Verden

Markedets makt på Majorstua

- Har du 1,2 milliarder euro der borte? Hos Nordea Markets følges utviklingen i Europa tett. Det som skjer i et kontorlokale på Majorstua påvirker også eurosonen.

Når Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken (ESB) nå lanserer nye tiltak mot eurokrisen (se egen sak side 21) handler det om å jobbe mot markedenes makt. Markedenes frykt for en eurokollaps har ført til skyhøye renter på spansk og italiensk statsgjeld, en urettmessig høy rente, mener Draghi som nå vil berolige markedene ved å åpne opp for støttekjøp av statsgjeld hos land under rentepress.

Men hvem er disse markedene?

En liten del av dem finnes hos Nordea Markets på Majorstua i Oslo. Også norske investorer påvirker det som skjer i Europa, men mest spiller utviklingen i Europa inn i det norske markedet.

Europa styrer alt

Det første sjefanalytiker Gaute Langeland gjør når han kommer på jobb om morgenen og har hentet seg dagens første kaffekopp og de tre dataskjermene lyser mot ham, er å skaffe seg oversikt over hva som har skjedd i finansmarkedene i løpet av natten.

Har den norske kronen styrket seg eller er det euroen som er svekket?

Grafene over norske renter, europeiske renter og valutakursene lager skarpe spisser i grønt, hvitt og oransje opp og ned over skjermen. Det er mye å følge med på, sier Langeland.

- En viktig del av jobben min er til enhver tid å vite kursen på krona mot euroen, euro mot dollar, dollar mot pund...kort sagt de viktigste valutakursene. Ofte endrer kursene seg i forbindelse med viktige møter som i Den europeiske sentralbanken, andre ganger skjer det uten noen spesiell anledning. Da er det spesielt spennende å finne ut hva som ligger bak og hvorfor investorer for eksempel plutselig handler mye i ett marked, forklarer Langeland.

Utviklingen i Sverige er også viktig siden Norge handler mye med nabolandet i øst. Da den svenske Riksbanken i går overrasket de fleste og satte ned styringsrenten med 0,25 prosent til 1,25 prosent fikk det grafen på Langelands skjerm til å skyte i været umiddelbart.

Det månedlige møtet i Den europeiske sentralbanken og Draghis pressekonferanse i går ettermiddag ble også fulgt med større interesse enn vanlig. Sjef Mario Draghi har selv sørget for å skyte forventningene i været ved å si at Sentralbanken skal gjøre alt som skal til for å redde euroen.

- Norges Bank betyr også noe, men det er ingen tvil om at Europa styrer det som skjer nå. Norge regnes som en trygg havn i et europeisk marked med stadig færre trygge havner, dermed synker rentene på norske statsobligasjoner og det blir billigere for Norge å låne penger i det europeiske markedet, sier Langeland og peker på grafene som viser hvordan utviklingen i de europeiske og norske rentene går hånd i hånd.

- Norges Bank har helt klart begrenset handlingsrom nå, sier han.

Trygge havner

I det store, åpne og lyse lokalet hos Nordea Markets sitter de på rekker foran skjermene. Noen handler i råvaremarkedet, andre i valutamarkedet og noen snakker med kundene.

Langeland har ansvar for å utarbeide Nordeas renteanalyser som brukes til å hjelpe kundene med å forstå hva som skjer i finansmarkedene og hvilken betydning hendelser som gårsdagens møte i ESB kan ha.

En vanlig dag på jobben kan derfor være at en kunde ringer til en kundemegler og vurderer å kjøpe noe euro. Basert på Langelands renteanalyse, og forventninger til Draghis møte, kan kundemegleren gi råd om hvorvidt det vil være smart eller ikke. Så kan han be en såkalt trader som sitter på en annen pultrekke om en pris på euro som kunden takker ja eller nei til.

- Statsobligasjoner og statsgjeld er ganske fjernt for de fleste. Men det som skjer i Europa nå handler om å plassere pengene trygt. Det gjelder både for investorer som kjøper statsobligasjoner og for vanlige småsparere, sier Langeland og viser fram andre grafer som viser utviklingen i innskudd i Sør-Europa og Tyskland. Strekene går i stikk motsatt retning. Mens pilen for Tyskland skyter i været, stuper den for Spania og Hellas. Innskuddene i greske banker er halvert bare siden 2010.

- Både investorer og vanlige sparere frykter de ikke får tilbake den euroen de har plassert i den greske eller spanske banken, men en drakme eller pesetas med mye lavere verdi i stedet. Dermed flytter de pengene sine til Tyskland der de tror sjansene for å få tilbake euroen er større, forklarer Langeland.

Utviklingen er et uttrykk for at innbyggerne ikke stoler på banksektoren. Om det bare var frykt for noen få banker ville de ikke flyttet pengene ut av landene. Den europeiske sentralbanken forsøker nå å dempe frykten i markedene ved å åpne for støttekjøp av statsgjeld.

I tillegg planlegges en europeisk bankunion som vil sørge for at det ikke lenger er noen forskjell på en spansk og en tysk bank.

- Det er blitt fryktelig vanskelig å drive bank i Sør-Europa og bankenes problemer blir sendt videre til kundene. Ved å opprette en bankunion blir alle banker europeiske og det blir ikke lenger noe poeng i å flytte pengene fra Hellas til Tyskland, sier Langeland.

Mer spenning

Sjefanalytikeren i Nordea synes det er blitt mer spennende å jobbe i finansbransjen etter finanskrisen i 2008. Han startet i 2000 og mener det er både mer som skjer og mer oppmerksomhet om det som skjer. Dessuten har finanskrisen bidratt til at bankene, også i Norge, jobber annerledes enn tidligere.

- Hvordan vi måler risiko og tar oss betalt for risiko er forandret. Hele samfunnet var skrudd sammen på en annen måte før finanskrisen. Alle fikk lån og markedene hadde en fullstendig tiltro til at det ville være mulig å få solgt obligasjoner og gjeldspapirer på kort sikt. Man hadde en stor tiltro til tilgangen på penger. Nå er hele bransjen mer obs på risiko enn tidligere, og også mer opptatt av langsiktig finansiering, sier Langeland.

Mer fra Dagsavisen