Verden

Libya er blitt en slagmark for verdens mektigste stater

Libya er forsvunnet fra radaren, men er blitt en blodig slagmark for krigerske makter både fra Europa og ellers i Midtøsten. Leiesoldater strømmer til landet.

Borgerkrigen i Libya har herjet siden Muammar Gaddafis regime ble styrtet i 2011. Flere millitsgrupper har siden sloss om makten. Siden i fjor har opprørsgeneralen Khalifa Haftar kjempet om å innta hovedstaden Tripoli og styrte den FN-støttede regjeringen til Fayez al-Sarraj.

Nå tyder mye på at til og med stormaktene USA og Russland er blitt involvert i kampene i det nordafrikanske landet. Washington anklaget Moskva denne uken for å ha sendt bombefly for å støtte general Khalifa Haftar. Det skjedde etter at Tyrkia sendte bombefly for å bombardere nettopp styrkene til general Haftar.

I den uoversiktlige krigen er Russland, Egypt og Frankrike blant landene som støtter opprørsgeneralen, som har sin base i østlige Libya. USA, Tyrkia og De forente arabiske emirater er blant statene som støtter den internasjonalt anerkjente sentralregjeringen, med sitt sete i hovedstaden Tripoli. Som alltid, havner forsvarsløse sivile i skuddlinjen.

– Du vet aldri hva som kan skje deg, beskriver Anas el Gomati, en libysk forsker som leder tenketanken Sadek.

– Du kan gå nedover gaten, og ende livet i et droneangrep. Eller du kan bli skutt av syriske eller russiske leiesoldater. Nabolaget der jeg pleier å ta meg en kaffe om morgenen, blir nå bombardert, forteller el Gomati til Dagsavisen.

(Saken fortsetter under bildet)

Libyan Gen. Khalifa Hifter joins a meeting with the Greek Foreign Minister Nikos Dendias and other officials in Athens, Friday, Jan. 17, 2020. The commander of anti-government forces in war-torn Libya has begun meetings in Athens in a bid to counter Turkey's support for his opponents. (AP Photo/Thanassis Stavrakis)

Opprørsgeneralen Khalifa Haftar. Foto: Thanassis Stavrakis/NTB scanpix

Les mer: Bruken av leiesoldater brer om seg i Midtøsten (+)

Verver seg som leiesoldater

Konflikten i fjerne Syria fôrer nå konflikten i Libya.

Etter ni år med borgerkrig i Syria, er tusenvis av militante islamister samlet i Idlib-regionen, omringet på alle kanter av styrker fra Russland, Tyrkia og den syriske regjeringen. Siden Idlib knapt er levelig og blir bombardert utenfra, lar ikke få seg verve som leiesoldater.

Både Russland og Tyrkia vet å utnytte desperasjonen for å komme seg ut av den omringede syriske provinsen. Tidligere våpenbrødre ender dermed opp på hver sin side i Libya for å kjempe i en borgerkrig de vet lite om.

Minst 2.000 syriske leiesoldater befinner seg i Libya. Ifølge nettstedet Syria Direct, blir de lovet 800 dollar i måneden for å gjøre vakttjenester og 1500 dollar for å krige.

Nettstedet forteller om 17-år gamle Ahmad Salem som døde i en grøft flere tusen kilometer fra sin syriske hjemby Hamid. Han døde i et land han aldri hadde vært i før og døde for en kamp han visste fint lite om. I hans tilfelle, var det Tyrkia som hadde funnet ham i Syria, satte ham på et fly og plasserte ham, sammen med utallige andre, ved slagmarken i Libya.

Den siste tiden har styrkene som kjemper for opprørsgeneralen Haftar opplevd en rekke tilbakeslag. Hundrevis av russiske leiesoldater som kjemper på Haftars side skal ha blitt evakuert ut av kampområder sør for hovedstaden Tripoli for et par dager siden, i følge Libyas FN-støttede regjering, skriver NTB.

Russland har hele tiden benektet å være involvert i konflikten.

