Marokko kan være ved et veiskille

– Det er en følelse av fortvilelse og misnøye blant unge, sier den marokkanske journalisten og aktivisten Abdellatif Fadouch til BBC.

Mer enn én fjerdedel av den marokkanske befolkningen har involvert seg i fredfulle demonstrasjoner eller marsjer det siste året. Nesten halvparten av de spurte ønsker en rask politisk endring, ifølge en fersk undersøkelse gjort av BBC.

Uopulær regjering

– Om ikke Marokko er på kanten av et stup, er i alle fall landet ved et veiskille. Mye er nå avhengig av hva det unge flertallet ønsker av kongen sin og hans upopulære regjering, skriver BBC.

De spekulerer på om Marokko kan følge i fotsporene til nabolandet Algerie og Sudan.

Les også: Spent stillhet i Sudan

Urolig region

Det førte til sterke reaksjoner da den tidligere algeriske presidenten, Abdelaziz Bouteflika, sa han ville stille til gjenvalg for femte gang tidligere i år.

Tusenvis av demonstranter krevde Bouteflikas avgang, og 1. april gikk han av som president. Da hadde han sittet som leder siden 1999, men hadde ikke blitt sett offentlig siden 2013.

I Sudan ble landets lengesittende president, Omar Al-Bashir, avsatt etter protester i april. Opposisjonen ønsket et sivilt styre og at hærens representasjon ble begrenset. Etter nye sammenstøt i juni hvor over 100 mennesker ble drept, har juntaen og protestbevegelsens ledere blitt enige om hvordan landet skal styres framover.

Tusenvis har demonstrert for Bouteflikas avgang. Foto: NTB scanpix

Følger nøye med

Marokko har fulgt situasjonen i nabolandet nøye. Ustabilitet i Algerie, kan bety ustabilitet i hele Nord-Afrika, ifølge flere medier.

Likevel har de marokkanske politikerne sitte stille i båten. Så langt har myndighetene valgt å ikke kommentere hendelsene.

– Rabat vil ikke virke som om de blander seg inn i naboens saker, sier Younes Moujahdi, president for Marokkos nasjonale presseråd, til France 24.

Marokko og Algerie har lenge hatt et anspent forhold på grunn av konflikten i Vest-Sahara, hvor Algerie støtter uavhengighetsbevegelsen Polisario.

Selv om landene deler en grense på nesten 6000 kilometer, har grensen vært stengt siden 1994.

Høy andel ungdommer

– Demografisk er det store likheter mellom Algerie og Marokko, sier Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til Dagsavisen.

Han forklarer at i begge landene er en høy andel av befolkningen ungdommer. I tillegg er det høy arbeidsledighet og mange unge som tenker at det ikke går så bra med landet.

– For å få store politiske endringer trenger man mer enn misfornøyde ungdommer. Store folkemasser må samles, forklarer Bøås.

Ifølge Bøås, er ikke dette tilfellet i Marokko.

Han tviler på at en lignende situasjon som den i Algerie kan oppstå i Marokko.

Demonstrasjoner og uro

I gjennomsnitt finner 48 protester sted i Marokko daglig, opplyser landets departement for menneskerettigheter til nyhetsbyrået AP.

Tidligere i år demonstrerte flere tusen lærere for høyere lønninger. Demonstrasjonene ble møtt av et politi utstyrt med vannkanoner, som de brukte for å skille demonstrantene fra hverandre. Rundt 65 demonstranter ble skadet, ifølge al-Jazeera.

I våres har det også vært demonstrasjoner mot fengselsdommer til flere høytstående medlemmer av den såkalte hirakbevegelsen. Bevegelsen har demonstrert mot manglende sosioøkonomisk utvikling i nordlige deler av Marokko. Lederne har fått fengselsstraffer på opptil 20 år og Amnesty International har kritisert rettssakene for å være urettferdige.

Marokkanske demonstranter i møte med vannkanoner brukt av marokkansk politi. Foto: NTB scanpix

– Ulikt politisk system

Selv om det har vært hyppige demonstrasjoner i Marokko, skiller de seg fra demonstrasjonene i Algerie, ifølge Bøås.

– Det er forskjell på å demonstrere mot dårlig økonomi og å ønske regimeendring, sier han.

Ifølge Bøås har kongen en større sosial, politiske og religiøs legitimitet i Marokko, enn Bouteflika hadde i Algerie.

Det er også store forskjeller mellom Algerie og Marokko når det kommer til det politiske systemet.

Marokko er et konstitusjonelt monarki, hvor parlamentsvalg gjennomføres med jevne mellomrom.

I Algerie derimot, hadde den gamle garden styrt landet i flere tiår, uten noe særlig grad av demokratisk legitimitet.

– Selv om det av og til koker, støtter den jevne marokkaner kongen, sier Bøås.

Arabisk vår

Under den arabiske våren i 2011 opplevde mange land i Nord-Afrika og Midtøsten store demonstrasjoner med krav om regimeendringer.

Lignende demonstrasjoner fant også sted i Marokko, om ikke like store som i nabolandene. Som et resultat ble kongens makt redusert.

Åtte år senere har Marokko fremdeles manglende politiske rettigheter. Flere menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Human Rights Watch, skriver at ytringsfriheten er under press.

Marokko ble rangert på 135. plass på verdens pressefrihetsindeks for 2019.

Les også: Glad for at valget i Algerie er utsatt