Mener respekten for helsepersonell og sykehus svekkes

– Mitt inntrykk etter over 20 år med humanitært arbeid er at respekten for helsepersonell, sykehus og det medisinske arbeidet vi gjør, blir mindre og mindre i dagens konflikter, sier lege Morten Rostrup i Leger Uten Grenser til Dagsavisen.

Organisasjonen innstilte denne uka arbeidet sitt i Aden i Jemen etter at en pasient ble bortført fra et sykehus organisasjonen driver. Det skjedde etter at væpnede menn stormet sykehuset og truet både vakter og personell. Pasienten ble seinere funnet drept.

«Dette er den siste i en rekke hendelser og trusler mot pasienter og ansatte ved sykehuset og viser tydelig mangelen på respekt for det humanitære arbeidet i denne konflikten», skrev Leger uten Grenser i en pressemelding.

Les også: Livsfarlig arbeid for leger i Øst-Ghouta

Våpen i krig

Rostrup forteller at da han startet, fikk han høre at sykehus var de tryggeste stedene en kunne være i konfliktområder. De ble ikke bombet eller angrepet.

– Nå gjelder ikke det lenger i mange konfliktområder. Det er nesten tvert imot. Det har blitt en del av militær strategi å ødelegge infrastruktur og sykehus, sier han.

Det er noe som har blitt veldig tydelig under borgerkrigen i Syria, sier legen, der det stadig ble meldt om angrep på sykehus.

– Det å hindre folk legehjelp har blitt et våpen i krig. Det har vi sett mer og mer, og det gjør det vanskelig å drive uavhengig humanitært medisinsk arbeid, fortsetter han.

Morten Rostrup har jobbet med humanitært arbeid i over 20 år. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

– Vi ser også at det har blitt en måte å tenke på, at hvis du som lege behandler min fiende, er du som lege også en fiende.

Rostrup sier situasjonen mange steder er ekstremt vanskelig.

– Det går ut over sivilbefolkningen som ikke får den hjelpen de trenger, fortsetter han.

Tidligere i år trakk Leger Uten Grenser seg ut av Ad Dahle-provinsen i Jemen etter flere angrep og trusler rettet mot klinikker, sykehus, helsepersonell og pasienter.

I land som Syria, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk har organisasjonen meldt om flere angrep mot humanitær hjelp bare det siste året.

Flere steder har de måttet stenge sykehus og evakuere ansatte, eller avbryte støtten til sykehus etter angrep.

En mor vasker babyen sin på et Leger Uten Grenser-sykehus i Sør-Sudan. Foto: Alex McBride/NTB scanpix 

Samler informasjon

FNs nødhjelpssjef Mark Lowcock advarte tidligere denne uka om at 139 millioner mennesker i verden i dag har akutt behov for nødhjelp, de fleste av dem på grunn av væpnede konflikter.

Dagens konflikter er også preget av flere direkte angrep på nødhjelps- og helsearbeidere og tjenester, sa han.

I mai 2016 vedtok FN en resolusjon som krevde at fasiliteter og personell som behandlet syke, skulle skjermes i væpnede konflikter.

Til tross for resolusjonen registrerte Røde Kors over 1.200 tilfeller av angrep og vold rettet mot helsefasiliteter eller personell i løpet av to år, fram til mai 2018.

– Angrep på helsearbeidere og tjenester i konfliktområder rundt i verden fortsetter, og innvirkningen på sivile er intet mindre enn katastrofal, sa Den internasjonale Røde Kors-komiteens president Peter Maurer til FNs sikkerhetsråd i april i år.

Tre år etter FN-resolusjonen er det lite som har endret seg på bakken, fortsatte han.

Les også: – Jeg klarer ikke brødfø familien 

Mindre respekt

– Vi ser alvorlig på angrep på helsepersonell. Det er vanskelig å understøtte påstander med nøyaktige tall, men vi kan se en trend der vi er bekymret for manglende respekt for helsearbeidere og Røde Kors- eller Røde Halvmåne-emblemet, sier Kaja Sannerud Andersen i Røde Kors.

Som seniorrådgiver i enheten for humanitære verdier og folkerett jobber hun spesifikt med beskyttelse av helsepersonell.

– Det er ikke uten grunn at dette er et stadig viktigere tema, sier Andersen, som trekker fram Sør-Sudan som et av områdene de er spesielt bekymret for.

– Alle sykehusene Den internasjonale Røde Kors-komiteen har drevet eller støttet rundt i landet har de på et eller annet tidspunktet måttet evakuere, fortsetter hun.

Det er en stor variasjon i hvem det er som angriper personell eller fasiliteter.

– Det er ikke bare opprørsgrupper. Det er over hele linja vanskelig å drive gode helsetjenester der det trengs mest, forteller Andersen.

Syrere ser på mens en Røde Kors-lastebil med nødhjelp kjører inn i byen Talbisseh i 2016. Foto: Mahmoud Taha/NTB scanpix

I Jemen ser Røde Kors en bekymringsfull utvikling med brudd på folkeretten, fortsetter hun, mens også Syria er et utfordrende land.

– Det er ikke bare krigsrelaterte skader som ikke blir behandlet. I vel så stor grad får ikke folk tilgang på grunnleggende helsetjenester. Folk dør av noe som vanligvis ville vært enkelt å behandle.

I tillegg til de mer «åpenbare» landene, er det også flere land i Latin-Amerika der helsearbeid kan være vanskelig, sier hun.

Internasjonalt press

Rostrup i Leger Uten Grenser tror utviklingen med flere angrep til en viss grad også kan knyttes til det han omtaler som en sammenblanding av å gi humanitær hjelp, og samtidig drive krigføring, slik som USA gjorde i Afghanistan i 2001. Det kan skape forvirring, sier han.

På spørsmål om hva som kan gjøres for å snu utviklingen, etterlyser han mer enn resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd.

– Det internasjonale samfunnet må finne mekanismer der folk kan holdes ansvarlig for handlingene de gjør. Det må få strafferettslige konsekvenser, sier han.

Flere ebolasentre i Den demokratiske republikken Kongo har blitt angrepet i det siste. Foto: Baz Ratner/NTB scanpix

Les også: Ebolautbrudd ute av kontroll i Kongo

Angrep på helsepersonell og sykehus

* I 2017 var det minst 701 angrep på sykehus, helsearbeidere, pasienter og ambulanser i 23 land.

* Flere enn 101 helsearbeidere og 293 pasienter og andre skal ha dødd som følge av angrepene.

* Flest angrep mot helsearbeidere, pasienter og medisinsk infrastruktur var det i Syria (252), okkuperte palestinske områder (93), Afghanistan (66), Den sentralafrikanske republikk (52) og Sør-Sudan (37).

* Så langt i år har Leger Uten Grenser (MSF) registrert tre angrep på ebolasentre der organisasjonen jobber i Den demokratiske republikken Kongo.

* I 2017 ble MSF i snitt utsatt for tre angrep i måneden i Den sentralafrikanske republikk.

* I 2016 ble det utført 47 angrep mot 19 klinikker eller sykehus organisasjonen støttet i Syria.

* Fra mai 2016 til mai 2018 registrerte Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) over 1.200 voldshandlinger mot helsefasiliteter og arbeidere i 16 land.

(Kilder: MSF, ReliefWeb, ICRC)