Kinas statsminister Li Keqiang åpnet denne uka Folkekongressen. Klima og korrupsjon var noen av temaene han snakket om i talen. FOTO: JASON LEE/NTB SCANPIX

– Miljø er Kinas største utfordring

Fafo-forsker Jon Pedersen tror klimaverstingen Kina begynner å se alvoret i forurensning.

 

EKSPERTEN SVARER

Hvem: Jon Pedersen, forskningssjef ved Fafo

Hva: Kinas Folkekongress åpnet sin årlige sesjon torsdag, varer i ti dager

Kinas statsminister, Li Keqiang, innledet torsdag den årlige Folkekongressen, som skal vare i ti dager.

3.000 representanter er samlet, og er i teorien landets viktigste styreorgan. Folkekongressen vedtar blant annet landets statsbudsjett og lover, og velger president og statsminister. Hovedtemaene i statsministerens tale torsdag var økonomi, korrupsjon og klima.

Folkekongressen er viktig fordi den gir samfunnet en pekepinn om hvilke politiske retninger regjeringen har valgt, forklarer Kina-forsker Jon Pedersen ved Fafo.

– Det åpnes for diskusjon, men forsamlingen vet hvor den vil, og ønsker ikke store debatter.

Men er ikke diskusjon et av poengene med forsamlingen?

– Jo, og det åpnes for diskusjon, men det er en relativt kortvarig affære. Historisk sett kommer avgjørelser på plass hvis noe blir tatt opp gang på gang i Folkekongressen, sier Pedersen.

Hvilken reell makt har de 3.000 representantene i forsamlingen?

– Det er vanskelig å si. Kina er jo et veldig snodig styrt land med kryssende maktstrukturer. Det er partiet og partiledelsen som er den sentrale makten. Kongressen er viktig for å lufte forslag.

Statsminister Li vil bremse den økonomiske veksten og skape det han kaller en «ny normal». Hva innebærer det?

– Kina har hatt en økonomisk vekst i overkant av 10 prosent i mange år. De vet at de ikke kan vedlikeholde veksten, og heller ikke vente seg at den skal stige igjen. Først og fremst er dette en retorisk vri for at en vekst på 7 prosent ikke skal virke unormalt. Det er et forsøk på å dempe forhåpninger hos folket.

Li fastslår i sin tale at regjeringen vil slå enda hardere ned på korrupsjon, men Kina har ingen uavhengig domstol. Er dette et tomt løfte?

– Nei. Korrupsjonspolitikken har hatt effekter og det har skjedd mye. Langt flere har blitt anklaget og dømt for korrupsjon enn det noen hadde trodd var mulig. Det er riktig at rettsvesenet ikke er uavhengig, men de som har blitt dømt har i stor grad vært skyldige.

Talen handlet også om forurensning. Tar kinesiske ledere dette på alvor?

– Ja, mer og mer. Men overraskende nok så er ikke dette noe flertallet i befolkningen har sett så alvorlig på. Da jeg bodde i Beijing, spurte folk hvorfor jeg synes forurensning var et problem. Lever man lenge nok i forurenset luft blir man rett og slett vant til det. Men de siste årene er folk blitt mer bevisste.

Hvilke tiltak tror du det må til for å minske forurensningen?

– Det tror jeg regjeringen også lurer på. Å senke kullforbruket vil ha effekter, og bøndene må brenne mindre jordbruksavfall. Samtidig finnes det mye ulovlig utslipp i industrien, og det er knyttet til korrupsjon.

På hvilken måte?

– Mye av industrien reguleres lokalt. For at lokale styresmakter skal oppnå forventet vekst skjer det mye korrupsjon, ulovlige utslipp er et av resultatene.

Hva er de største utfordringene Kina står overfor?

– Jeg tror miljøutfordringen er størst. Etter det kommer spørsmålet om hvordan de skal omstille økonomien. Kina har vært et lavkostnadsland lenge, men begynner å omforme seg til en serviceorientert økonomi. De vinner ikke lenger kappløpet mot Vesten. Bangladesh og Pakistan har langt lavere kostnader. Det betyr at de må skifte strategi.