men det er ingen legehjelp å få. De fleste legene har flyktet fra landet, sier al-Hason.

Han drømmer ikke lenger om demokrati eller at landet skal få en ny president. En storkrig nærmer seg, og hans eneste drøm nå er å komme seg over grensen, kun tre kilometer unna. Men alle veier er stengt.