Mektige Merkel alene i Europa

I dag er president Barack Obama i Berlin på besøk hos «sin nærmeste allierte». I løpet av Obamas åtte år ved makten har han utviklet et nært forhold til Tysklands kansler Angela Merkel. Hvordan forholdet mellom USA og Europas mektigste land blir når Donald Trump tar over Det hvite hus i januar, er uvisst, men alt tyder på at det kommer til å bli vanskeligere enn i dag.

I et EU som selv sliter med samholdet etter Brexit-avgjørelsen i sommer, vil Merkel og Tysklands posisjon som det politiske sentrum i Europa, bli enda viktigere, sier Robin Allers, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

– Tyskland er en øy av stabilitet i Europa og mange ser mot Merkel nå. Hun har tyngden og erfaringen som skal til for å lede Europa-samarbeidet med USA, sier han.

Valget av Trump har skapt uro i Europa, særlig i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Trump har sagt at USA vil engasjere seg mindre i verden, han har skapt usikkerhet om NATO-forpliktelsene og han lover nye handelsbarrierer. Det er også frykt for at hans rå populisme og nasjonalistiske, anti-demokratiske holdninger nå vil få enda større gjennomslag også i Europa.

Les også: Møter et Europa i uvisse

Stabil makt

Mens europeiske statsledere har vært forsiktige i Trump-gratulasjonene, var Merkel rask med å stille krav til den nye amerikanske presidenten: Tyskland er klar til å samarbeide, men det avhenger av hva Trump tilbyr.

– Tyskland og USA deler verdiene demokrati, frihet, rettssikkerhet og menneskeverd, uavhengig av opprinnelse, hudfarge, religion, kjønn, seksuell legning eller politisk oppfatning. På grunnlag av disse verdiene tilbyr jeg bredt samarbeid med USAs neste president, Donald Trump, sa Merkel dagen etter valget og fikk massiv hyllest.

Både New York Times og The Guardian kaller Angela Merkel den siste forsvarer og leder av det frie, demokratiske Vesten. Mens danske Jyllands-Posten mener ingen politisk leder i Vesten har Merkels format.

Merkel har også god erfaring med å snakke med autoritære, mannlige statsledere, påpeker Der Spiegel. Hun er jevnlig på telefonen med både Russlands Vladimir Putin og Tyrkias Recep Tayyip Erdogan.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Trøblete å lede

Tysklands makt i Europa baserer seg hovedsakelig på to faktum, mener Robin Allers: Landet er Europas desidert sterkeste økonomi. I tillegg sørger den politiske stabiliteten for makt.

– Tyskland er det mest stabile av de store landene i Europa. Storbritannia har Brexit, og Frankrike sliter med økonomiske underskudd og politiske splittelser, sier han.

Hyllesten av Merkel som den eneste lederen å sette sin lit til nå, strider samtidig med Tysklands trøblete forhold til lederskap. Erfaringene fra Andre verdenskrig har gjort tyskere motvillige til å lede.

– Tyskere vil heller snakke om ansvar. Nytt de siste årene er likevel at tyske beslutningstakere i større grad anerkjenner de forventningene andre har overfor Tyskland og at de innfrir kravene som påligger et stort og mektig land, sier Allers.

Denne utviklingen er ikke minst et resultat av Obamas oppfordringer til Tyskland om å lede mer. Tyskland har tatt en klar lederrolle i håndteringen av Europas økonomiske krise etter 2008. De siste årene har myndighetene også tatt større ansvar i sikkerhetspolitikken. Tyskland spiller nå en viktig rolle i NATO og i styrkeoppbygginga mot Russland i Baltikum, og de deltar i kampen mot IS i Irak. For første gang siden den kalde krigen øker nå Tyskland også forsvarsbudsjettene og antallet soldater.

Valg neste år

Spørsmålet er hvor lenge Tyskland fortsetter å være Europas stabile øy. Neste høst er det parlamentsvalg og de etablerte partiene trues av ytre høyre. I de siste lokalvalgene har det innvandringsfiendtlige partiet Alternativ for Tyskland (AfD) gjort det svært godt.

Det er heller ikke helt klart at Merkel stiller i valget, selv om mye tyder på det. Hennes rådgiver Norbert Röttgen sa i et intervju med CNN tidligere i uka at hun kommer til å stille for en fjerde periode, men det er ennå ikke bekreftet av Merkel selv.

Meldingene denne uka om at den populære utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier blir landets neste president, styrker antakelsene om at Merkel stiller og at hun går for en ny storkoalisjon mellom sitt eget parti, konservative CDU, og sosialdemokratene i SPD, mener Allers. Steinmeier tilhører SPD og det blir sett på som et signal om fortsatt bredt samarbeid at regjeringens juniorpartner får presidenten.

Utfordringene fram mot valget blir å vise de marginaliserte kreftene at også de blir sett, mener Allers.

– Både Merkel og Steinmeier må huske på å snakke med de misfornøyde, de må vise at de tenker på dem. Ellers risikerer man at kreftene på høyresiden vokser, sier han.