Verden

Masseprotester mot Macron

Pensjonsreform mobiliserer nok en gang franskmenn til omfattende protester mot egen regjering. Et klassisk og viktig tema, sier ekspert.

Den omfattende transportstreiken fortsatte tirsdag på trettende dagen.

Samtidig hadde franske fagforeninger på forhånd oppfordret lærere, leger og andre ansatte i offentlig sektor til å slutte seg til den tredje masseprotesten mot regjeringens nye pensjonsreform.

Les også: Frankrike rammet av storstreik

Samles mot heving

Fagforeninger og arbeidere har gått hardt ut mot regjeringens forslag til endringer i pensjonsreformen, og særlig en heving av pensjonsalderen. For å få fulle rettigheter må de fleste franskmenn framover stå i arbeid fram til fylte 64 år, to år lenger enn i dag. Det er lagt opp til noen unntak, blant annet for bestemte yrkesgrupper.

Brannmenn deltar i protestene i Rennes. Foto: NTB scanpix

Brannmannskaper deltok i markeringen i Rennes tirsdag. Foto: Damien meyer/NTB scanpix

Noen fagforeninger har gått ut mot reformen som helhet, fordi de mener den er både usosial og urettferdig. Andre har først og fremst kritisert hevingen av pensjonsalderen. Tirsdag skulle alle streike sammen.

– Akkurat hevingen er alle enige i at de er mot, sier forsker Marte Mangset ved Institutt for samfunnsforskning.

Fagforeningene mener det er en endring som særlig vil ramme dem som begynner å jobbe tidlig, heller enn å studere. Det er ofte også snakk om mennesker i jobber som er mer fysisk krevende. De som gikk tidlig ut i arbeid, vil måtte jobbe lenger for å tjene opp fulle rettigheter.

Mangset sier det er en forskjell på å telle yrkesaktive år og å sette en bestemt pensjonsalder. Forslaget som er lagt fram, innebærer at det straffer seg å slutte tidligere, men lønner seg å slutte seinere, uavhengig av hvor lenge en person har vært i arbeidslivet.

– Det er en usosial måte å tenke pensjon på, sier Mangset.

Må spare

Regjeringen argumenter med at reformen er nødvendig for å samle landets i alt 42 ulike pensjonsordninger til ett system og få folk til å stå lenger i arbeid.

President Emmanuel Macron har sagt at dagens system ikke er bærekraftig i lengden.

Tirsdag ble det holdt markeringer over hele Frankrike, som her i Marseille. Foto: Daniel Cole/NTB scanpix

Demonstrantene går ut mot president Emmanuel Macrons forslag til endringer i pensjonsreformen. Foto: Christian Hartmann/NTB scanpix

Statsminister Édouard Philippe sa forrige uke at selv om noen kanskje er uenige i reformene, er alt en del av regjeringens «ambisjon for sosial rettferdighet», ifølge BBC.

Motstandere av forslaget omtaler det som en del av et angrep på franske verdier fra presidentens side.

Regjeringen har invitert flere av fagforeningene til dialogmøte onsdag.

Les også: Kan snu opp ned på fransk arbeidsliv

Skjedd før

Dette er ikke første gang forslag eller endringer i pensjonssystemet har ført til streik og protester i Frankrike.

– Det er et klassisk og viktig tema, sier Mangset.

Macron prøver nå å unngå en gjentakelse av det som skjedde i 1995. En generalstreik lammet da transportsystemet i tre uker like før jul, og de streikende hadde massiv støtte blant befolkningen. Det endte med at sentrum-høyre regjeringen ble tvunget til å reversere planene om pensjonsreform.

I 2010 hevet daværende president Nicolas Sarkozys konservative regjering minimumsalderen for å gå av med pensjon fra 60 til 62 år. Også da fulgte streiker og demonstrasjoner over hele landet.

Sarkozys etterfølger som president, sosialisten François Hollande, gjeninnførte rett til pensjon fra fylte 60 år for dem som begynte å jobbe før de var 20 år.

