Colombianerne Hector Jaime Vinasco (f.v.), Renso García Parra, Marilyn Machado og Erley Ibarra opplever at situasjonen har blitt verre i Colombia etter fredsavtalen.

Mer dop, flere paramilitære

– Det høres paradoksalt ut, sier colombianske Marilyn Machado. ­­­– Men situasjonen har blitt verre etter noen måneder med fred, enn under 52 år med væpnet konflikt.

 

Det største jubelbruset etter fredsavtalen og mottakelsen av fredsprisen har lagt seg: Både hverdagen og freden er tilbake i Colombia etter to generasjoner med krig og borgerkrig.

Men fredeligere har det ikke blitt, sier urfolk og forkjempere for lokalbefolkning – og svartes rettigheter:

– Narkotrafikken er blitt verre, og det er flere ulovlige utvinningsprosjekter, spesielt i gruveindustrien. Folk som tenker annerledes og tør å vise motstand blir drept, sier Marilyn Machado, sosiolog og aktivist i Cauca-regionen, sørvest i landet.

Paramilitære har tatt over

Sammen med tre andre colombianere besøkte hun Oslo i forrige uke for å snakke på et forskningsseminar ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I samtale med Dagsavisen feller de en tydelig dom over fredsavtalen:

– Hva slags fred, og fred for hvem er det egentlig vi snakker om? Til tross for at det var en militær gruppe, var det i hvert fall noen som hadde kontroll over området før. Nå er det fri flyt, sier Erley Ibarra fra sammenslutningen av lokalsamfunnsråd i Cauca-provinsen.

Han og Machado forteller at 160–180 mennesker har blitt drept i deres område etter at fredsavtalen ble signert, fordi de sto opp for det de trodde på.

Selv ville de ha fredsavtalen, og sier at de fleste stemte ja i til avtalen i de områdene som er rammet av konflikt. I mer fredelige områder stemte imidlertid mange nei, sier de, som gjorde at folket endte opp med å si nei til den hardt fremforhandlede avtalen i en folkeavstemning i høst. President Juan Manuel Santos måtte tilbake til forhandlingsbordet med motstanderne i FARC-geriljaen, og gikk til parlamentet, og ikke til folket, for å få ja til den reforhandlede avtalen.

Problemet er at det i ettertid har oppstått et maktvakuum etter FARC-geriljaen mener Machado og Ibarra.

– Paramilitære skulle ha vært destabilisert, men har ikke blitt det. De tar plassen til FARC. Samtidig er det noen grupper i FARC som formelt eller uformelt har sagt nei til fredsavtalen. Disse gruppene samarbeider med narkokartellene, som fører til at narkotrafikken nå vokser, sier Machado.

Samtidig er det, ifølge Machado og Ibarra, satt i gang flere gruveutvinningsprosjekter, både lovlige og ulovlige. Colombia er et land som er rikt på naturressurser, og mange av konfliktene som pågår sentrerer seg rundt bruken av gull, kull, kopper, olje og uran.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Minister: – Et monster

Myndighetene selv erkjenner at narkokarteller og paramilitære er en stor og farlig utfordring for landet:

– Narkotikatrafikken er et monster og svært vanskelig å bekjempe, sa landets utenriksminister Maria Ángela Holguín, da hun gjestet Oslo nylig i anledning fredsmeklerkonferansen Oslo Forum.

Landet når stadig nye milepæler etter at fredsavtalen er kommet i boks. Blant annet overleverte FARC-medlemmer over andre pulje av våpnene sine i Colombia i forrige uke. Med det har de levert inn 40 prosent av våpenlageret sitt. Men mye gjenstår:

– Iverksettelsen av avtalen har vært vanskeligere enn å undertegne den, medgir Holguín.

I tillegg til at FARC skal levere inn våpnene sine, er medlemmer som tilstår forbrytelser lovet å slippe unna med samfunnstjeneste. Flere tusen tidligere geriljakrigere har flyttet inn i egne leire der de skal «reintegreres» i det colombianske samfunnet.

I avtalen forplikter myndighetene seg også til å gjennomføre en jordreform, endre strategi i kampen mot narkotika og styrke innsatsen i fattige deler av landet. Ofre for konflikten skal få kompensasjon.

Urfolks kamp

Med freden har det også blitt tydeligere at myndighetene og lokalsamfunn rundt om i Colombia har ulikt syn på hvordan økonomisk utvikling skal finne sted, og hvem sine interesser som skal veie tyngst, sier colombianerne.

I likhet med Norge har Colombia ratifisert den internasjonale ILO-konvensjonen som garanterer for at urfolk og stammefolk skal ha samme rettigheter og lik rett til å bli hørt som resten av befolkningen. Men i praksis er det ikke slik, hevder Hector Jaime Vinasco, urfolksleder i Caldas-regionen.

– Vi har ikke blitt hørt i fredsprosessen. Det har vi aldri blitt gjennom historien, hevder Vinasco, som selv er blitt drapstruet for sitt arbeid med å regulere ulovlig gruvevirksomhet i området der han bor.

På spørsmål fra Dagsavisen om hva som bør gjøres for å bedre situasjonen, peker verken Vinasco eller de andre colombianerne på at myndighetene skal ta ansvar. Bare på at de må fortsette å kjempe selv.

– Vi må fortsette å yte motstand, og definere våre egne ressurser. Og vi må samarbeide med andre grupper som kjemper for det samme, sier Marilyn Machado.