En gateselger tar en hvil i Atens gater. Grekerne som hadde aller lavest inntekt før krisen, fikk sine inntekter redusert med 86 prosent i årene fra 2008 til 2012, ifølge en studie. FOTO: ANGELO TZORTZINIS/NTB SCANPIX

Mistet 86 prosent av inntekten

De største taperne i Hellas-krisen har fått inntektene redusert med 86 prosent i løpet av krisen.

På grunn av en feil i den opprinnelige artikkelen, publisert 26. juni, ble denne saken oppdatert 29. juni. En rettelse står på trykk i Dagsavisen 30. juni. Du kan lese denne nederst i saken.

Nesten alle grekere har tapt på kuttene i løpet av krisen de siste årene – men de som nå ligger på inntektsbunnen er de som har  kommet ut som de aller største taperne. Det konkluderer forskerne bak en studie fra Institutt for makroøkonomi og konjunkturforskning tilknyttet Hans Böckler-stiftelsen i Tyskland, som ble utgitt nylig. Forskerne har gått gjennom data over lønn og skatt for 260.000 greske husholdninger

LES OGSÅ: Betaler dyrt for krisen

Dramatisk nedgang

De ti prosent av den greske befolkning som i 2012 hadde aller lavest inntekt, hadde fått sine inntekter redusert med hele 86 prosent i årene fra 2008, ifølge studien. 2008 var året krisen startet. De 30 prosent som hadde lavest inntekt i 2012, var de som hadde opplevd størst reduksjon i inntekt de fire siste årene.

De store inntektsfallene forklares blant annet med at mange i denne gruppen ble arbeidsledige. Mange av de fattigste husholdningene i 2012 var ikke fattige i 2008.  Denne gruppen har altså opplevd en dramatisk forverring av levekårene i løpet av perioden.

For dem som i 2012 tronet øverst på inntektstoppen, hadde fallet vært mindre: De 30 prosent av grekerne med høyest inntekt i 2012 hadde fått sine inntekter redusert med mellom 17 og 20 prosent.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Men: De som i 2008 var de aller fattigste fikk en inntektsøkning: Tidelen av befolkningen med lavest inntekt i 2008 fikk sine inntekter økt med 347 prosent i årene fram til 2012.

Totalt har derimot gjennomsnittsgrekeren tapt. Greske husholdningers bruttoinntekter har sunket med 22.6 prosent i gjennomsnitt  fra 2008 til 2012.

– Spesifikke grupper ble rammet i ekstremt ulik grad mens samfunnet gikk gjennom en drastisk og dramatisk nedgang i inntekter og levestandard, konkluderer rapporten «Hellas: solidaritet og tilpasning i krisetid».

Økte skatter er det også de fattigste som har merket mest til: Skattebyrden for den fattigste halvdelen av befolkningen har økt med 337 prosent i perioden, mens den mest bemidlede halvpartens skattebyrde økte med ni prosent.

LES OGSÅ: Aslak Sira Myhre på Nyemeninger.no: Så sparker vi nedover igjen

Flere må ha hjelp

I Hellas har en rekke veldedighetsorganisasjoner steppet inn for å kompensere for kuttene i de offentlige velferdstjenestene. Siden 2010 har Hellas kuttet det offentlige forbruket med mer enn 65 milliarder euro. Det har gått ut over innbyggerne gjennom kutt i helsetjenester.

Medecins du Monde, en veldedig organisasjon som driver helsesenter i Aten, hjalp stort sett rusmisbrukere, ulovlige immigranter og prostituerte da den startet opp for 15 år siden. Nå er rundt halvparten av pasientene «vanlige grekere». En av grunnene er at varer og tjenester som før var gratis, nå må betales for av innbyggerne – som vaksiner til barna.

– Vi har definitivt sett en økning i det siste, særlig av greske pasienter, sier sosialarbeider Anastasios Yfantis til avisen The Financial Times.

 

Hellas' reformforslag

Dette er noe av det som ble diskutert i Brussel i går:

  • Pensjon: Generell pensjonsalder heves mellom 2016 og 2025. Trygdeordninger for vanskeligstilte beholdes.
  • Moms: Hellas viderefører sitt system med tre momsnivåer på 6, 13 og 23 prosent. Långiverne har ønsket to nivåer på 11 og 23 prosent.
  • Økt skatt på høy inntekt: Skattene økes på inntekt over 50.000 euro, men senkes på inntekt under 30.000 euro. Ny skatt på 8 prosent på inntekter over 500.000 euro.
  • Økt selskapsskatt og luksusskatt: 12 prosent skatt på overskudd over 500.000. Skatt på dyre biler, båter, fly og svømmebasseng.
  • Privatisering: Krav om at private kjøpere må være allmennaksjeselskap og forplikte seg til å støtte den lokale økonomien. Privatisering av teleselskaper og kraftselskaper stanses.
  • Lønn i offentlig sektor: Ingen nye kutt.
  • Offentlige utgifter: Kuttes med 200 millioner euro.
  • Budsjettoverskudd: 1 prosent i 2015 og 2 prosent i 2016, ikke 3 og 4 som lovet tidligere.
  • Obligasjoner: Hellas ber om lån for å kjøpe tilbake statsobligasjoner til en verdi av 27 milliarder euro.
  • Investeringer: Hellas ønsker en avtale med EU-kommisjonen og ESB om finansiering av ny infrastruktur.
  • Samlede kutt i 2015 og 2016: 7,9 milliarder euro, 69 milliarder norske kroner

Kilde: NTB

Dagsavisen retter

I artikkelen «De fattige tapte nesten alt» fredag 26. juni, skrev vi at de ti prosent av den greske befolkningen som hadde aller lavest inntekt før krisen, fikk sine inntekter redusert med 86 prosent i årene fra 2008 til 2012. Dette er ikke riktig. Det er de ti prosent som hadde lavest inntekt i 2012, som hadde opplevd en inntektsreduksjon på 86 prosent i samme periode. Dette er den gruppen som har opplevd den mest dramatiske nedgangen i levekår i løpet av krisens første år. De fattigste fra 2008 fikk derimot økt inntekten med 347 prosent. Vi beklager feilen.