Verden

Mistillit mot May: Slik havnet hun i brexit-uføret

Theresa May stemte selv for å bli i EU – men endte opp med den nær umulige jobben med å ta landet ut. Hvordan havnet May i brexit-uføret?

Bilde 1 av 2

Det totale kaoset rundt brexit toppet seg onsdag, da statsminister Theresa Mays egne partifeller stilte mistillitsforslag mot Mays om leder, etter flere uker med spekulasjoner.

Opprøret rundt May viser en dyp splittelse i regjeringspartiet midt i den vanskeligste tiden på flere tiår i britisk politikk. Landet er i en ytterst vanskelig situasjon.

Hvordan havnet Theresa May her?

Skulle samle partiet

Juli 2016:

– Jeg er lettet over å vunnet støtte fra mine kolleger. Jeg har vunnet støtte fra konservative parlamentsmedlemmer fra venstre og høyre, fra «leavers» og «remainers». Denne avstemningen viser at Det konservative partiet kan komme sammen, og at det under mitt lederskap vil gjøre det.

Dette var Theresa Mays ord da hun akkurat hadde vunnet lederjobben i Det konservative partiet, og dermed statsministerposten.

Folkeavstemningen om EU som nettopp var avholdt hadde ikke gått veien for David Cameron, som hadde tatt initiativet til den.

Dermed hadde han forlatt skuta i et av de mest dramatiske øyeblikk i britisk politikk på flere generasjoner.

Les også: Disse kan ta over om May taper

Ville bli

Theresa May hadde, i likhet med Cameron, gått inn for at Storbritannia skulle bli i EU.

Nå var det hun som skulle ta landet ut. Hun skulle levere en god brexit, og hun skulle forene partiet.

May var nemlig den som sto igjen etter at flere andre kandidater hadde falt fra. Boris Johnson hadde trukket seg på dramatisk vis i siste øyeblikk, da det viste seg at Michael Gove, som til da hadde vært hans nære støttespiller, annonserte at han i stedet ville stille selv – mot Boris Johnson. Goves trekk var et av de mer spektakulære bakholdsangrep man hadde sett.

Men Gove ble straffet i neste runde; han nådde ikke opp.

Theresa May sto igjen som den naturlige vinner. Hun hadde lenge hatt ambisjoner om å bli statsminister. Nå framsto hun som den mest samlende kandidaten.

To og et halvt år senere er det usikkert om brexit i det hele tatt blir noe av, og splittelsen blant De konservative og i landet er større enn noen gang.

Brexit-knuten

Brexit har vært altoverskyggende for May i hele hennes periode som statsminister. Paradoksalt nok stemte hun selv for å bli i EU, men meislet ut en plan for en ganske hard brexit med såkalte klare «røde linjer» da hun holdt sin første store brexit-tale.

May gjorde det klart at Storbritannia ikke skulle være med i det indre markedet eller tollunionen, og slik sett talte hun i stor grad til de sterkeste brexit-tilhengerne i partiet.

«Brexit betyr brexit», sa hun. Å kontrollere immigrasjonen har vært noe av det viktigste for henne i prosessen, og det er grunnen til at hun ikke mener landet kan fortsette i det indre markedet, som innebærer fri bevegelse av personer.

– Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale, sa hun også.

Samtidig var det klart at May siktet mot å beholde forbindelser med EU på en måte som kunne sikre en god fremtidig økonomi for Storbritannia. Hun tilhører ikke føyen i partiet som heller vil bryte tvert med EU.

Nettopp denne mellomposisjonen har vært Mays store problem. Det har blant annet vist seg å være enormt vanskelig å opprettholde en «myk grense» mellom britiske Nord-Irland og Irland, samtidig som Storbritannia har som intensjon å gå ut av tollunionen og det indre markedet.

Les også: Vil ha mer hjelp fra EU: – May er desperat

Valg-bommert

Det konservative partiet ledet kraftig på målingene i månedene etter folkeavstemningen, men May hadde avvist enhver spekulasjon om at hun ønsket nyvalg utenom den fastsatte perioden. I april 2017 gikk hun inn for nettopp det likevel. Det ble valg i juni samme år, kun ett år etter folkeavstemningen.

May ønsket først og fremst styrke sitt mandat for å ha en sterkere hånd overfor EU i forhandlingene. Det skulle vise seg å bli et stort feilsteg: Labour gjorde det langt bedre enn ventet i valget. I stedet for å styrke seg, mistet De konservative flertallet i Underhuset, i et resultat som rystet alle.

