Verden

Kvinnene gir håp for afghansk fredsprosess

Det siste kvartalet har vært det dødeligste for sivile på ti år i Afghanistan. Samina Ansari tror landets kvinner kan sitte med nøkkelen til fred.

For rundt halvannet år siden flyttet den afghansk-norske menneskerettsadvokaten Samina Ansari fra Norge til Afghanistan.

– Det har vært vanskelig å bo i Kabul i 2018 og 2019. Med både fredsprosessen og presidentvalget har det vært veldig mye vold, sier Ansari til Dagsavisen.

I Kabul jobber hun blant annet med kvinners rettigheter.

– Det har vært så mange angrep på sivile også. Det er ikke klart hvor Taliban, IS eller andre kommer til å angripe, eller hva, sier Ansari.

Les også: Valg i Afghanistan: – Vinneren er ikke det viktigste

Flere drepte

Fra juli til september i år ble 1.174 sivile drept og over 3.000 såret i Afghanistan, ifølge en ny rapport fra FNs operasjon i Afghanistan (UNAMA).

Det er rekordhøye tall for en enkelt tremånedersperiode det siste tiåret (se faktaboks nederst i saken for mer).

Så langt i år har de sivile tapstallene passert 8.000. I juli måned aleine ble flere sivile drept eller såret enn noen annen enkeltmåned siden FN startet registreringen i 2009.

Over 40 prosent av de drepte eller sårede så langt i år er kvinner eller barn.

Les også: Donald Trump: – Håper på fredsavtale med Taliban

Blitt verre

Ansari sier det ikke er lenger tilbake enn 2016 at hun følte det var annerledes i Kabul.

– Da kunne jeg fortsatt gå ute på gata, ikledd afghanske klær og sjal, men jeg følte meg ikke utrygg. Det har jeg begynt å føle på det siste året jeg har vært der, sier Ansari, som nå jobber for forskningsorganisasjonen DROPS.

###

Afghansk-norske Samina Ansari jobber blant annet med kvinners rettigheter i Afghanistan. Foto: Privat. 

Nylig var hun tilbake i Oslo for å delta på et seminar om kvinner og unges deltakelse i fredsprosessen i Afghanistan. Arrangementet ble holdt i regi av Afghanistankomiteen.

Lite kompromissvillige

Det siste året har USA og Taliban holdt flere samtaler Doha. Amerikansk tilbaketrekking og en nedtrapping av konflikten i Afghanistan har vært målet, men i september sa USAs president Donald Trump at samtalene var «døde».

En av utfordringene under samtalene har vært at Taliban har nektet å forhandle med den afghanske regjeringen i Kabul.

– De jeg har snakket med som har vært i Doha, sier at Taliban ikke er kompromissvillige, sier Ansari.

Hun mener det er viktig at det er afghanere som har samtaler med Taliban, uansett hvor lang tid det tar.

F.v.: Asila Wardak og Anarkali Honaryar er blant kvinnene som har vært til stede under samtalene i Doha.FOTO: NTB SCANPIX

F.v.: Asila Wardak og Anarkali Honaryar er blant kvinnene som har vært til stede under samtalene i Doha. Foto: Karim Jaafar/NTB scanpix

Samtidig må det bygges enighet i regionen, sier Ansari. Uten støtte og samarbeid med nabolandene tviler hun på at en fredsavtale vil kunne holde lenge.

– Landene i regionen må hjelpe til med de andre terrorgruppene som er i Afghanistan etter en eventuell fred med Taliban, sier Ansari.

I tillegg til Taliban er ekstremistgruppa IS og andre væpnede grupper aktive.

– Det er mange komponenter, og det er ikke opp til meg å si at afghanere må gi fra seg rettigheter for å få fred med Taliban. Men jeg tror det viktigste er at den afghanske regjeringen og Taliban har samtaler, sier Ansari.

Hegner om rettigheter

Mange afghanere, og kanskje særlig kvinner, er redd for å miste de rettighetene de nå har hvis Taliban får større innflytelse.

For dem er det viktig å få en fred som også sikrer dem retten til utdanning, arbeid og helsetjenester, sier Ansari. Menneskerettsadvokaten sier Afghanistans kvinner bør spille en stor rolle i det som skjer framover.

– Afghanske kvinner har sett på tvers av etnisitet og stillinger i samfunnet og kommet sammen. Det er noe vi trenger i en fredsprosess med så mange forskjeller og ulike verdier, sier Ansari.

– Vi trenger at disse kvinnene fortsetter kampen de har kjempet fram til nå; at de viser at vi kan jobbe sammen, tross bakgrunn, etnisitet eller stilling. De har vist det i mye større grad enn hva menn i Afghanistan har fått til, mener hun.

Langvarig krig

7. oktober var det 18 år siden den amerikanskledede invasjonen av Afghanistan. I 2001 hadde Taliban styrt landet siden 1996.

Siden 2001 er det anslått at krigen har kostet om lag 150.000 mennesker livet. Nesten 40.000 av dem sivile afghanere.

Ansari mener det er viktig å rette opp i det bildet av Afghanistan som Taliban fremmer. Det innebærer å se nærmere på landets historie før terrorangrepene 11. september 2001.

Hun mener Talibans bilde av Afghanistan som veldig religiøst ikke er dekkende for hele landet.

TOPSHOT - Women wearing burqas wait for customers as they sell clothes on a roadside in Herat on October 22, 2019. (Photo by HOSHANG HASHIMI / AFP)

Talibans bilde av Afghanistan som veldig religiøst stemmer ikke med hele landet, mener Ansari. Her selger kvinner iført burka klær langs veien i Herat. Foto: Hoshang Hashimi/NTB scanpix

– Det Afghanistan ble skapt under Taliban-regimet, sier Ansari, som også vil rette opp i et annet narrativ:

– Det at kvinners rettigheter ble gitt til afghanske kvinner av det internasjonale samfunnet. Om vi ikke kan rette på alt, må vi rette på det narrativet. For afghanske kvinner var fullt klar over rettighetene sine før Taliban, sier hun.

Presidentvalg

I slutten av september ble det holdt presidentvalg i Afghanistan. Både sittende president Ashraf Ghani og utfordrer Abdullah Abdulla har utropt seg til vinnere, men det endelige valgresultatet er ikke ventet før i starten av november.

Taliban hadde på forhånd truet med angrep mot valglokaler og oppfordret alle til å ikke delta. FN har slått fast at minst 85 sivile ble drept i forbindelse med valget, de fleste i Taliban-angrep.

Leder: «Det skulle vært hans livs lykkeligste dag»

UNAMA-rapport om Afghanistan

* De sivile tapstallene fra januar til og med september 2019 er på 8.239. 
* 2.563 mennesker er drept og 5.676 er skadd i perioden.
* UNAMAs rapport viser at 41 prosent av de sivile tapene i løpet av årets ni første måneder er kvinner og barn. 
* 631 barn er drept og 1.830 såret. 262 kvinner ble drept og 662 ble såret. 
* De totale tapstallene mellom 1. juli og 30. september økte med 42 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. 
* To tredeler av dem ble drept eller såret som følge av angrep fra grupper som kjemper mot afghanske myndigheter. 
* Styrker som støtter regjeringen sto for sin side for 1.149 av de drepte, en økning på 26 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. 
(Kilde: UNAMA)

Mer fra Dagsavisen