Helg

Må reise seg fra ruinene i Gaza

GAZA: Aldri før er Gaza blitt rasert på en slik måte som i sommer. Men innbyggerne har begynt å se framover.

INTERVJUET

Hvem: Jenny Oskarsson, Norsk Folkehjelps landdirektør for Palestina

Hva:Gjenoppbyggingen av Gaza er i gang

Det forteller Jenny Oskarsson, som er Norsk Folkehjelps landdirektør for Palestina, og holder til i Gaza. Nå er gjenoppbyggingen så smått i gang etter sommerens krigføring mellom Israel og Hamas.

Hvordan ser det ut i Gaza nå?

- Ødeleggelsene er store. Visse bydeler i Gaza by er ugjenkjennelige, selv for mine kolleger som kjenner byen godt. Da vi nylig skulle finne sykehuset i Gaza øst, var det først umulig å finne det: Trær, hus og andre landemerker som man normalt bruker for å orientere seg, er borte. Intet område er uberørt, selv om noen er mindre rammet. Men det er særlig områdene i øst, som ligger langs grensen til Israel, som er rammet. De to krigene i 2012 og i årsskiftet 2008/2009 kan overhodet ikke sammenlignes med ødeleggelsene denne gang - det er så mye verre nå.

Hvem er rammet?

- Veldig mange, blant annet bøndene, som har fått ødelagt avlingene sine fordi store panservogner har kjørt over, og jorden er blitt opprevet. Så store deler av jordene er ikke lenger brukbare. En bonde fortalte at jordet hans var blitt bombet åtte ganger, det resulterte i kratre i jorda som var åtte meter dype og seks til åtte meter brede. Det blir en enorm jobb å få jordbruket i gang.

Hva trengs mest for oppbyggingen?

- Kun en heving av Israels blokade vil åpne for at alt nødvendig byggemateriale kommer inn. Det finnes nesten ikke byggematerialer i Gaza. Ifølge FN-organisasjonen OCHA, er 108.000 mennesker hjemløse. En palestinsk organisasjon mente det ville ta 18 år å bygge opp med de ressurser som er tilgjengelig nå under blokaden.

Hva er da mulig å bygge opp nå?

- I tillegg til mat trenger folk ting som kjøkkenutstyr, fiskere trenger fiskeutstyr, bønder trenger jordbruksutstyr. En del slike varer er mulig å skaffe seg innenfor Gaza. Vi samarbeider godt med de andre organisasjonene og utfyller hverandre med ulike behov. Det er det paradoksale: Det har vært så mange kriger på så kort tid at vi er blitt godt trent i koordinering.

Har livet begynt så smått å komme tilbake?

Starten på et nytt skoleår ble forsinket, men nå er skolen i gang igjen. Men det er mye som gjenstår: 22 skoler ble helt ødelagt, 118 skoler ble skadet, ifølge OCHA. I tillegg er skolene blitt brukt som tilfluktssted, og siden folk ikke har fått hjemmene sine tilbake ennå, bor det folk i dem fortsatt. Det pågår et frenetisk arbeid for å finne en løsning for disse, slik at skolene kan begynne igjen. Det er viktig ikke bare for barna, men også for foreldrene, at hverdagsrutinene begynner igjen.

I oktober skal det holdes donorkonferanse for gjenoppbyggingen av Gaza i Kairo, ledet av Norge og Egypt. Kan du forstå at det oppstår donortrøtthet rundt Gaza?

- Først og fremst er det sivilbefolkningen som er trøtt av stadig nye raseringer. Ingen på Gaza vil være mottaker av bistand, de ønsker å klare seg selv og skaffe sine egne inntekter. Så lenge blokaden pågår er det vanskelig. Derfor er det så viktig med en politisk løsning. Så enkelt og så vanskelig er det.

Hvordan er stemningen blant folk du har møtt i Gaza nå?

- Først og fremst er det lettelse over at krigen er over for denne gang. At man ikke lenger trenger å gå og frykte for at man er neste offer. Folk ser egentlig veldig framover, og håper fortsatt å leve i et fritt Palestina.

Det snakkes mye om at en ny generasjon vokser opp med et stadig sterkere hat for hver omdreining konflikten tar. Kjenner du deg igjen i det?

- Jeg trodde jeg skulle møte mye mer hat, men det har jeg ikke gjort. Jeg har ikke møtt bitterhet. Kanskje det har noe med hvem jeg møter å gjøre, det vet jeg ikke. Men de palestinerne jeg har møtt på Gaza er først og fremst blitt ekstremt gode på å løse problemer. De har gjort dette så mange ganger. De er pragmatiske og løsningsorientert, og under krigen så vi en utrolig solidaritet og hjelpsomhet. De åpnet sine hjem for hverandre, det fantes ingen sikker plass i Gaza, så alle var i samme båt. Det har imponert meg.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen