Generalsekretær i International Trade Union Confederation, Sharan Burrow mener verdenssamfunnet ikke har noe annet valg enn å forplikte seg til en ambisiøs klimaavtale under toppmøtet i Paris. Denne uka var hun i Oslo for å fremme kampanjen «Ingen jobber på en død planet». FOTO: MARIA CARMEN SIMONSEN

Mobiliserer til klimakamp

Lederen for verdens fagbevegelse, Sharan Burrow, mener verden trenger en ny industriell revolusjon for å sikre framtida mot klimakatastrofe.

– Vi vil se en ambisiøs avtale i Paris, sier Sharan Burrow, generalsekretær i International Trade Union Confederation (ITUC), til Dagsavisen.

I desember i år skal verden igjen samles for å forsøke å bli enige om en ny global klimaavtale i Paris. Burrow mener en samlet, engasjert fagbevegelse er helt avgjørende for å sikre framtidas grønne jobber i et nullutslippssamfunn.

– Vi må omstille hele industrien. Og fagbevegelsen må engasjere seg hvis de vil se investeringer i framtidas jobber, sier Burrow.

Aktiv fagbevegelse

Denne uka var Burrow i Oslo for å fremme ITUCs kampanje «Ingen jobber på en død planet», under klimakonferansen Broen til framtiden og under landsmøtet til El & IT-forbundet.

– Vi har allerede mobilisert flertallet av fagforeningene, sier hun.

Burrow forteller at fagforeningene jobber aktivt opp mot sine regjeringer gjennom lobbyvirksomhet. På toppmøtet i Paris vil de i tillegg vise fram vellykkede klimaprosjekter fra industrien for å vise at det er mulig og nødvendig å satse på en miljøvennlig industri om togradersmålet skal nås.

FNs Klimapanel har beregnet at to grader temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare.

Burrow mener arbeiderne må kreve å få se konkrete klimaplaner fra sine egne bedrifter.

– Det er nødvendig med en strukturell forandring i hele økonomien, tilsvarende den industrielle revolusjonen. Fagbevegelsen ønsker å være med å skape denne forandringen, og vi krever derfor et sete ved bordet under klimaforhandlingene, sier hun.

En ansvarsforsømmelse

I 2013 marsjerte Burrow ut av klimatoppmøtet i Warszawa i protest mot det hun mente var et tilbakesteg i forhandlingene.

– Det var en sjokkerende ansvarsforsømmelse.

Ifølge Burrow gjemte topplederne seg bak en argumentasjon om at den internasjonale økonomiske krisen var viktigere enn klima. Hun mener verden ikke er rustet for klimakatastrofen som vil inntreffe dersom ikke verdenssamfunnet reagerer raskt.

– 30 millioner mennesker bor mindre enn en halv meter over havoverflaten bare i Bangladesh. Vi kan ruste oss opp og tilpasse oss forandringer, men de 30 millionene, hvor skal de bli av? spør hun, og viser til den allerede store flyktningkrisen i Midtøsten.

– Norske politikere diskuterer nå en klimalov, lik den Storbritannia allerede har. Er det riktig vei å gå?

– Det viser ekte lederskap. Ikke bare overfor befolkningen, men hele verdenssamfunnet, sier Burrow.

En klimalov vil vise folket at landet har en nasjonal plan, noe alle land må ha, ifølge Burrow. Men hun understreker at loven ikke bare må inneholde en forpliktelse om reduksjon i klimagassutslipp, men også konkrete planer om hvordan målene skal nås.

– Tror du vi vil se faktisk handling under klimatoppmøtet i Paris?

– Det må vi. Jeg tror alle politikere som kommer til Paris uten et sterkt engasjement, vil bli utstøtt av verdenssamfunnet, og det bør de bli.