Verden

Labour holder pusten før ledervalg

Et splittet parti og sterk motstand blant egne partifeller – det er hva som møter Jeremy Corbyn om han blir ny Labour-leder i dag.

– Jeg har vært i Labour i 45 år og aktiv i politikken lenger enn det, og jeg har aldri vært vitne til noe lignende. Det er sensasjonelt. Elektrisiteten og entusiasmen som er vekket er noe ingen av oss ventet. Jeremy har truffet en nerve.

Dette var fagforeningsveteranen Len McCluskeys ord til avisen The Guardian da han som en av hundrevis av tilhengere deltok på Jeremy Corbyns folkemøte hjemme i Islington North i London torsdag kveld.

Nok en fullpakket sal, nok en euforisk kveld markerte slutten på en sommer som har slått analytikere, politikere og presse over ende av forbløffelse.

I dag blir det klart hvem som stikker av med lederjobben i Labour. Favoritten er en 66 år gammel radikaler med 32 år i parlamentet bak seg allerede.

Han har vekket nytt håp på grasrota på venstresiden – og redsel hos flere partifeller som knapt kan tro det se ser. Hva nå?

– Umulig jobb

– Vinner Jeremy Corbyn i dag vil det bli en helt umulig jobb både for han og Labour, mener Jan Erik Mustad, ekspert på britisk politikk.

Det finnes forbehold: Jeremy Corbyn er ikke sikret seier, selv om alle målinger tilsier at han er klar favoritt blant de stemmeberettigede.

Årsaken er det intrikate systemet der eliminasjonsmetoden blir brukt. Det kan fortsatt bane veien for en av de andre kandidatene (se faktaboks og sidesak).

Som en Labour-politiker i Underhuset anonymt sier til The Guardian: «Kanskje vi vil våkne lørdag ettermiddag og innse at alt bare var en vond drøm».

Men Corbyn-tilhengerne har planlagt storfest i London i dag, og tror nettopp Corbyn er det som skal til for å skape et virkelig alternativ til regjeringspartiet De konservative.

De støtter Jeremy Corbyn fordi han er imot den økonomiske kuttpolitikken og snakker om et samfunn med mindre forskjeller.

– Folk tørster etter et skikkelig alternativ til de ville kuttene, sa Corbyn selv idet kampanjen var over.

– Labour tapte valget fordi det ikke skapte noe klart alternativ til toryenes unødvendige kuttplaner. Jeg har lagt fram en politikk som vil skaffe skikkelige jobber, boliger og skoler, som vil stimulere høyteknologiske og produktive industrier og skaffe et mer rettferdig og mer inkluderende Storbritannia, sier Corbyn.

KOMMENTAR: Han vekker partielitens fortvilelse og ungdommens begeistring.

Partifeller mot seg

Mange av tilhengerne er unge folk som ikke har vært engasjert i Labour eller politikk før.

Men disse tilhengerne er verken mange nok eller representative nok til å sikre Labour seier i valget, mener kritikerne til Corbyn. Kritikerne er også uenige i mye av politikken han står for. Corbyn vil blant annet privatisere viktige institusjoner som postvesenet og jernbanen, og er lunken til EU-medlemskapet.

Om Corbyn blir leder, vil han bli nødt til å lede en parlamentsgruppe der mange ikke ønsker ham som leder: Kun 20 av partiet 232 representanter i Underhuset har åpent støttet ham i lederkampen.

Flere har meldt at de vil avstå fra å sitte på «frontbench», det vil si være blant de mest framstående parlamentarikerne, under Corbyn. En av hans støttespillere skal ifølge BBC ha bedt ham om å hoppe av lederkampen fordi Corbyn egentlig aldri hadde en ambisjon om å bli leder. Corbyn kom nemlig så vidt med blant kandidatene før sommeren, etter å ha skrapet sammen nok støttespillere til å stille. Men han var først og fremst ment som en motstemme fra venstresiden overfor de andre kandidatene, og har selv uttrykt overraskelse over den flodbølgen av entusiasme han har møtt i løpet av sommeren.

– Det vil bli haraball i Underhuset. Det vil bli et dårlig samarbeidsklima, og det kan gi partiet store problemer med å være en effektiv opposisjon. Men det virker som om parlamentsgruppen er blitt enig om å stille seg bak ham for å unngå splittelse, sier Jan Erik Mustad.

Corbyn selv har sagt at parlamentsgruppen er viktig, men ikke alt. Men han har også sagt han er innstilt på å samle partiet mest mulig.

Kamp om sentrum?

