MØTER: Francois Hollande og Angela Merkel satt side om side under NATO-toppmøtet i helga. I kveld møtes de til middag, da vil Hollande på ny prøve å overtale Merkel til å åpne den tyske statskassa. FOTO: NTB SCANPIX

Merkel presses igjen

I dag er det duket for nok et oppgjør om redningsplanene for eurosonen. Angela Merkel står ganske alene.

EU-lederne møtes kun til en uformell middag i kveld. Men menyen kan bli tung å fordøye. Frankrike har varslet omkamp om et av de mest omdiskuterte forslagene for å løse eurokrisen.

En krise som er kommet tilbake med full styrke de siste ukene. I går ble alvoret understreket gjennom en fersk rapport fra OECD, organisasjonen som blant annet samler økonomisk statistikk for verdens industriland. Rapporten fastslår at eurokrisen er «den største enkelttrusselen mot verdensøkonomien».

 

Ond sirkel

Hovedproblemet er mangel på økonomisk vekst. OECD spår at den økonomiske produksjonen i de 17 eurolandene vil synke med 0,1 prosent i år. Til sammenligning vil den amerikanske økonomien vokse med 2,4 prosent.

- Risikoen for å havne i en ond sirkel øker, noe som innebærer høy og økende statsgjeld, svake banksystemer, overdrevent stramme budsjetter og lavere vekst, sier OECDs sjeføkonom Pier Carlo Padoen.

Et av de mest diskuterte tiltakene for å gjøre noe med denne spiralen, er å innføre såkalte euroobligasjoner («eurobonds»). Dette er gjeldsbrev hvor eurolandene kollektivt stiller som garantister for hverandres gjeld. Det betyr at land som Hellas og Italia kan låne penger til langt bedre vilkår enn i dag, mens alle - les Tyskland - må ta regningen dersom de ikke kan betale regningen.

 

Merkel presset

EU-kommisjonen har tatt til orde for å innføre slike obligasjoner for å få ned gjeldsrenta til de mest utsatte eurolandene. Det samme har Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU-land som Italia og Hellas i ryggen. Nicolas Sarkozy gjorde også et forsøk på å overtale Angela Merkel til å bli med på dette, men ga raskt opp.

Nå legger Frankrikes nyvalgte president François Hollande sin tyngde inn bak kravet også. Mandag var hans nytilsatte finansminister i Berlin for å argumentere sjefens sak. Men Tyskland er like avvisende som før.

- Dette er feil tidspunkt for en slik resept, og den vil ha feil konsekvenser, sa Tysklands visefinansminister Steffen Kampeter etter møtet. Han argumenterte slik Merkel lenge har gjort: Hvis Tyskland garanterer for andres gjeld, vil dette være en invitasjon til å låne mer penger - og til å bruke mindre krefter på å spare og reformere økonomien, slik Tyskland mener landene i sør bør gjøre.

 

Flere muligheter

Men presset øker mot Tyskland. Under G8-møtet i USA i helgen sto Hollande side om side med USAs president Obama i ønsket om nye tiltak som kan få fart på den europeiske økonomien. EUs rådspresident Herman van Rompuy skrev i invitasjonen til dagens møte at «det ikke må være noen tabuer» i samtalene.

Mange mener at Merkel må slippe opp litt, og tillate mer pengebruk for å få i gang veksten. Et første steg kan ifølge Reuters være å justere begrensningene på budsjettunderskudd som den nye finanspakten har fastsatt. Kravene skaper nå problemer både for Nederland og Frankrike.

Et tiltak det kan bli enighet om allerede i dag, er felles vekstprosjekter i EU-regi. Såkalte prosjektobligasjoner skal finansiere veibygging og andre prosjekter som kan få fart på økonomien. Summene er små, men symbolikken viktig. Hvis dette fungerer, kan det bli aktuelt med større prosjekter i regi av Den europeiske investeringsbanken (EIB). Men også her er spørsmålet hvem som skal betale til slutt.

- Alt du betaler ut, er nødt til å komme fra et sted. Det er ikke slik at det ligger en diger haug med ubrukte penger midt i EU-hovedkvarteret, sier en EU-diplomat til Financial Times.

ivar.iversen@dagsavisen.no