Les også denne: Derfor gir fredsavtalen for Libya kun et tynt håp om fred

(Saken fortsetter under bildet)

FILE PHOTO: Members of Libya's internationally recognised government flash victory signs after taking control of Watiya airbase, southwest of Tripoli, Libya May 18, 2020. REUTERS/Hazem Ahmed/File Photo

Medlemmer av Libyas internasjonalt anerkjente myndighet feirer gjenerobringen av flybasen Watiya, sør for Tripoli. Foto: Hazem Ahmed / NTB scanpix

Tilbaketog

– Bare i løpet av de siste seks dagene har general Haftar tapt landområder det har tatt ham seks år å erobre. Det er helt utrolig. Men han har mektige støttespillere, og spørsmålet er om de vil fortsette å satse på ham, sier forsker Anas el Gomati.

Men hvorfor er Libya blitt så viktig for så mange stater? I over 30 år ble det nordafrikanske landet styrt av diktatoren Muammar Gaddafi. Han styrte med hard hånd, men landet var stabilt og sjelden i nyhetsbildet.

Alt dette endte da libyere gjorde opprør som følge av Den arabiske våren i 2011. Gaddafi måtte flykte fra sitt palass, og ble til slutt skutt og drept i en støvete veikant av sinte libyere. Siden har borgerkrigen rast i landet, først mellom stammer og militser, men så, som i dag, som del av en regional og internasjonal maktkamp.

På den ene siden er det dyrbar gass både i den libyske ørkenen og under havbunnen i Middelhavet i sektoren som kontrolleres av Tripoli. Spesielt Tyrkia har engasjert seg i denne delen av konflikten, til andre Middelhavslands store frustrasjon. Men det er også noe annet noen spiller inn, og kanskje trolig i større grad:

Den arabiske våren snudde nemlig opp ned på maktforholdene som hadde eksistert i Midtøsten i tiår. Den ennå uløste arabisk-israelske konflikten ble delvis erstattet av en oppblussing av en nygammel rivalisering mellom sunnimuslimske og sjiamuslimske stater, ledet av Saudi Arabia og Iran på hver sin side.

I tillegg trakk USA seg ut fra store deler av regionen, og dette plutselige politiske tomrommet rundt om kring i Midtøsten, som en blant annet nå ser i Libya, tiltrekker makter som ønsker seg økt innflytelse.

Ingen kan i dag vite hva som vil skje i Libya til tross for general Haftars dramatiske tilbaketog. Men ingenting vil uansett være over. Og ifølge Anas el Gomati, vil det ta tiår å hele sårene som nå er åpnet.

– Ting er så kaotiske i dag at en knapt vet hvem som kjemper mot hvem. Men libyere vil ikke glemme. Det vil ta tiår å hele disse sårene. Etter alle flyktningene, drapene og krigsforbrytelsene, har hele samfunnet gått i oppløsning. Og libyere ser at deres land begynner å minne om de alle verste krigssonene som nå finnes i verden, sier han.

Fakta om konflikten i Libya

* Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land styrtet Muammar Gaddafis regime i 2011.

* En rekke militsgrupper har med støtte fra ulike land siden kjempet om makten i landet, noe som har bidratt til å gjøre Libya til et senter for menneskehandel og et brohode for flyktninger og migranter som forsøker å ta seg sjøveien til Europa.

* Som ledd i en FN-støttet fredsprosess ble det i februar 2016 oppnevnt en regjering, som ledes av Fayez al-Sarraj.

* Opprørsgeneralen Khalifa Haftar og hans mektige LNA-milits kontrollerer de østlige delene av landet og innledet i april 2019 en offensiv for å gripe makten i Tripoli.

* Tyrkia har sendt soldater for å støtte Sarrajs internasjonalt anerkjente regjering.

* Haftar støttes av Egypt, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Jordan, og LNA-militsen har også tusenvis av utenlandske leiesoldater i sine rekker, blant annet fra Russland, Syria og Sudan.

* President Donald Trump har hyllet «Haftars betydelige rolle i kampen mot terrorisme og for å sikre Libyas oljeressurser», og opprørsgeneralen har også fått en viss grad av støtte fra Frankrike.

* 12. februar i år vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon med krav om at de stridende partene i Libya forplikter seg til en varig våpenhvile.

* Flere land bryter våpenembargoen mot Libya, både på land, til sjøs og i luften, ifølge FN. (NTB)

Mer fra Dagsavisen