Masse-mobilisereren

INTERVJUET

Hvem: Bill McKibben

Hva: USAs utrettelige klimaaktivist. Grunnlegger av den globale bevegelsen 350 og vinner av Sofieprisen 2013. Født i 1960 i Palo Alto i California.Forfatter av en rekke bøker om klima. Grunnla organisasjonen 350 i 2009. Har organisert USAs største demonstrasjoner for klima, og over 20.000 mobiliseringer verden over. Ga nylig ut boka «Oil and Honey» om sitt eget engasjement.

NEW YORK (Dagsavisen): Løsningen er enkel, konkret og håndfast: Vi må slutte å bruke kull, olje og gass. Det er ikke verre enn det, sier skribent og aktivist Bill McKibben til Dagsavisen.

53-åringen er blant verdens fremste klimaaktivister og han er blitt en slags rockestjerne for den globale miljøbevegelsen. Om en måneds tid reiser han til Norge for å motta Sofieprisen for sitt engasjement i organisasjonen 350, som han grunnla i 2008. I dag har organisasjonen flere tusen frivillige over hele verden - men så langt ikke i Norge.

- Vi er ingen ting alene. Vi kan bare presse fram endring sammen, sier McKibben, som sammenligner dagens klimakamp med kampen for borgerrettigheter i USA.

Apokalypse nå!

Til tross for økt oppmerksomhet rundt en stadig varmere planet, uteblir de store politiske endringene. Til Dagsavisen sist lørdag forklarte flere psykologer hvorfor så mange har vanskelig for å engasjere seg i klimaspørsmålet. De pekte på for store utfordringer, for mange mørke apokalyptiske advarsler og moralske pekefingre. Kommunlege Elisabeth Swensen sto fram som «klimalikegyldighetens ansikt» - som en av mange som er klar over utfordringene, men ikke helt klarer å engasjere seg.

Ifølge Bill McKibben er det Swensen og hennes likesinnede som kan redde verden. Men de må gjøre det sammen.

- Det største problemet er at alle føler seg små i forhold til størrelsen på problemet. Mange føler at uansett hva de gjør, så er det fåfengt. Og det er en dose sannhet i det. Derfor er det så viktig å hjelpe folk med å jobbe sammen, vi må bygge en bevegelse, sier McKibben.

Han har sluttet å bry seg om mindretallet som ikke tror på klimaendringene. Det er bare ved å mobilisere dem som tar klimatrusselen på alvor at vi kan stanse oljeindustrien, sier han.

Liten tid

I USA er ting i ferd med å endre seg: Hele 70 prosent tror nå på menneskeskapte klimaendringer. Det er slett ikke verst i USA, sier McKibben som tror det «sprø været» har mye å gjøre for holdningsendringene. For ganske nøyaktig ett år siden sto området i Dumbo i Brooklyn, her vi møtes, under vann etter orkanen Sandy. I dag er høstlufta frisk, sola skinner og fortauet er tørt. Foreløpig.

- Vi vet det vil skje igjen. Vi vet vi har liten tid. Men det skjer noe, vi er mange, vi er stadig flere, sier McKibben, som mener klimaaktivister som han selv må fokusere på løsningene.

- Vi må jobbe mot oljeindustrien. Det er verdens rikeste industri, og de gjør alt de kan for å fortsette ødeleggelsene. Vi har mindre penger enn dem, men vi er mange, mange flere, sier McKibben.

I USA har han startet en landsomfattende kampanje for å få amerikanske universiteter og andre institusjoner til å slutte å investere i olje- og kullindustrien.

Tidligere i år mobiliserte han over 40.000 mennesker til klimaprotest utenfor Det hvite hus for å stoppe utbyggingen av oljeledningen Keystone XL, som vil frakte olje fra Canadas kontroversielle og svært miljø­skadelige oljesand til USA. Obama satte avgjørelsen på vent, og skal etter planen bestemme seg før året er omme. I dag er det duket for nye demonstrasjoner over hele USA.

Verden over

McKibben sammenligner kampen mot klimaendringer med andre sosiale bevegelser, med borgerrettighetsbevegelsen i USA på 1950- og 1960-tallet, og trekker til og med fram den norske motstandsbevegelsen under krigen. Motstanderen denne gangen er kull-, olje- og gassindustrien.

- Også borgerrettighetsbevegelsen krevde tid og krefter, det var ikke én person alene som endret noe, det var mange sammen, sier McKibben, som ikke har inntrykk av at folk ikke bryr seg.

Han har sett en helt annen virkelighet etter at han for fem år siden grunnla organisasjonen 350. Navnet kommer av andelen karbondioksid atmosfæren kan takle før det går galt. Aldri har han sett så mye engasjement.

- Vi er den største internasjonale klimakampanjen i verden. Vi har hatt 22.000 demonstrasjoner i alle land utenom Nord Korea, sier han.

Selv begynte han aktivistkarrieren for få år siden, etter at han innså at de mange bøkene og klimaartiklene han skrev ikke hadde effekten han først hadde trodd de ville ha. Han ga ut sin første bok om klimaet i 1989.

- Jeg trodde folk ville lese boka - og at endring ville skje, skriver McKibben i sin nyeste bok «Oil and Honey», der han omtaler seg seg tilfeldig aktivist. Litt etter litt endret McKibben strategi.

- Det er mobilisering som må til. Det er det eneste som fungerer. Først da føler folk at de er med på noe som teller.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no