En provisorisk bosetting for syriske flyktninger i Bekaa-dalen øst i Libanon. Det finnes ingen offisielle flyktningleire i Libanon så de syriske flyktningene bor sammen med lokalbefolkningen og legger press på allerede knappe ressurser. Det skaper spenninger. FOTO: HASSAN ABDALLAH / NTB SCANPIX

Libanon presses av flyktninger

SYRIA-KRIGEN: Flyktningene fra Syria legger press på allerede sårbare lokalsamfunn i nabolandet Libanon. Det er mangel på vann, strøm og jobber. Hjelpen må opprettholdes for å unngå konflikter, sier Røde Kors.

INTERVJUET

Hvem: Georges Kettaneh, generalsekretær i Røde Kors Libanon

Hva: Den syriske flyktningkrisen. Libanon har tatt imot mer enn 1 million syriske flyktninger og antallet bare fortsetter å stige.

De syriske flyktningene flykter for livet fra president Bashar al-Assads blodige borgerkrig, men på den andre siden av grensene er livet fortsatt hardt. Halvannen million flyktninger har rømt til de små nabolandene Libanon og Jordan, men landene har allerede store, egne problemer og greier ikke å hjelpe alle som kommer.

I desperasjon satte en syrisk kvinne fyr på seg selv utenfor et FN-kontor i byen Tripoli nord i landet, tirsdag denne uka. Hundrevis av syriske flyktninger møter opp utenfor kontoret hver eneste dag for å bli registrert og motta nødhjelp, og kvinnen ropte at hun hadde stått i kø i tre dager for å få litt hjelp til familien og barna sine. Hun er nå på sykehus i Tripoli og får behandling for brannskadene, skriver avisen Wall Street Journal.

 

Mange uregistrerte

Libanon er på størrelse med Buskerud fylke og har en befolkning på 4,4 millioner mennesker. De siste tre årene har befolkningen økt med ufattelige 1 million mennesker på grunn av de syriske flyktningene. Det uoffisielle tallet er enda høyere, og så lenge krigen i Syria fortsetter med full styrke, fortsetter flyktningene å strømme inn over grensene til nabolandene.

- Mange av de syriske flyktningene er ikke registrert. Jeg er sikker på at det er flere enn 1,5 millioner syrere i Libanon nå, sier generalsekretær Georges Kettaneh i Libanon Røde Kors til Dagsavisen.

Han besøkte denne uka Norges Røde Kors som samarbeider tett med Libanon om flyktningkrisen i landet.

Røde Kors begynte å hjelpe syrere på flukt allerede våren 2011, da kom de første sårede og skadde fra det begynnende opprøret mot president Bashar al-Assads regime, over grensen til Libanon. Det skulle vokse til et mye større problem enn noen kunne forestille seg. Nå har Røde Kors 17 avdelinger over hele landet som gir hjelp til flyktningene gjennom mobile helseklinikker som oppsøker syrerne der de er.

 

Konkurrerer om jobber

Røde Kors merker hvordan flyktningene legger press på lokalsamfunnene i Libanon. Først var de lokale positive til å hjelpe, forteller Georges Kettaneh. Alle tenkte flyktningene ville reise tilbake etter noen måneder. Men de ble værende og nå er det en økende konkurranse mellom syrere og libanesere om knappe ressurser og jobber. De syriske flyktningene åpner butikker og kjører taxi og tar ofte dårligere betalt enn libanesere, dermed opplever lokalbefolkningen å bli presset ut.

- Det er ikke lett å ha så mange flyktninger i et så lite land. Derfor er det viktig at vi fortsetter å hjelpe libanesere samtidig som vi øker støtten til flyktningene. Vi må balansere hjelpen så vi ikke skaper konflikt mellom lokalbefolkningen og flyktningene. Mange libanesere er også sårbare og fattige, særlig på landsbygda, sier Kettaneh.

Flyktningene har også rett til nødhjelp fra internasjonale organisasjoner i kraft av sin status som flyktninger, forskjellsbehandlingen skaper spenninger hos den libanesiske lokalbefolkningen.

- Noen libanesere føler de ikke får samme støtte og hjelp som de syriske flyktningene, og noen syrere føler de ikke har samme muligheter som libanesere. Det avhenger av hvor de bor, sier Kettaneh.

 

Utsatt helsehjelp

Myndighetene i Libanon bestemte tidlig at de ikke ville opprette leirer for de syriske flyktningene fordi de fryktet en lignende situasjon som for den palestinske flyktningbefolkningen, der leirene som ble opprettet i 1948 er blitt permanente. I nabolandet Jordan har myndighetene opprettet blant annet den store Zaatari-flyktningleiren som nå huser om lag 100.000 mennesker.

De syriske flyktningene i Libanon bor derfor spredd over hele landet og sammen med lokalbefolkningen. I områder nord i landet mot grensen til Syria, er flyktningene i flertall. Bolig- og leieprisene har steget kraftig de siste årene og bidratt til ytterligere misnøye hos libaneserne.

De fleste syrere bor likevel under dårlig standard, i halvferdige bygninger, ti mennesker på to rom, eller i telt. Mange av flyktningene er avhengig av hjelp fra lokalbefolkningen for å overleve.

Flyktningkrisen i landet har enorme sosiale og økonomiske konsekvenser og bidrar til å gjøre det fattige landet enda fattigere og mer såbart for interne konflikter. Særlig sliter helse- og utdanningssektoren. Den store utfordringen er ikke nødhjelpen, men å opprettholde det opprinnelige helsetilbudet, sier Georges Kettaneh i Røde Kors.

- De sårede og skadde fra Syria-krigen får hjelp fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen eller andre internasjonale organisasjoner, men hvem skal hjelpe ofre for trafikkulykker, eller gi vaksiner og psykisk helsehjelp? Sykehusene i Libanon er ekstremt dyre og verken syriske flyktninger eller store deler av lokalbefolkningen har råd. Dette er utfordringer myndighetene må sørge for, og det internasjonale samfunnet må bidra.

iselin.moller@dagsavisen.no