Midtøsten splittet etter avtale

JAFFA (Dagsavisen): De fleste av områdets stater, og da spesielt Jordan, Libanon, Israel, Irak, Iran og Saudi-Arabia, visste at et amerikansk angrep mot Syria ville få ringvirkninger som måtte slå i alle retninger.

Jordan, naboen i sør, kunne knapt bestemme seg om landet var best tjent med eller uten et angrep. Situasjonen i Midtøsten er nå så kompleks, men et amerikansk angrep ville utvilsomt føre til at nye titusener av flyktninger ville strømme til Jordan. Uten et angrep kunne Syrias president Bashar Assad bare fortsette å spre uroen til nabolandene.

Nasouh Majali, en tidligere statsråd i kong Abdallahs regjering, er likevel ikke i tvil.

- Det syriske regimet har kjøpt seg trygghet ved å gi opp sine kjemiske våpen. Men flammene fra Syria vil fortsette å brenne folket og landet, og sende gnister rundt i hele regionen, sier Majali i Amman. Ifølge jordaneren vil ikke de kjemiske våpnene kunne fjernes «før tidligst i slutten av 2014, og da vil USA være opptatt i en valgkampanje.»

Les også: Strid om våpenavtale

Sinte på USA

I Golf-statene, spesielt Saudi-Arabia, ser en derimot et voksende sinne. Ikke nå mot Syria, men mot USA. President Barack Obama blir i økende grad sett på som regelrett utmanøvrert av Russland, og Washington framstår som svak. I går krevde Riyadh, som allerede har brukt milliarder av dollar på å støtte opprørerne, heller hardere militære tiltak mot Damaskus.

- Krisen i Syria må ikke kun sees på som et problem knyttet til de kjemiske våpnene, het det i en saudiarabisk regjeringserklæring i går.

Både Golf-statene og Israel, som formelt er fiender, ser imidlertid at dragkampen om Syria bare er forløperen til et langt større oppgjør - med Iran.

Statsminister Benjamin Netanyahu i Israel advarte senest i går om at «Iran vil følge nøye med på om verdenssamfunnet virkelig vil fjerne Syrias kjemiske våpen».

- Teheran vil måtte avvikle hele sitt atomprogram. Og det vi erfarte i Syria, er at kun en militærtrussel førte til diplomatisk glid, sa Netanyahu. Israel ser imidlertid nå ut til å ha mindre tro på USAs handlingsvilje, noe som øker sjansene for at landet vil kunne angripe Irans atomanlegg alene.

Les også: FN-rappoprt splitter øst og vest

Iran nøkkelstat

Manges øyne er da nå rettet mot Hassan Rouhani, Irans nye president. Teheran støtter ennå Syria, sin viktigste partner i Midtøsten, men alliansen fikk seg en skramme nettopp med bruken av kjemiske våpen: Under Iran-Irak-krigen for 30 år siden brukte den da USA-støttede Saddam Hussein kjemiske våpen i sine angrep mot de iranske soldatene.

I det som kunne bli sett på som en sjelden avstands-tagen fra Bashar Assads regime, fordømte Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif nylig enhver bruk av kjemiske våpen, «uansett hvem gjerningsmennene eller ofrene er». Den nye presidenten og utenriksministeren vil måtte balansere sine syn mot kravene til Ayatollah Ali Khamenei, Irans øverste leder. USA ønsker nå å innlede nye forhandlinger med Iran om nettopp atomprogrammet for å se om striden kan løses diplomatisk.

Få regelrette optimister er å oppspore i Midtøsten, men i Libanon, der over en fjerdedel av befolkningen er flyktninger fra Syria, ser analytikeren Rami Khouri endelig et lys. Khouri håper at avtalen mellom Russland og USA, som ble hamret ut i Genève, vil legge grunnen til ikke mindre enn en ny verdensorden.

- Hvis Genève-forhandlingene lykkes, vil vi se at FNs sikkerhetsråd som et fredsfremmende verktøy blir styrket. En dag vil vi kanskje se tilbake på denne uka som starten på den nye verdensordenen for perioden etter den kalde krigen, sa Khouri, som underviser ved det amerikanske universitetet i Beirut.

roger.hercz@dagsavisen.no