Alle har våpen og alle er de sin egen herre. Slik beskrives militsgruppene i dagens Libya på ettårsdagen for opprøret mot Muammar Gaddafi. FOTO: SCANPIX

Militsgrupper herjer i Libya

Væpnede bander styrer Libya ett år etter opprøret mot den avdøde diktatoren Muammar Gaddafi. Libya-ekspert frykter landet kan bryte sammen.

For ett år siden i dag gikk folk i den østlige byen Benghazi i Libya ut i gatene og krevde rettferdighet, frihet og demokrati. Før dem hadde folket reist seg mot makthaverne i Tunisia, Egypt og Jemen, og de så ingen grunn til å la seg stoppe av den nå avdøde diktatoren Muammar Gaddafi og hans regjeringsstyrker. Men befolkningen har ennå en lang vei å gå før kravene innfris.

 

Alvorlige overgrep

- Libya har aldri har vært så fragmentert som nå. Det finnes ikke et maktsentrum slik det gjorde da Gaddafi styrte. Den største utfordringen for landet er å bygge en stat med bærekraftige institusjoner, og tilby sosiale tjenester til alle, sier Libya-ekspert Målfrid Braut-Hegghammer ved Institutt for forsvarsstudier til Dagsavisen.

Amnesty Internationals ferske rapport som kom i går dokumenterer at militser har begått alvorlige overgrep mot Gaddafi-tilhengere. Flere fanger som Amnesty var i kontakt med under sitt opphold i landet fortalte at de hadde tilstått forbrytelser som voldtekt og drap for å få slutt på torturen.

Det er disse væpnede gruppene som nå truer Libyas sikkerhet og videre framtid. Hver enkelt by har sin milits med tilgang på våpen og militært utstyr. Uoverensstemmelser mellom bydeler tas internt og det meldes om flere hevnaksjoner mot personer som mistenkes for å støtte den tidligere diktatoren.

- Libya ble kjent for utbredt bruk av tortur under Gaddafis styre, og det er en etablert praksis. Landet har heller ikke alltid vært like stabilt, og på 90-tallet var det et stort militsopprør i Benghazi som regimet brukte tre år på å roe ned. Det var også stor misnøye på 70- og 80-tallet, sier Hegghammer.

 

Splittet

Libya regnes som det mest fragmenterte landet i araberverdenen med over 140 stammer og klaner. Hele 98 prosent av befolkningen på drøye seks millioner er sunnimuslimer. Professor Knut S. Vikør anslår at tusenvis av personer tilhører ulike militsgrupper, og de ble hovedsakelig skapt under krigen.

- Militsene grupperer seg etter byer, og den geografiske plasseringen er viktigere enn stammetilhørighet. At alle disse nå har våpen er en fare som ikke eksisterte under Gaddafi, men som vi har sett i andre land som Irak og Jemen. Det er vanlig å ha en kaosperiode med mye våpen etter styrtede diktatorer, sier Vikør som jobber ved Universitetet i Bergen.

Det hersker ingen kontroll over flyten av våpen etter drapet på Gaddafi. Under den USA-ledede «Operation Odyssey Dawn» fikk opprørerne tilgang til sofistikerte våpen og militærutstyr, og usikrede våpenlagre førte til at hvermannsen kunne gå og forsyne seg. Klaner og militsgrupper slåss nå om innflytelse i Tripoli og andre sentrale byer. Disse militsene stoler kun på seg selv, og er ikke interessert i å samarbeide med overgangsregjeringen i hovedstaden.

- De stoler ikke på at politi og militære kan beskytte dem mot folk fra andre byer, de stoler bare på seg selv og derfor beholder de våpnene. Hvis det ikke vokser fram en sterkere fellesskapsfølelse, er jeg bekymret for at det vil gå feil vei og at landet bryter sammen, sier Vikør.

 

Muslimbrødrene

Senest for to dager siden kom det meldinger om seks drepte under en skuddutveksling sørøst i landet. Ifølge det franske nyhetsbyrået AFP startet opprøret tidligere i uken, og 30 mennesker skal være drept til nå.

Det er ventet valg i Libya i april, men ifølge Vikør bærer ikke landet preg av det.

- Det har ikke vært tilløp til valgkamper, og sannsynligvis vil valget handle om den etablerte eliten med bånd til overgangsrådet. Lederen for rådet, Mustafa Abdel Jalil, er den som folk flest kjenner til og som kan klare å samle en ny regjering, sier Libya-kjenneren.

Det muslimske brorskapet som ble stiftet i 1928 av Hassan al-Banna i Egypt har vært aktivt i Libya siden 1950. I Egypt har brorskapet sammen med andre islamistiske partier gått sammen og dannet et eget parti, men bevegelsen har ikke et like godt fotfeste i nabolandet.

- Det muslimske brorskapet og andre politiske partier har vært undertrykte, og det er ikke snakk om noen politiske partier i dagens Libya, sier Vikør.

I forrige måned gikk Jalil, lederen for overgangsrådet, ut og advarte mot lovløse tilstander i landet med bakgrunn i en væpnet konflikt i hovedstaden. Lederne i Tripoli har advart lokale myndigheter om angrep fra Gaddafi-tilhengere på årsdagen for opprøret.

 

Olje

Før oljen ble funnet på slutten av 1950-tallet var Libya regnet som et av verdens fattigste land. Nå er det ingen i hele Afrika som kan skilte med høyere levestandard enn nettopp Libya.

I desember opphevet FN og USA de økonomiske sanksjonene mot landet, men tross dette signaliserer Det internasjonale pengefondet (IMF) bekymring over stagnasjon i den libyske økonomien.

ashild.langved@dagsavisen.no