Livet, ifølge Den islamske stat

Barn rir på karuseller og leker i et hoppeslott. Ivrige skolebarn kniver om hvem som skal svare på lærerens spørsmål. Det deles ut almisser til folk på gatene, og det utveksles hjertelige omfavnelser etter Eid-bønnen.

Dette er ikke hverdagslivet i en hvilken som helst småby i Midtøsten. Det er hverdagslivet i Den islamske stats (IS) selverklærte kalifat – eller i hvert fall slik organisasjonen selv ønsker å framstille det.

– I den Islamske staten lever vi med verdighet. Vi kunne ikke levd bedre, sier en uidentifisert mann i en fireminutter lang video med tittelen «Eid-stemning i byen Tal-Afar» (i Nord-Irak).

LES OGSÅ: IS' fryktregime

Ulike budskap

Siden IS tok over store landområder i Syria og Irak i fjor, har brutale drap og halshogginger dominert vestlige mediers dekning av organisasjonen. Scenene beskrevet ovenfor er en annen side ved IS enn den vi vanligvis får se, og retter seg primært mot potensielle rekrutter og lokalbefolkningen i områder de kontrollerer.

Ifølge Charlie Winter, seniorforsker ved den britiske tenketanken Quilliam Foundation, er dette svært viktig å være klar over dersom man skal forstå, og bekjempe, den fryktede organisasjonen.

– Den utopiske siden ved IS, det som omhandler statsbygging og et godt samfunn, er en viktig del av tiltrekkingskraften, sier han til Dagsavisen.

Han har fulgt og analysert IS’ mediestrategi siden det såkalte «kalifatet» ble erklært i fjor. Ett av de viktigste poengene er hvordan gruppen skreddersyr innhold til ulike grupper.

– Denne strategien er veldig viktig for å holde mange ulike grupper interesserte. De må være tydelige i internasjonale medier, og de må overbevise støttespillere om at de styrer i henhold til sin ideologi. De må skremme folk fra opposisjon, og de må tiltrekke seg støttespillere, forteller Winter.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Norske fremmedkrigere

Forrige måned ble 24-år gamle Ishaq Ahmed dømt til åtte års fengsel i Oslo tingrett for deltakelse i IS og al-Nusra-fronten, også kjent som al-Qaida i Syria.

Ahmed forklarte i retten at han i løpet av 2013 følte «et stadig sterkere engasjement for det syriske folk» og et ønske om å kjempe mot Syrias president Bashar al-Assad.

Før han reiste til Syria i september 2013 hadde han inntrykk av at IS’ hovedmål var «å styrte Assad-regimet og at de var godt likt av det syriske folk» heter det i domsteksten.

– Det er ikke vanskelig å finne propaganda som gir det bildet Ahmed viser til her. Da kan man legge vekt på det positive budskapet, som han har gjort, sier Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Gule påpeker at dette er sammenfallende med forklaringene til andre terrordømte nordmenn, som ifølge dem selv har blitt motivert til å reise til Syria for å hjelpe befolkningen mot al-Assad. Han mener IS’ mediestrategi er et uttrykk for profesjonell mediehåndtering.

– Mangfoldet i propagandauttrykket gjør at man kan nå mange og at de ulike gruppene man henvender seg til kan vektlegge det de ønsker å vektlegge. Det gir dem mulighet til å si at de ikke er interessert i brutaliteten, men i samfunnsbyggingen, sier Gule.

LES OGSÅ: Kritiserer analysen av IS

– Desentralisert

Med et desentralisert propagandaapparat og et åpent internett spres propagandaen svært effektivt, sier Winter.

– IS har demokratisert propagandastrategien og outsourcet både spredning og produksjon. Det gjør at det skapes et ekko-kammer som deler ting på deres vegne. Dette består gjerne av folk som ikke er direkte medlemmer. Det gir rom for å nå veldig mange.

Ifølge Winter gjør brutaliteten i mye av IS-propagandaen at Vesten fullstendig har misforstått hva som drar tusenvis av utenlandske krigere inn i deres rekker. Å være klar over propagandamangfoldet er en viktig nøkkel dersom man vil bekjempe IS, mener han.

– Jeg tror det første vi må gjøre er å lære av IS og forstå at man aldri kan vinne info-krigen ved å rette seg mot ett publikum med ett budskap. Vi må skalere opp motbeskjedene og forstå at ulike budskap passer til ulike publikum. Og det kan ikke bare være myndigheter, eller organisasjoner eller sivilt samfunn. Det må være alt, samtidig, sier han.