Kuppmakerne i Mali fordømmes av FN – lover å holde nyvalg

FNs sikkerhetsråd har innkalt til krisemøte etter at soldater tok Malis president og statsminister til fange. Lederne for militærkuppet sier de vil etablere et overgangsstyre og holde valg «innen rimelig tid».

De militære lederne som står bak kuppet i Mali, kaller seg Den nasjonale komiteen for folkets frelse.

Komiteen besluttet, stilt overfor nasjonen og historien, å ta ansvar, hevdet Ismael Wague, nestkommanderende for Malis luftforsvar, i en tale på statlig TV onsdag.

Advarer nordmenn

De norske og franske ambassadene i Bamako sendte begge ut sikkerhetsvarsel om et mulig militærkupp tirsdag og skrev at soldater var på vei inn i hovedstaden.

Øyenvitner fortalte samtidig om stridsvogner langs veiene som ledet inn til Bamako.

Frankrike har flere tusen soldater utplassert i Mali og andre land i Sahel-regionen for å bekjempe islamist-opprørere.

I Mali er det også en fredsbevarende FN-styrke som omfatter 15.600 mennesker. Om lag 15 nordmenn er tilknyttet FN-operasjonen.

– Vi fikk en ny rapport fra de norske nå på morgenkvisten, og de har det bra, sier major Brynjar Stordal ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til NTB.

– Situasjonen i Mali er spent og de følger nøye med på det som skjer, men det er ikke rapportert noen hendelser mot FN-personell, sier han.

– Kuppet er et indre anliggende, og kuppmakerne ser ikke på FN som noen motpart, ifølge Stordal.

Seks norske stabsoffiserer er tilknyttet Minusmas hovedkvarter i Bamako, og ni norske spesialister og offiserer drifter militærleiren Camp Bifrost i nærheten av hovedstaden.

– Dette er en stor FN-operasjon, og det foreligger ingen planer om å hente ut de norske i Mali, sier Stordal.

Tatt til fange

President Ibrahim Boubacar Keita og statsminister Boubou Cisse ble omringet da de hadde søkt tilflukt i presidentens residens i hovedstaden Bamako tidligere tirsdag.

– De blir tatt med til militærleiren i Kati, sier militæroffiseren Sidi Gakou Gakou til nyhetsbyrået DPA.

Han henviser til militærforlegningen knappe 15 kilometer nord for hovedstaden der soldatene holder til. Øyenvitner fortalte tidligere på dagen om skyting i militærforlegningen. Myndighetspersoner flyktet fra området da bevæpnede menn begynte å ta offentlige tjenestemenn og politikere til fange.

Mali har i sommer vært preget av store demonstrasjoner mot myndighetene. Lederen av protestbevegelsen, Nouhoum Togo, hevder det ikke dreier seg om et militærkupp, melder nyhetsbyrået Reuters.

– IBK ville ikke høre på folket. Vi la fram et alternativ, men han svarte med drap, sier Togo, med henvisning til presidentens initialer.

Kunngjorde avgang

President Ibrahim Boubacar Keita (75) kunngjorde sin avgang i en TV-sendt tale ved midnatt – noen timer etter at han var tatt til fange av soldater.

– Jeg ønsker ikke at blod skal spilles for å holde meg ved makten, sa han.

Keita framsto rolig, men sterkt berørt, i talen. Han hadde på seg munnbind som beskyttelse mot koronasmitte.

Han sa at avgangen skjer med umiddelbar virkning.

– Hvis det behaget visse elementer i vårt militære å beslutte at dette skulle ende med deres intervensjon – har jeg egentlig noe valg? spurte 75-åringen resignert.

Under ham på TV-skjermen sto det «avtroppende president».

FN krever løslatelse

FNs generalsekretær António Guterres er dypt bekymret for situasjonen, opplyser talsperson for Stephane Dujarric sent tirsdag kveld.

«Generalsekretæren fordømmer sterkt disse handlingene og ber om umiddelbar gjenopprettelse av konstitusjonell orden og rett i Mali. Han krever den umiddelbare løslatelsen av presidenten,» står det i en pressemelding.

Onsdag skal FNs sikkerhetsråd holde krisemøter om situasjonen i Mali. Frankrike tok initiativ til møtet som holdes bak lukkede dører, ifølge en anonym FN-diplomat.

Internasjonal fordømmelse

Den afrikanske unionen (AU) har gått hardt ut mot opprørerne.

– Jeg ber om at de løslates øyeblikkelig, tvitret AUs leder, Loussa Faki Mahmat, som fordømmer sterkt arrestasjonen av regjeringsmedlemmene.

Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas, som består av 15 vestafrikanske land og som den siste tiden har meklet i Mali, oppfordrer sammen med Frankrike også soldatene til å stanse opprøret.

– Ecowas ber soldatene straks returnere til brakkene sine og ber alle involverte parter om å velge dialog som en løsning på krisen i landet, skrev organisasjonen i en uttalelse tirsdag.

Senere på kvelden sendte Ecowas ut en ny uttalelse der den varsler en rekke tiltak, blant annet innføring av økonomiske sanksjoner mot alle som er delaktig.

– Ecowas noterer seg med stor bekymring at maliske militære kuppmakere har grepet makten, heter det i uttalelsen.

Ecowas varsler at dens medlemmer innstiller flyginger til Mali, og at medlemsland som grenser til Mali, stenger landegrensene.

EUs utenrikssjef Josep Borrell fordømmer i en uttalelse «kuppforsøket som pågår i Mali og avviser all ukonstitusjonell endring», og også USA tar avstand fra soldatenes handlinger.

Cisse ba tidligere tirsdag soldatene legge ned våpnene og sette landets interesse og velferd først.

– Det finnes ikke noe problem vi ikke kan finne en løsning på gjennom dialog, sa han mens myndighetene erkjente at soldatene kan ha «legitime grunner til å klage».

Jihadister

Men i Malis hovedstad Bamako jubler demonstranter som i hele sommer har protestert mot president Keita og krevd at han må trekke seg.

Bakgrunnen for protestene har vært økonomiske problemer, misnøye med korrupsjon og frustrasjon over den langvarige kampen mot ytterliggående islamistiske opprørere i Mali.

Et omstridt parlamentsvalg i april har også bidratt til den spente situasjonen.

Islamistgruppenes opprør begynte nord i Mali for åtte år siden. Siden den gang er flere tusen mennesker drept, og regjeringsstyrkene har i perioder hatt store problemer i kampene mot grupper tilknyttet al-Qaida og IS.

Jihadist-opprøret startet i kjølvannet av et militærkupp i 2012 som hadde flere likhetstrekk med det som har funnet sted nå.

Også den gang kom kuppmakerne fra militærleiren i byen Kati, som ligger et lite stykke utenfor hovedstaden.

Kupplederen Amadou Haya Sanogo ble senere tvunget til å overlate makten til en overgangsregjering, som arrangerte valg der Ibrahim Boubacar Keita ble valgt til president året etter.

Andre land i regionen har forsøkt å mekle i striden mellom Keita og opposisjonen, som har organisert seg i den såkalte 5. juni-bevegelsen, men uten hell.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.