Labour er nødt til å nå ut til de unge – satser på Snapchat

Labour har bare knapt tre uker på å snu situasjonen dersom partiet skal bidra til å snyte statsminister Boris Johnson og hans konservative parti for rent flertall.

Alt tyder på at det blir avgjørende for partiet å nå ut til de yngste velgerne: Mens 40 prosent av unge velgere mellom 18 og 24 år stemte på Labour i valget for to og et halvt år siden, stemte kun 16 prosent i samme aldersgruppe på De konservative, ifølge YouGov.

– Labours skjebne avhenger av de unge, skriver Labour-aktivist og spaltist i The Guardian, Owen Jones.

Bruker mest

Derfor er det ikke tilfeldig at Labour bruker fem ganger så mange penger på politisk reklame på Snapchat enn De konservative gjør. Ingen andre av de politiske partiene har en betydelig tilstedeværelse på Snapchat, skriver The Guardian.

Partiets 70 år gamle partileder, Jeremy Corbyn, har vært aktiv på Snapchat siden 2016. De aller yngste velgerne er mer aktive på Snapchat enn på Facebook.

Sosiale medier brukes aktivt for å sanke inn velgere av alle partier, men Labour bruker mest på Snapchat. Foto: NTB scanpix

Men også gjennom Facebook prøver partiene å hanke inn velgere. Labour har mye å hente på å få velgere under 35 år på å stemme. Så langt har mer enn 1.36 millioner velgere under 35 år registrert seg som velgere som følge av Labours Facebook-annonser. Det er nesten dobbelt så mange som på dette tidspunktet før 2017-valget, ifølge Momentum, som er grasrotnettverket som de siste årene har sanket inn mange nye medlemmer for Labour – svært mange av dem unge.

Momentum har en omfattende mobiliseringskampanje gående, som går ut på målrettet valgkamp både på sosiale medier, ute i gatene og dør-til-dør.

Les også analyse: Brexit-partiet og Nigel Farage hjelper Boris Johnson: Vil det ha noe å si?

Flere unge

De yngste velgerne er tradisjonelt ikke like flinke til å bruke stemmeretten som de eldre velgerne, som i større grad stemmer konservativt. Derfor er det Labour som taper mest dersom unge velgere blir hjemme.

Under valgkampen i 2017 klarte Labour å snu et veldig dårlig utgangspunkt i starten av valgkampen – partiet lå 20 prosentpoeng bak toryene – til et overraskede godt resultat på 2.5 prosentpoeng bak De konservative. Toryene ble størst, men mistet sitt rene flertall.

Undersøkelser har vist at valgdeltakelsen blant unge i 2017 økte fra valget to år tidligere, og at Labour tjente på dette.

Også brexit er i stor grad et generasjonsspørsmål: mens de unge velgerne i overveiende grad er imot brexit, er det flest i de eldste velgergruppene som ønsker brexit.

Radikalt program

Nå håper Labour at partiets svært radikale partiprogram, som ble lansert torsdag, skal overbevise nok velgere.

Partiet vil blant annet:

* Øke lønninger med fem prosent for offentlig ansatte.

* Skaffe 100.000 nye kommunale boliger.

* Renasjonalisere jernbanen, posten og vannselskaper.

* Avskaffe studieavgifter.

* Bruke mer penger på helsevesenet og sosialtjenester.

* Gi gratis bredbånd til alle.

* Innføre skatt på fortjeneste for oljeselskaper for å få ned klimautslippene.

* Skaffe en million nye grønne jobber.

Pengene skal tas ved hjelp av skatteøkninger, blant annet økt selskapsskatt og skatteøkninger for dem som tjener mest; over 80.000 pund i året (rundt 940.000 kroner).

– Labour vil bygge et mer rettferdig Storbritannia som bryr seg om alle, der velstand og makt fordeles, sier Corbyn.

Kritikerne mener blant annet at det er urealistisk program, at man ikke vil klare å finansiere alt, at landet risikerer at de som skal skattes mer flytter pengene sine ut og at ideen om en «stor stat», der staten eier mye og bruker mange penger, vil føre landet «tilbake til 70-tallet».

Les også: Derfor er det britiske valget høyt spill for både Labour, toryene og hele brexit-spørsmålet

Toryene leder

Det store spørsmålet er om Labour klarer å lokke velgerne over med det ferske programmet de siste knappe tre ukene før valget.

Et rent flertall for Labour anses av de fleste som ikke mulig å oppnå. Spørsmålet er om De konservative får rent flertall eller ikke – dersom de ikke gjør det, kan det åpne for en mindretallsregjering fra Labour med støtte fra andre i opposisjonen.

For øyeblikket viser målingene en såpass klar ledelse til De konservative (rundt 10–12 prosentpoeng foran Labour) at det kan gå mot en seier for statsminister Boris Johnson. Da vil EU-utmeldingen gjennomføres i slutten av januar. Labour risikerer å miste «leave»-velgere til De konservative og Brexit-partiet og «remain»-velgere til blant annet Liberaldemokratene, fordi partiet kan oppfattes som uklar på brexit. Labour vil forhandle fram en mykere brexit og holde ny folkeavstemning innen seks måneder, men Corbyn selv vil ikke si om han da vil drive kampanje for å gå ut eller bli i EU, selv om et overveldende flertall av partimedlemmene og de mest profilerte Labour-politikerne er klart for å bli i EU.

Les også: Labour levnes nær null sjanse til å få flertall  – likevel er det en måte Corbyn kan bli statsminister

Taktisk stemming?

For partiene som ønsker en ny folkeavstemning om EU – blant annet Labour, Liberaldemokratene og Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) – er det avgjørende at ikke De konservative får rent flertall. Dersom opposisjonen skal klare å unngå dette, må taktisk stemmegivning i en del kretser til for å unngå at «remain»-stemmene splittes. Dette vil særlig gjelde i kretsene hvor for eksempel både Labour og Liberaldemokratene har god oppslutning. Hvis stemmene fra dem som ikke ønsker brexit splittes mellom Labour og Liberaldemokratene i en krets, kan resultatet der nettopp bli at De konservative blir størst, på grunn av systemet med enkeltmannskretser der kun ett parti får representanten fra hver krets.

I slike kretser betyr det altså at selv om et flertall av velgerne der støtter partier som vil ha en ny folkeavstemning, vinner partiet som vil gjennomføre brexit. Hvis dette skjer i mange nok kretser, vil Johnson sikre seieren og ta landet ut med en hard brexit.

Les også: Flertallet for brexit har dødd ut, bokstavelig talt