Kritikken hagler mot Suu Kyi etter tale om rohingyaene

I talen hevdet hun at de fleste rohingya-muslimene er trygge, samtidig som hun inviterte utenlandske diplomater til landsbyer der folk ikke har flyktet. Hun insisterte også på at Myanmars regjering gjør alt for å sikre fred og stabilitet i landet.

– Vi er også bekymret. Vi ønsker å finne ut hva de virkelige problemene er. Det har vært anklager og motanklager. Vi må lytte til alle, sa hun.

Amnesty International mener at fredsprisvinneren «stikker hodet i sanden».

– Talen hennes fremsto til tider som lite annet enn en blanding av usannheter og anklager mot ofrene, skriver menneskerettsgruppen i en uttalelse.

Ifølge FN har over 400.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh siden den omfattende militæroperasjon ble iverksatt. Operasjonen kom etter at militante rohingyaer angrep politistillinger 25. august.

– Sprer løgn

Den svenske menneskerettseksperten Martin Gemzell reagerer spesielt sterkt på Suu Kyis påstand om at det ikke har vært noen voldelige sammenstøt etter 5. september.

– Det er en åpenbar løgn, og spørsmålet er hvorfor hun sprer løgner. Så er det også slik at ingen slipper inn i delstaten Rakhine, så man kan ikke med 100 prosents sikkerhet si hvem som har utført volden. Men det er helt åpenbart at volden har fortsatt etter 5. september, sier han til nyhetsbyrået TT.

Han mener også at Suu Kyis uttalelse om at flyktninger kan komme tilbake til Myanmar, faller på sin egen urimelighet.

– Problemet er jo at siden 1982 har rohingyaene blitt nektet alle muligheter til å få ID-papirer. Så det er jo egentlig en ganske verdiløs garanti, sier Gemzell.

At Suu Kyi i talen uttrykte medfølelse med flyktningene og fordømte alle overgrep, er det minste man kunne forvente seg, framholder han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

214 landsbyer brent ned

Samme dag la Human Right Watch fram satellittbilder som viser at 214 landsbyer i de rohingya-bebodde områdene er svidd av. Suu Kyi understreket på sin side at over 50 prosent av rohingyaenes landsbyer er intakt.

– Dette er den verste krisen i rohingyaenes historie, sier Chris Lewa i Arakan-prosjektet, som jobber for å bedre levekårene for den statsløse muslimske minoriteten.

– Sikkerhetsstyrker har brent landsbyer, én for én, på svært systematisk vis. Og det pågår fortsatt, sier hun.

I Maungdaw, en såkalt «township», har hus brent ned i nærmest alle landsbyene. Nesten alle rohingyaer har nå forlatt området, ifølge Lewa.

Hun bekrefter også at et annet område, Buthidaung, stort sett er spart fra herjingene. Her er militæroperasjonen avgrenset til områder der militante rohingyaer angrep politiposter i august, ifølge Lewa.

Klaget over fokus

Suu Kyi kritiserte i talen også det hun mener er en overdreven internasjonal oppmerksomhet om krisen, som hun omtaler som «en liten del av våre problemer». Hun sa også at hun ikke frykter en internasjonal gransking.

Men da lederen for en FN-støttet granskningskomité samme dag krevde full og fri tilgang til Myanmar, sto Myanmars utsending til FNs menneskerettsråd fast på at dette ikke er aktuelt.

Han hevdet også at militæret ikke bruker overdreven makt mot det han kaller terrorister i Rakhine.

– Gir oss skylden

Blant flyktninger i Bangladesh er skuffelsen over Suu Kyis håndtering av krisen stor. De opplever at de selv har fått skylden for å ha flyktet.

– Hvis det viser seg at rohingyaene tar feil, så bryr vi oss ikke hvis verden bestemmer seg for å drepe oss og dytte oss alle på sjøen, sier flyktningen Abdul Hafiz.

Han sier at han tidligere hadde tillit til Suu Kyi. Nå kaller han henne en løgner.

Suu Kyi omtalte i talen ikke flyktningene som rohingyaer, men som muslimer. Dermed er hun på linje med det store flertallet i Myanmar, som avviser at rohingyaene er en egen folkegruppe. Mange omtaler dem i stedet for «bengalere», en betegnelse som oppfattes som nedsettende og også impliserer at de er innvandrere fra Bangladesh. (NTB)