Macron etter EU-enighet: – Historisk

En historisk dag for Europa, fastslår Frankrikes president Emmanuel Macron etter enigheten om krisehjelp til EU-landene som er hardest rammet av koronaviruset.

Kompromisset ble inngått tidlig tirsdag morgen etter 90 timer med maratonforhandlinger i Brussel.

Det vanskeligste stridsspørsmålet på EU-toppmøtet vært sammensetningen av krisepakken.

Opprinnelig krevde Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike at all krisehjelp måtte gis som lån. Etter hvert godtok de en kombinasjon av lån og tilskudd som ikke må betales tilbake.

– En historisk dag for Europa, skrev Macron på Twitter etter at enigheten var et faktum.

Frankrike, Italia og Spania er blant landene som er hardt rammet av pandemien og som nå kan se fram til økonomisk støtte.

– Svært lettet

Mye av grunnlaget for løsningen ble lagt da Tyskland tidligere i år aksepterte behovet for en sjenerøs krisepakke.

Statsminister Angela Merkel godtok at EU i fellesskap skal låne penger som brukes til krisehjelp. Tyskland og Frankrike la sammen fram et forslag til et gjenreisningsfond – en modell som delvis dannet grunnlaget for forslagene som er blitt diskutert på toppmøtet i Brussel.

– Konklusjonene her er virkelig historiske, sa Macron på en felles pressekonferanse sammen med Merkel tirsdag morgen.

– Jeg er svært lettet, sa den tyske statsministeren, som mener enigheten sender et godt signal.

I tillegg til koronakrisepakken er EU-lederne også blitt enige om et EU-budsjett for de neste sju årene.

Nesten rekord

EU-president Charles Michel mener enigheten er bevis på at EU-lederne har tro på en felles framtid.

Michel kunngjorde enigheten på Twitter klokken 5.31, bare noen minutter etter at de 27 EU-lederne hadde satt seg ned for å gjøre unna siste sesjon av toppmøtet.

Hadde EU-lederne måttet sitte til klokken 6.05 før de kom i mål, ville toppmøtet blitt det lengste i EUs historie. Den rekorden beholder nå EU-toppmøtet i Nice, som varte fra klokken 9.45 den 7. desember 2000 til klokken 5.30 den 11. desember 2000.

Intens tautrekking

Før toppmøtet hadde Michel lagt opp til at tilskuddsdelen i krisepakken skulle være på 500 milliarder euro. 250 milliarder skulle gis som lån med betingelser.

Etter at forhandlingene begynte fredag, har det vært intens tautrekking om størrelsen på de to pottene. Nederland, Sverige, Danmark, Østerrike og etter hvert Finland – kjent som «de sparsommelige» – har kjempet for at mest mulig av pengene må betales tilbake.

På forhandlingenes fjerde dag mandag ble det til slutt enighet om en krisepakke der 390 milliarder euro består av tilskudd, mens 360 milliarder er lån.

Mot å gå med på dette får flere av «de sparsommelige» rabatt på EU-kontingenten.

Krisepakken krever nå tekniske forhandlinger blant medlemslandene, samt ratifisering i EU-parlamentet. Det kan skje allerede torsdag.