Leger Uten Grenser: Norsk støtte til Libyas kystvakt er hårreisende

Av Nils-Inge Kruhaug

Norge har bidratt med nærmere 300 millioner kroner til EUs fond for å bremse strømmen av flyktninger og migranter over Middelhavet (EUTF), som blant annet støtter den libyske kystvakten.

Det siste bidraget til fondet, der Norge også er representert i styrende organer, var på 60 millioner kroner og ble gitt i sommer, får NTB opplyst i Utenriksdepartementet.

Den libyske kystvakten har i år plukket opp nærmere 10.000 flyktninger og migranter i Middelhavet og returnert dem til Libya.

De som returneres risikerer ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) , Amnesty International og Leger Uten Grenser å bli vilkårlig internert, torturert, seksuelt utnyttet og satt i tvangsarbeid.

Positivt

EU-parlamentet krevde tidligere i år at støtten til Libyas kystvakt måtte stanses, men i stedet er den trappet opp. Takket være støtten fikk kystvakten nylig to opprustede fartøy.

– Vi mener at det er positivt at libysk kystvakt tar ansvar for søk- og redning i sitt eget territorielle farvann, sier statssekretær Marte Ziolkowski (H) i Utenriksdepartementet.

– Det er hårreisende å høre. Dette er snakk om en kystvakt som stanser folk på flukt og tvinger dem tilbake til utrygge forhold hvor de risikerer å bli utsatt for de grusomste ting. Kystvakten opererer langt ut i internasjonalt farvann, sier humanitærrådgiver Trygve Thorson i Leger Uten Grenser.

– Jeg har selv snakket med folk som har blitt returnert av kystvakten og deretter har blitt sperret inne i interneringssentre under forferdelige forhold, forteller han.

Les også: Trygdeskandalen: Marianne (55) vet ikke om hun blir frikjent før hun dør (Dagsavisen+)

Bekymret

Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land styrtet Muammar Gaddafis regime i 2011.

Ziolkowski mener det er helt nødvendig å bekjempe den irregulære menneskesmuglingen fra landet, men erkjenner at sikkerhetssituasjonen gir grunn til bekymring.

– Vi er bekymret både for sikkerhetssituasjonen og for den politiske situasjonen i Libya. Den er alvorlig og forholdene mange migranter lever under er vanskelige og uverdige, sier Ziolkowski.

Men nærmere 40.000 migranter er med bistand fra UNHCR og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) returnert fra Libya til sine hjemland, understreker hun.

– Norske myndigheter er i løpende dialog med EU om felleseuropeiske tiltak knyttet til migrasjon og vi legger stor vekt på internasjonalt samarbeid for å bidra til at migrantenes grunnleggende rettigheter og sikkerhet ivaretas. Av de EUTF-midlene som er satt av til Libya, går over halvparten til å beskytte og bistå migranter, flyktninger og internt fordrevne, mens en tredel går til å bistå lokalsamfunn, sier Ziolkowski.

Øker lidelsene

– Det er vel og bra å jobbe for å beskytte flyktningene og migrantene i Libya og fly dem ut med UNHCR og IOM, men de siste årene har med all tydelighet vist at arbeidet ikke gir tilstrekkelig beskyttelse og går altfor sakte, sier Thorsen.

– Selv EU-parlamentet har sagt at Libya ikke er trygt for flyktninger og migranter og har bedt EU om å stanse støtten til den libyske kystvakten. Norge nekter derimot å ta avstand fra støtten, og de nekter å erkjenne at støtten bidrar til økt lidelse for tusener av mennesker på flukt. Det synes vi ekstremt skuffende og svært bekymringsfullt, sier han.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.