Kun 4 av 73 målinger viser brexit-flertall

Mens Storbritannia går inn i sin siste dag som EU-medlem før klokka slår 23 britisk tid fredag kveld, er bildet entydig når det gjelder stemningen i folket: Flertallet vil ikke ut.

Av 73 målinger som er foretatt siden 31. januar 2017, altså i løpet av de siste tre år, viste kun fire av målingene et flertall for å gå ut av EU. Tre av disse målingene var i 2017. De siste to årene har kun én måling i denne samleoversikten vist brexit-flertall.

Det viser en oversikt fra WhatUKthinks, et uavhengig nettsted for målinger og analyse i Storbritannia, der landets ledende valgguru, John Curtice, presenterer analyser.

Les også: Nå begynner kampen for «breturn»

Motsatt stemning

Åtte målinger viser 50/50 til de to sidene, mens resten altså viser flertall for å bli i EU. Samtlige målinger er uten «vet ikke». Målingene som inkluderer «vet ikke» viser omtrent det samme bildet, men da viser kun tre av 73 målinger de siste tre årene flertall for «brexit».

Oversikten er en samling av ulike målinger fra ulike meningsmålingsinstitutter.

Alle de fire målingene som viser flertall for brexit viser det minste mulige flertall: 51 prosent for brexit og 49 prosent for å bli i EU.

I de 61 av 73 målinger de siste tre årene som viser et flertall for å bli i EU, varierer flertallet fra 51/49 til 56/44 i prosent.

Senest nå i januar viste en ny måling flertall for å bli, med 52 prosent for å bli i EU, og 48 prosent for å gå ut  –  det motsatte av resultatet i folkeavstemningen i 2016.

Les også: Splittet Storbritannia møter brexit med sorg og glede

Knusende seier

Så med denne brexit-opinionen, hvordan kan det ha seg at statsminister Boris Johnson og De konservative vant en knusende seier i valget 12. desember? Johnson hadde et klart brexit-budskap, og valgseieren ble ansett som et solid mandat til å ta landet ut av EU, slik han hadde lovet. En grunn er selvsagt at valget handlet om andre ting enn brexit også.

Men en viktig forklaring ligger i det britiske valgsystemet.

Også i parlamentsvalget stemte et flertall av velgerne, 52.67 prosent, for partier som ønsket en ny folkeavstemning og/eller å bli i EU, mens et mindretall, 47.33 prosent, stemte på partiene som ønsket brexit; De konservative og Brexit-partiet.

– Dette er i tråd med den lille ledelsen for «remain» som vi har sett i vår oversikt over målinger, skriver John Curtice i en analyse.

Men siden det britiske valgsystemet baserer seg på enkeltmannskretser der kun ett parti vinner og får representasjon fra hver enkelt valgkrets, har fordelingen av stemmene mye å si. Dette gjelder både fordelingen av stemmene mellom de ulike partiene i hver enkelt krets og hvordan stemmene fordeler seg geografisk, når man ser hele landet over ett.

–  «Leave»-stemmene samlet seg hovedsakelig rundt De konservative, mens «remain»-stemmene fordelte seg mellom Labour og Liberaldemokratene, og, nord for grensen; Det skotske nasjonalistpartiet. Det var denne forskjellen som ga De konservative en 12 prosentpoengs seier, noe som under vårt valgsystem var mer enn nok til å gi Boris Johnson et pent flertall i parlamentet, konkluderer Curtice i sin analyse.

Dermed kan brexit-tilhengerne i Storbritannia gjøre seg klar for feiring fredag, mens «remain»-folket sørger.

Les også: Storbritannia ut av EU: Hva betyr brexit? Spørsmål og svar