Lite har skjedd i terrorkampen

Tidlig i morgentimene på denne dagen i fjor startet terrorangrepet mot gassanlegget In Amenas i Algerie. Så fulgte et tre dager langt mareritt for ansatte og berørte ved anlegget. 40 mennesker ble drept, fem av dem var norske ansatte i Statoil.

Bak angrepet sto en terrorgruppe ledet av den algeriske, enøyde islamisten Mokhtar Belmokhtar, tidligere leder av terrornettverket Al-Qaidas nordafrikanske gren AQIM.

Ett år etter tror USA at Belmokhtar er i stand til å gjøre et lignende angrep igjen.

Angrepet i In Amenas fikk internasjonale spesialstyrker til å trappe opp jakten på Belmokhtar og det verserte lenge rykter om at han skulle ha blitt drept av franske og tsjadiske styrker i Mali i fjor vår. Men ryktene ble avkreftet da amerikanske myndigheter i fjor sommer satte ham på terrorlista.

Belmokhtar er på frifot og befinner seg trolig et sted i Sahara-ørkenen, ifølge sjefen for USAs Afrika-kommando, general David Rodriguez.

Les også: Fortsatt for dårlig jobbsikkerhet

Islamistene er ikke borte

Forsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener det er farlig å undervurdere de nordafrikanske terrorgruppenes sterke organisasjon. Både Belmokhtars gruppe og AQIM har skaffet seg penger fra kriminell aktivitet som våpen- og menneskesmugling, og gisselaksjoner, som kan brukes til å finansiere angrep. De skaffer seg støtte gjennom å drive handel og dele ut mat, medisiner og telefonkort til befolkningen.

Terroraksjonen i In Amenas plasserte den økende terrortrusselen fra Nord-Afrika høyt på agendaen internasjonalt, men ett år etter er det lite som har endret seg til det bedre i regionen, mener Bøås.

- Belmokhtar er fortsatt på frifot, og de fleste krigerne har også unnsluppet. Noen befinner seg fortsatt i Nord-Mali, de gjemmer seg eller har sympatisører hos lokalbefolkningen. Ellers har de spredd seg utover Sahel-området, til Niger, Mauritania, sør i Libya og Tunisia, sier han.

Sahel er et enormt område som strekker seg på tvers over hele det afrikanske kontinentet rundt Sahara-ørkenen. De store, utilgjengelige ørkenområdene med dårlig infrastruktur, liten befolkning, manglende grensekontroller og svak politisk styring gjør jakten på terroristene vanskelig og islamistgrupper har fått fotfeste flere steder.

Liten bedring i Mali

Få dager før angrepet mot In Amenas gikk Frankrike til militærintervensjon i Algeries naboland Mali, med mål om å ta tilbake makten fra islamistene som hadde tatt over kontrollen nord i landet. Sammen med maliske soldater greide franske styrker å ta tilbake by etter by. Det er ett av de få lyspunktene i regionen det siste året, mener NUPI-forsker Bøås.

- Situasjonen i Mali er blitt svakt bedre. Islamistgruppene har mistet territoriell kontroll i Nord-Mali, og dette området er ikke lenger et episenter for islamistene i regionen, men det betyr ikke at de er slått, sier han.

I resten av regionen er situasjonen og terrorfaren uendret.

- Statene er fortsatt svake, grensene i ørkenen er vanskelige å bevokte, og det er fortsatt mange lokale konflikter i regionen som terrorgrupper kan utnytte, sier Bøås.

Unnslapp arabiske våren

Bøås mener det er nødvendig å se angrepet på In Amenas i lys av borgerkrigen i Algerie på 1990-tallet. Hæren gjennomførte et statskupp i 1991 og har beholdt den reelle makten i landet siden, men kuppet innledet en borgerkrig mellom myndighetene og ulike islamistiske grupper, og sluttet med at myndighetene seiret i 2002. AQIM og Belmokhtar vil vinne tilbake Algerie, mener Bøås.

- Å ramme gass- og energisektoren er et angrep på kjernen i den algeriske økonomien, sier han.

Algerie-kjenner Cathrine Løchstøer tror angrepet heller var et resultat av at algeriske myndigheter ikke lenger har kapasitet til å kontrollere motstanderne. Samtidig bidrar den arabiske våren og framveksten av sekulære bevegelser i flere land til at det blir vanskeligere å være islamist i regionen, ifølge Løchstøer. Det betyr også at sikkerhetssituasjonen blir mer uoversiktlig.

- Utviklingen de siste årene har gjort det vanskeligere å kontrollere trusselbildet og internasjonale aktører har ikke funnet gode måter å håndtere det på. Intervensjonen i Mali er ingen oppskrift på å løse terrortrusselen, sier Løchstøer som både har forsket på Algerie og dekket landet som journalist i NRK.

Etter planen skal det avholdes presidentvalg i Algerie i april. President Abdelaziz Bouteflika har hatt makten siden 1999 og har holdt stand både gjennom borgerkrigen og den arabiske våren som har veltet en rekke andre statsledere i regionen. Bouteflika er 76 år og helsen hans er blitt svekket det siste året. Det er usikkert om han vil stille for en fjerde presidentperiode.

iselin.moller@dagsavisen.no