Å favne det brede lag av britiske velgere blir Corbyns andre utfordring. To tredeler av de spurte mener han ikke kan vinne et valg for Labour, viste en undersøkelse i The Independent denne uka. Spøkefullt er det sagt i britisk presse at alt han har vunnet tidligere er prisen for «verst kledde parlamentsmedlem» og «årets skjegg».

Skeptikerne til Corbyn mener partiet er avhengig av å kapre middelklassevelgere i sentrum på den politiske skalaen for å vinne valg. Derfor har en hel bukett av Labour-profiler, deriblant Tony Blair og Gordon Brown, advart mot Corbyn.

– Han står for en gammelsosialistisk politikk som ikke er gjennomførbar, rett og slett. Han har nok en del støtte til sin motstand mot privatisering, men løsningene hans, som å blåse opp den statlige økonomien, ville innebære å gå tilbake flere tiår, mener Jan Erik Mustad, som har fulgt britisk politikk tett i lang tid.

I valget i mai tapte Labour så godt som hele Skottland, men mistet i tillegg en rekke kretser i England. Mye av dette må vinnes tilbake om Labour skal komme til makten igjen.

– De aller fleste kretsene Labour har tapt har gått til høyre, og dem har man ikke sjanse til å vinne om Labour går til venstre, mener Mustad.

Corbyns støttespillere mener derimot Skottland er et eksempel på at mange velgere ønsker seg et radikalt alternativ til den økonomiske kuttpolitikken De konservative fører. Der blåste de skotske nasjonalistene Labour av banen i valget. Men i Skottland handler det også om motstand mot eliten i London og om uavhengighet, og England vil være avgjørende om Labour skal få makt igjen.

Tory-spark

De konservative anser Corbyn som en gavepakke. Med Corbyn som leder vil Labour bli satt en generasjon tilbake, mener den konservative finansministeren George Osborne.

– Hele Labour flyttes til venstre og forlater sentrum, og forlater derfor de arbeidende folk i dette landet, sa Osborne denne uka.

Men Corbyn og tilhengerne er klare for å bevise at de har mange med seg. Uansett hvem som vinner i dag, har Corbyn endret Labour på et vis.

– Dette valget vil påvirke hvilken vei Labour vil gå. Labour må ta debatten om partiets sjel, sier Mustad.

Corbyn har røsket i Labour, og fagforeningsmannen Len McCluskey er ikke i tvil:

– På en måte har han allerede vunnet. Han har tent bevegelsen på en måte vi ikke trodde var mulig.

Disse har fortsatt et lite gløtt av håp

Valgsystemet åpner for et gløtt av håp for to av de andre kandidatene i dag.

Det store spørsmålet i dag er om Jeremy Corbyn blir satt som førstepreferanse hos minst 50 prosent av dem som stemmer. Blir han det, har han vunnet i første runde. Om han ikke gjør det, ser man på nummer to-preferansene blant velgerne som stemte på sistemann.

Det er ventet at Liz Kendall kommer på fjerdeplass. Hun er den som ligger lengst fra Corbyn politisk, så hennes velgere vil ikke ha Corbyn som andrevalg. Det gir et ørlite håp for de to andre kandidatene, Andy Burnham og Yvette Cooper.

Andy Burnham

Skyggehelseminister med mye regjeringserfaring. Var helseminister under Gordon Brown, og har også vært kulturminister og visefinansminister. Stilte til valg til lederjobben også i 2010, da Ed Miliband ble valgt. Vil jobbe for å skaffe en bredere appell for Labour, og ta partiet ut av «Westminsterboblen», et uttrykk som brukes om at politikerne er ute av takt med folket.

– Vi har mistet vår emosjonelle tilknytning til millioner, ikke bare i Skottland, men også i Wales og England, sier Burnham.

Yvette Cooper

Skyggeinnenriksminister, tidligere visefinansminister og arbeids- og pensjonsminister. Stilte ikke ved forrige ledervalg, det gjorde derimot ektemannen Ed Balls. Nå er det mange som ønsker en kvinnelig leder. Cooper snakker varmt om et mer rettferdig og mindre delt samfunn, og har kampen mot barnefattigdom som en av sine fanesaker. Markerte seg sterkt i flyktningdebatten da hun for få dager siden holdt en flammende tale om at Storbritannia bør ta imot flere flyktninger.

– Noen ganger trengs et moralsk lederskap, sa Cooper, og siktet til regjeringen.

Ingen sjanse

Liz Kendall: Skyggeminister for omsorg og eldre. Den minst erfarne av kandidatene. Regnes også som den som er plassert mest til høyre i partiet, og omtales som «blairite» etter Tony Blair.

Mer fra Dagsavisen