Libanons helseminister: Regjeringen går av

Regjeringen i Libanon går av etter den voldsomme eksplosjonen i Beirut i forrige uke, opplyser landets helseminister Hamad Hassan.

Beslutningen ble tatt etter at flere ministre trakk seg eller uttrykte ønske om å gå av, sa landets helseminister Hamad Hassan etter et regjeringsmøte mandag.

I en kort TV-overført tale sa statsminister Hassan Diab at han tar «et skritt tilbake» for å stå ved folkets side «og kjempe for endringer sammen med dem».

Diab tilbød seg først å bli sittende for å forberede reformer og koordinere opprydningsarbeidet, men presset fra flere statsråder og en rasende befolkning ble for mye.

Minst 160 mennesker omkom og 6.000 ble skadd i den massive eksplosjonen som rammet Libanons hovedstad 4. august, og nærmere 300.000 mennesker har mistet sine boliger. Årsaken antas å ha vært en brann som antente flere tusen tonn ammoniumnitrat.

Katastrofen utløste en ny bølge med protester mot libanesiske myndigheter og politikere etter at protestene som først begynte i oktober i fjor, hadde begynt å dabbe av. Mange mener eksplosjonen var det endelige beviset på myndighetenes korrupsjon og inkompetanse.

Les også: – Demonstranter har inntatt Libanons utenriksdepartement

Inn på teppet

Libanons sikkerhetstopper må nå forklare seg etter den voldsomme eksplosjonen i havneområdet. Mandag innkalte en dommer den øverste lederen for sikkerhetstjenesten, generalmajor Tony Saliba, til avhør, og andre generaler står for tur, melder det nasjonale nyhetsbyrået i Libanon.

De 2.750 tonnene med høyeksplosivt ammoniumnitrat hadde helt siden 2013 vært oppbevart uten trygg sikkerhet i et lagerbygg i Beiruts havneområde, rett ved byens sentrum.

Det manglet ikke på advarsler opp gjennom årene, og senest 20. juli i år oversendte den libanesiske sikkerhetstjenesten en rapport til statsminister Diab og president Michel Aoun der det ble advart mot det farlige lageret.

Les også: Libanons president utelukker ikke bombe

Skakkjørt

Eksplosjonen har satt nytt søkelys på det vanstyret og den korrupsjonen som har preget Libanon siden slutten av borgerkrigen i 1990, og det har ført til et massivt krav om at de skyldige må stilles til ansvar.

Rundt 20 personer er satt i varetekt etter eksplosjonen, blant dem tolldirektøren og hans forgjenger, samt havnesjefen. Flere tidligere statsråder har også vært inne til avhør, ifølge regjeringskilder.

Eksplosjonen i Beirut kom på toppen av politisk uro, gjeld og økonomisk krise, høy arbeidsledighet, nedkjørt infrastruktur og strømmangel.

Hver femte innbygger i Libanon er syrisk krigsflyktning, og over 40 av dem som omkom i eksplosjonen, var syrere.

Over 80 prosent av Libanons kornforsyning var også lagret i havnen og gikk tapt i eksplosjonen, og FN frykter matmangel.

Les også: Norge sender krisehjelp til Libanon: – En uoversiktlig situasjon

Tautrekking

Diab selv etterfulgte Saab Hariri som måtte gå som følge av omfattende demonstrasjoner oktober i fjor.

Men det tok flere måneder med tautrekking og forhandlinger mellom landets forskjellige grupperinger før Diab kunne tiltre, og det er nå frykt for at det igjen drar ut før en ny regjering er på plass.

Diab har vært støttet av Hizbollah, og Iran uttrykker frykt for at vestlige land skal utnytte situasjonen til å forfølge sine egne interesser.

Frankrikes president Emmanuel Macron, som ble mottatt som en helt da han to dager etter ulykken møtte sinte og sørgende libanesere i Beiruts gater, innkalte i helgen til giverkonferanse der det ble gitt tilsagn om drøyt 2,75 milliarder kroner i nødhjelp.

Les også: Katastrofen rammet et land nær kollaps