May hadde dermed, for egen hånd, havnet i en langt svakere posisjon. Kun med støtte fra de nordirske unionistene i partiet DUP kunne regjeringen halte videre.

Inn i et hjørne

Resultatet av valget har fått store følger videre, siden De konservative nå er så svekket. Avhengigheten av DUP har gjort det ekstra vanskelig for May i spørsmålet om irskegrensen i brexit-forhandlingene.

Samtidig har May måttet myke opp sine harde røde linjer i forhandlingene med EU. I dag er resultatet at hun sitter med en avtale som ikke tilfredsstiller verken pro-EU-folk eller harde brexit-tilhengere.

Mange mener hun har malt seg selv inn i et hjørne med sine retningsvalg og feilsteg. Andre påpeker at det har vært umulig å tilfredsstille de hardeste brexit-tilhengerne i partiet – de som nå har frontet mistillitsforslaget mot May.

Kritikerkorpset

De første kravene om mistillit mot May i partiet kom allerede for noen uker siden, da May hadde fått godkjent sin brexit-avtale i regjeringen.

HÆRFØREREN: Jacob Rees-Mogg er mannen som har ledet opprøret mot Theresa May. FOTO: NTB SCANPIX

Erkekonservative Jacob Rees-Mogg har ledet an opprøret mot Theresa May. Foto: NTB scanpix

«Hærfører» har vært den svært konservative Jacob Rees-Mogg, som leder den såkalte «European Research Group», en brexit-gruppering i parlamentet. I deres øyne legger Mays avtale opp til en altfor tett relasjon med EU.

Boris Johnson, som gikk av som utenriksminister i sommer i protest mot Mays brexit-plan, har også vært en høylytt kritikere av hennes plan, men har ikke offisielt bedt May om å gå. Han har offisielt sagt at det er politikken som må byttes ut, ikke statsministeren. Likevel har det ikke vært noen tvil om at han er en aktuell mulig kandidat som leder av toryene når den tid kommer. Han har langet mot May i sin faste spalte i The Daily Telegraph i hele høst.

SJEFKRITIKEREN: Boris Johnson har banket inn hard kritikk mot Theresa May i hele høst. FOTO: NTB SCANPIX

Boris Johnson har banket inn hard kritikk mot Theresa May i hele høst.  Foto: NTB scanpix

Dråpen

Det ble likevel klart i november at det ikke var nok folk som stilte seg bak mistillitskravene mot May. Det måtte 48 til. Først i går, etter at May mandag hadde avlyst voteringen over brexit-avtalen i parlamentet, var mange nok opprørere kommet på banen. Nok en gang gjorde hun det motsatte av det hun hadde sagt. Hun hadde holdt fast ved at voteringen skulle finne sted, selv om det var åpenbart at hun ville tape – men snudde i siste øyeblikk. Det vekket sinne hos mange.

Mange er forbløffet over at hun ikke har lyttet mer til andre i eget parti, enten de har vært på den ene eller andre siden i EU-saken.

Theresa May er kjent for sin standhaftighet, stahet og utholdenhet. Mange har lurt på hvordan hun holder ut løpet hun har begynt på.

Da det onsdag ble klart at det ville bli mistillitsvotum mot henne, stilte hun utenfor statsministerboligen i Downing Street for å slå tilbake.

– Jeg vil kjempe imot med alt jeg har, sa hun.

Les også: Når Storbritannia går ut av EU, har flertallet for brexit allerede dødd ut

Eget valg

Peter Kellner, en fremtredende politisk kommentator i Storbritannia, sier May har havnet i en vanskelig situasjon, men som hun selv har valgt.

– Selv har jeg personlig sympati for henne, men ikke politisk sympati. Jeg har mye respekt for henne, men hun har valgt å gjøre dette selv, sier han til Dagsavisen.

Han sier det ikke nødvendigvis var dømt til å bli så vanskelig for May, selv om jobben hun tok på seg var vanskelig.

– May har gjort noen taktiske feil, og kanskje kunne det gått annerledes med andre valg. Det blir som å vurdere i etterkant hvis et fotballag har tapt: Ville det gått annerledes med et annet lag, og med andre valg? Ja. Man kan alltid se tilbake og si at det kunne gått annerledes, men det er lett å si slik i ettertid, sier Kellner.

Les også: Brexit: Hva kan skje?

Mer fra Dagsavisen