Verden

Mellom krig og valg

Om 15 dager går israelerne til urnene i det som blir kalt et av landets viktigste valg. Men før det kan det bli krig.

JERUSALEM (Dagsavisen): Mens partiaktivister løper fra samling til samling for å mobilisere sine velgere, gjør soldatene ved Israels nordlige grense seg klare til krig. Et feilsteg, og millioner av mennesker vil lide.

Hizbollah-geriljaen står klare på den andre siden av grensegjerdet, og har lovet hevn for et israelsk angrep i forrige uke.

– Vi kan slå tilbake for droneangrepet hvor som helst langs grensen, advarte Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah i helga.

Angrepet han refererte til var et israelsk droneangrep i Beirut mot det som er blitt beskrevet som en avgjørende komponent i Irans forsøk på å oppgradere Hizbollahs raketter. Geriljaen skal ha over 100.000 raketter, men Teheran forsøker nå å gjøre rakettene mer nøyaktige slik at de vil kunne sendes mot israelske militærflyplasser og andre strategiske mål.

For Israel er dette en rød linje, og landet har i de siste ukene gått aggressivt ut mot iranske forsyningsruter i arabiske land, og har angrepet mål ikke bare i Libanon, men også Syria og Irak. Lavprofilskrigen mellom Israel og Iran, som har pågått i flere år nå, er blitt offisiell.

Valg og kamp

Men israelerne skal også gå til urnene den 17. september, og spørsmålet er hva som vil skje hvis en krig bryter ut før det. Hizbollah ønsker trolig ingen konfrontasjon, geriljaens styrker er allerede engasjert i krig i nabolandet Syria, men kan se seg tvunget til å slå tilbake for å bevare troverdigheten blant sine egne. Og slår Hizbollah til, vil Netanyahu trolig måtte svare hardt for å ivareta sin troverdighet som sterk leder rett før valget.

Dahlia Scheindlin, en ledende israelsk opinionsekspert, frykter at en krig vil påvirke valgresultatet.

– Hvis det blir en slags begrenset krig, vil det tjene Likud og statsminister Benjamin Netanyahu. Krig skaper frykt, usikkerhet, og da søker mange trygghet. De er mindre villige til å ta sjanser eller prøve noe nytt, og vil trolig heller gå for det de kjenner, altså Netanyahu, sier hun til Dagsavisen.

Hun tviler likevel på om Netanyahu vil ta landet til krig kun for å vinne valget.

– Han har vært villig til å undergrave Israels demokrati for egen vinning og han har vært villig til å svekke pressen, men jeg tror selv han har en rød linje. Han vil ikke la folk dø for at han selv skal vinne valget, det tror jeg virkelig ikke, sier hun.

Valget dreier seg i stor grad om nettopp Netanyahus politiske overlevelse. Sjansene er store for at påtalemyndigheten om bare kort tid vil anklage ham for korrupsjon i tre forskjellige etterforskninger, og hans kanskje eneste utvei for å unngå en lang fengselsstraff, er å vinne valget: Da vil han kunne få sine politiske samarbeidspartnere til å støtte et lovforslag som vil si at en sittende statsminister ikke kan stilles for retten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke entydig

I tillegg viser tidligere valg at det langt ifra er sikkert at en krig skaper støtte til en sittende leder. Dagens virkelighet minner sterkt om situasjonen i april 1996: Israel var da bare en måned unna et valg, og daværende statsminister Shimon Peres innledet en krig i Libanon for å stanse Hizbollahs raketter mot Israel. Peres ville framstå som en sterk leder. Han tapte valget bare dager senere.

– Netanyahu er en sofistikert leder, sier Scheindlin. – Han vet at han ikke vil kunne kontrollere hvordan en krig med Libanon utvikler seg, hvordan den vil ende, og derfor tror jeg at han ikke vil ta sjansen, sier hun.

Israel holdt sist valg for bare få måneder siden, i april. Men da det kort tid senere gikk opp for Netanyahu at han ikke ville greie å få en koalisjon på beina, fikk han overtalt Knesset, parlamentet, til å skrive ut nyvalg. Problemet denne gangen er at meningsmålingene viser et bortimot likt resultat, et nærmest dødt løp mellom høyre- og venstresiden.

– Valget vil ikke bli avgjort på valgdagen, men heller i ukene etter, av den politiske eliten. For spørsmålet vil bli hva slags regjeringskoalisjoner de forskjellige partiene vil kunne bli enige om, forklarer Scheindlin.

Nøkkelpersonen ser ut til å bli Avigdor Lieberman, og hans parti som stort sett støttes av russisktalende immigranter fra det tidligere Sovjetunionen. 20 år etter at Israel tok imot en million immigranter, er disse velgerne i posisjon til å avgjøre valgutfallet.

Knesset består av 120 parlamentarikere, og ifølge meningsmålingene vil ikke Netanyahu få støtte av de nødvendige minst 61 mandatene uten Liebermans parti. Lieberman tilhører den nasjonalistiske høyresiden, men han er også sterkt antireligiøs, noe som setter ham på kollisjonskurs med Israels ultraortodokse jødiske partier, Netanyahus andre støttespillere. Lieberman har plassert seg i en ideell vippeposisjon, og vil trolig avgjøre hvem Israels neste statsminister blir, Netanyahu eller opposisjonskandidaten Benny Gantz, en tidligere general.

Den personlige forakten mellom Netanyahu og Lieberman, som er statsministerens tidligere rådgiver, er til å ta og føle på.

– Stemmer du på Lieberman, stemmer på du på venstresiden, sier Netanyahu om sin rival.

Mer fra Dagsavisen