Labour lå nede – nå klatrer partiet med ny leder

Hvordan reise seg etter tidenes valgkollaps? Det var den største oppgaven for Keir Starmer (58) da han tok over som Labours leder i begynnelsen av april i år.

Nå er gapet mellom De konservative og Labour nærmest blitt hvisket ut.

Les også: Her sier kun halvparten at de er sikre på å ta imot koronavaksine (+) 

Møtes på midten

På de mest ekstreme målingene har Labour tatt igjen et gap på 26 prosentpoeng: I en måling i avisen Observer tidligere denne måneden er Labour og De konservative begge på 40 prosent oppslutning, mens en tilsvarende måling for samme avis i begynnelsen av mars viste 54 prosent for De konservative og 28 prosent for Labour.

På en oversikt over gjennomsnittsmålinger i Politico er det fortsatt et gap, men langt mindre enn for fem måneder siden: Avstanden er på kun fem prosentpoeng (42 prosent for De konservative og 37 prosent for Labour) i begynnelsen av september, mens det da Starmer tok over etter Jeremy Corbyn 4. april var en avstand på 22 prosentpoeng (51 for De konservative og 29 for Labour).

Det er altså ikke bare Labour som har klatret, men toryene som har sunket. Nå tar Keir Starmer mål av seg om å gjenkapre velgerne de mistet til Boris Johnson og De konservative i valget i desember ifjor.

Les også: Katastrofevalg for Labour: Her er tre konsekvenser av det britiske valget

Koronakritikk

Det ble ingen «signingsferd» eller seierstale til jublende partifeller da Keir Starmer ble valgt som leder av Labour 4. april. Landet var midt i nedstenging på grunn av koronaepidemien, og Starmer måtte nøye seg med en forhåndsinnspilt videotale. Nå i september starter normalt landsmøtesesongen i Storbritannia, men Labour-konferansen er avlyst.

Nettopp koronaepidemien har likevel trolig vært den viktigste årsaken til at de to partiene har nærmet seg hverandre på målingene. Keir Starmer har fått markere seg som en markant kritiker til Boris Johnson og regjeringen.

Keir Starmer og Boris Johnson under statsministerens spørretime i mai, med langt færre i salen i Underhuset enn ellers, på grunn av koronarestriksjoner. Foto: NTB scanpix

Denne måneden gikk Starmer for første gang forbi Johnson på en måling om hvem velgerne mener vil være den beste statsministeren.

Etter rekordstor oppslutning for Boris Johnsons konservative parti i starten av epidemien, gikk den ned etter noen uker. Starmer har kritisert Johnsons regjering på en rekke områder i håndteringen av koronapandemien: At den for sent skjønte alvoret i mars, at den har reagert for sent med ulike tiltak, at landet har hatt et for dårlig system for koronatesting og ikke klart å beskytte eldrehjemmene.

Tidenes valgtap

«Et jordskjelv», sa Boris Johnson etter parlamentsvalget i desember i fjor, og det kunne de fleste være enig i. Labour gjorde sitt dårligste valg siden 1935. Partiet mistet valgkretser de hadde hatt kontrollen på i generasjoner. Det gjaldt særlig i «den røde muren» av arbeiderklasseområder i Midt- og Nord-England.

Johnson hadde satset alt på at velgerne ville stemme på hans løfte om å gjennomføre brexit, og vant. Labour hadde gått inn for en ny folkeavstemning, men hadde lenge vært vage og splittet i brexit-saken.

Labour-leder Jeremy Corbyn, som kom fra venstresiden og alltid hadde vært kontroversiell som leder i partiet, varslet rett etter valget at han ville gå av. I april ble roret overtatt av Starmer, som gjennom brexit-prosessen var blitt en stadig mer markant stemme fra Labour, og etterhvert hadde tatt et klart standpunkt for en ny folkeavstemning.

Les også: Oppvask i Labour etter krisevalg

Nytt team

Starmer er plassert mer i sentrum av Labour enn venstrevridde Corbyn, og omtales som å være i «det myke venstre» i partiet. Da han ble valgt var han opptatt av å understreke at hans politikk er ganske lik Corbyns, og har tatt videre mange av Corbyns hjertesaker, som blant annet å avskaffe studieavgifter. Han var opptatt av å samle Labour og ikke la brexit-saken fortsette å splitte partiet.

Han har likevel byttet ut mange veldig mange av det gamle Corbyn-teamet i skyggeregjeringen og partiledelsen for øvrig. Han har dessuten sagt han ønsker å ta et oppgjør av antisemittisme i Labour, som ble en verkebyll i partiet under Corbyn.

Starmer, som er tidligere advokat, har fått mye skryt for måten han debatterer på og kritiserer regjeringen. Han blir beskrevet som svært grundig, godt forberedt, gjennomtenkt og god på detaljer, noe som har kommet fram under konfrontasjoner med Johnson under statsministerens spørretime.  Boris Johnson er kjent som en slagferdig og kvikk debattant, men kritiseres ofte for mangel på substans, og enkelte partifeller er bekymret for om han klarer å parere Starmer godt nok, skriver The Guardian.

Starmer har likevel ikke vært vært veldig lenge helt i front i politikken, Labour jobber med å få ham etablert i folks bevissthet.

– Han er plassert i front av Labours mediepakke, delvis fordi de tror velgerne ikke nødvendigvis vet hvem han er, og derfor prøver de å få ham opp der. Og når de får han fram, hamrer han inn sitt budskap, sier The Guardians politiske redaktør, Heather Stewart, i podkasten Today in Focus.

Må bygge opp mur

Skal Starmer klare å ta Labour til suksess, må han blant annet klare gjenvinne velgerne partiet mistet i den «røde muren». En viktig strategi er å markere seg på verdier som står høyt hos mange av disse velgerne, blant annet patriotisme.

– Først og fremst trenger folk å se at Labour forandrer seg, og det må vi prøve å demonstrere. Men folk må også forstå at Labour prøver å bygge opp folks tillit igjen. Det er ikke noe poeng i å ha en politikk dersom folk ikke stoler på at du vil gjennomføre det, eller ikke tror at du noen gang vil komme til makten for å gjøre det, sier en seniorrådgiver av Starmer til Politico.

At Starmer var sentral i forsøket på å få en ny folkeavstemning om EU, kan være en hemsko i møtet med arbeiderklassevelgerne i den røde muren. Men Starmer er klar på at det ikke skal bli noen ny kamp om EU-utmelding. 

Brexit-dragkampen mellom Storbritannia og EU er imidlertid ikke over ennå. Storbritannia ble meldt ut 31. januar, men er nå i en overgangsperiode som går ut ved utgangen av dette året, og hvor man forhandler om en avtale om det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. I disse dager er det nye samtaler, og det er på langt nær sikkert at det blir noen avtale. Følgene av brexit vil bli et sentralt tema i britisk politikk i årevis framover.

Nettopp brexit-motstanden var noe av det viktigste for mange Labour-velgere i byene, der partiet til dels gjorde det bra. Starmer må ikke miste de urbane og sosialt liberale velgerne i London og andre byer. Men Starmer har tid på seg: Neste valg er ikke planlagt før 2024.

Les også: Smitten øker i Spania, er landet på vei til ny alvorlig koronakrise? (+)