Les også: – Trump om Macron: De kan ikke gå rundt og si sånt om NATO

Flere streiker

Regjeringens pensjonsforslag kommer på toppen av en misnøye mange franskmenn allerede føler på. I tillegg til transportsektoren streiker ansatte på sykehus, i skolen og mye av offentlig sektor. Mangset ved Institutt for samfunnsforskning sier det er mennesker som føler de ikke har fått den støtten de ble lovet.

– De er opptatt av at Macron sa at hvis de bare jobbet hardt, ville de få mer penger. De føler seg bedratt, sier hun.

– De mener det er så krevende å jobbe i en del yrker der man blir spesielt sliten, og dermed trenger gode pensjonsbetingelser. Nå føler de at også det blir tatt fra dem, fortsetter Mangset.

– Sliten

57 år gamle Patrick Martine er en av dem som vil rammes av de foreslåtte endringene.

Han jobber nå som portner på et eldrehjem. Hvis regjeringens reform går gjennom, vil han måtte jobbe 16 måneder lenger enn tidligere.

– Jeg er sliten, sier Martine til nyhetsbyrået Reuters.

Sammen med andre forbundsfeller i fagforeningen CGT planla han mandag neste steg i streiken mot presidenten. Martine mener hans tøffe arbeidsvilkår burde bety at han kan pensjonere seg når han blir 62 år.

En mann med fagforeningsflagg i Marseille. Foto: NTB scanpix

En mann på scooter med flagg fra fagforeningen CGT i Marseille. Foto: Daniel Cole/NTB scanpix

Muligheten har han fortsatt i Macrons plan, men han vil da få rundt 100 euro mindre å rutte med i måneden enn han hadde regnet med.

– Hver reform er et steg tilbake. Jeg vil ikke pensjonere meg og så måtte jobbe for å overleve økonomisk, sier han.

– Noe må gjøres

56 prosent av de spurte i en meningsmåling i ukebladet Le Journal du Dimanche svarte forrige uke at de enten støtter de streikende eller sympatiserer med saken.

Mangset sier det likevel må gjøres noe med det franske pensjonssystemet. Pensjonsalderen i Frankrike er i dag blant den laveste i industrialiserte land.

Hun synes imidlertid at det merkelig at Macron velger å heve pensjonsalderen til 64 år.

– Det har en så åpenbar uheldig sosial profil, sier Mangset.

Medical staff and medicine students hold placards as they take part in a march from Lariboisiere hospital to Place de la Republique in Paris on December 17, 2019 to protest in favour of public hospital in order to demand more resources for the hospital as part of a third countrywide day of multi-sector protests over a government pensions overhaul, with the government showing no signs it will give in to union demands to drop the plan. - Unions have been striking since December 5 in their biggest show of strength in years against plans for a single pensions system. (Photo by Alain JOCARD / AFP)

Leger og medisinstudenter deltok på markeringen i Paris tirsdag. De krever blant annet flere ressurser til sykehuset. Foto: Alain Jocard/NTB scanpix

Hun tror at hvis regjeringen i stedet gjør noen justeringer på den sosiale profilen, vil kanskje hevingen likevel gå gjennom. For opinionens del er det nok uheldig hvis streiken ender med at togene blir stående i jula, sier hun.

– Derfor kan det være at streiken blir avsluttet tidligere enn den ellers ville, fortsetter Mangset.

Ingen samling

I likhet med protestbevegelsen De gule vestene har streiken samlet mennesker på tvers av det politiske spekteret. Både Jean-Luc Mélenchon godt ute på venstre fløy og medlemmer fra Marine le Pens Nasjonal samling på ytre høyre fløy har deltatt i markeringer.

Samtidig er det ingen av partiene som klarer å samle seg rundt motstand mot Macron, sier Mangset.

– Opposisjonen har både dette og De gule vestene, men de politiske partiene klarer ikke bruke dette for å bygge seg opp igjen, sier Frankrike-eksperten.

Les også: Video: Politiet brukte tåregass mot gule vester-demonstranter

Mer fra Dagsavisen