Krisepakke splitter EU – nå møtes de

For første gang siden koronapandemien slo inn med full styrke skal alle EUs medlemsland møtes i Brussel denne helgen. Det er knyttet stor spenning til hvorvidt statslederne klarer å enes om en redningspakke myntet på å gjenreise økonomien etter krisen. Pakken skal etter planen være på 750 milliarder euro.

Samtlige av EUs 27 medlemsland må slutte seg til for at en avtale skal landes.

Tilskudd eller lån

Forslagene til EUs langtidsbudsjett og krisepakke som skal behandles denne helgen, ble lagt fram av Charles Michel 10. juli. Han er president for det europeiske råd og har brukt de siste ukene på forhandlinger og bilaterale møter med EU-landene om hvordan redningspakken skal innrettes.

Det ble nemlig avdekket sterk motstand mot det opprinnelige forslaget da landene diskuterte det for første gang 19. juni. 

Særlig har den såkalte «firerbanden», bestående av Sverige, Danmark, Nederland og Østerrike, i opptakten til toppmøtet gjort seg bemerket med krav om at redningspakken skal gis i form av lån, heller enn tilskudd.

Dette har ikke falt i god jord hos flere av dem som er hardest rammet av pandemien, særlig land i Sør-Europa. Spanias statsminister Pedro Sanchez er blant dem som har advart mot en større gjeldsbyrde.

Det reviderte forslaget til krisepakke fastholder imidlertid at to tredeler - altså 500 milliarder euro - skal gis som direkte tilskudd til landene, ifølge nettstedet Politico.

Det ligger derfor an til tøffe forhandlinger mellom landene som ønsker en strammere linje, og de som roper på koronastøtte med minst mulig betingelser. 

Les også: EU-topper ble valgt på bakrommet (+)

Tyskland forlater «den sorte null»

– Det som er interessant er at Tyskland har snudd. De har tradisjonelt vært kjent som forsvarere av «den sorte null».

Det sier Erik Oddvar Eriksen, professor og leder for ARENA, Senter for europaforskning, ved Universitetet i Oslo. «Den sorte null» referer til Tysklands velkjente sparepolitikk, der budsjettene ikke bare skal være i balanse, men også helt uten underskudd. Politikken går også ut på å avstå fra å ta opp lån og forgjelde seg.

– Det vi ser nå er en holdningsendring fra Tyskland, mener han.

Tyskland har tradisjonelt vært alliert med EU-landene i nord, som har stått for en mer restriktiv pengebruk i unionen. Nå har imidlertid forbundskansler Angela Merkel gjort helomvending. I mai lanserte Tyskland og Frankrike i fellesskap en gjenreisningsplan. Det er denne planen krisepakken nå baserer seg på.

– Dette er første gang Tyskland og Frankrike står sammen om å stifte gjeld på EU-nivå, sa Frankrikes finansminister Bruno Le Maire da planen ble lansert, og kalte det et «historisk gjennombrudd».

Eriksen mener Tyskland har kommet til en erkjennelse av at det nå er nødvendig å stå opp for landene i Sør-Europa - av praktiske årsaker.

– Angela Merkel baserer denne avgjørelsen på en ren økonomisk analyse. Hvis veksten i eurosonen uteblir og man mislykkes med å stimulere økonomien, så har man ingenting. Det vil ikke bare Sør-Europa tape på, men også samtlige land i unionen.

– Tyskland er inne på en mer langsiktig solidaritetstanke nå, fordi de ser at solidaritet innad i unionen er et funksjonelt gode, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

Onsdag var Spanias statsminister Pedro Sánchez (t.h.) på budsjettfrierferd i Sverige. Her møtte han statsminister Stefan Löfven, som er en av representantene for «firerbanden» som ønsker en strammere finanspolitikk i EU. Foto: Erik Simander / NTB scanpix

Les også: Helsekuttene som rammet Sør-Europa

Mot en politisk union 

Ifølge Eriksen vitner forslaget til redningspakke om at EU har tatt lærdom fra eurokrisen for ti år siden. Den gang krevde unionen budsjettdisiplin og innstramminger i den fattige og kriserammede delen av EU for å innvilge støtte. Dette hemmet både veksten og evnen til å ta seg inn igjen etter krisen.

– Det er opplest og vedtatt at håndteringen da var feil. Det var alt for hardhendt politikk, og førte ikke til ønskede resultater. Med dette forslaget går EU bort fra strenge betingelser, sier han.

Eriksen mener forslaget som nå ligger på bordet fra kommisjonen er offensivt. I tillegg til å innrette store deler av pakken som tilskudd, introduserer den dessuten et helt nytt prinsipp.

– Alle blir ansvarlige for alle. Det har aldri skjedd før. 

Hvis redningspakken som den nå foreligger blir vedtatt, vil nemlig EU oppta et stort lån som for første gang i unionens historie vil påhvile alle. I praksis betyr det at landene står ansvarlige for hverandre.

– I så fall vil EU ha kommet dypere i integrasjonsprosessen. Da begynner vi å snakke om en politisk union, ikke kun en valutaunion. Omfordeling og penger til å håndtere en krise er politikk, sier Eriksen.

Les også: Kvinnemakt skal redde EU

Jokere i forhandlingene

Men det er fortsatt skjær i sjøen. Eriksen peker på Ungarn og Polen som jokere i forhandlingene. Årsaken er at EU-kommisjonen knytter krisepakken opp mot spesifikke rettsstatsprinsipper. I realiteten betyr det at land som ikke oppfyller disse vil få mindre eller betinget støtte. Ungarns statsminister Viktor Orban har gått hardt ut og lansert en resolusjon på hjemmebane, ifølge EU Observer. I resolusjonen står det blant annet:

«Det er uakseptabelt å knytte finansieringen til politiske og ideologiske forhold under dekke av forsvar for "rettsstaten".»

– Polen og Ungarn kunne tjent på at unionen går inn for forslagene. Samtidig har EU satt inn tommeskrue med stadig sterkere krav om å sanksjonere de økonomisk for brudd på demokratiske prinsipper. Det kan nok føre til at de setter seg på bakbeina, og kanskje går sammen med firerbanden. Da kan det bli vanskelig å komme til enighet, mener Eriksen.

Les også: EU vakler med korona

Vinden kan snu

De siste årene har en uttalt EU-skepsis gjort seg gjeldende i flere av de søreuropeiske landene. Statsministeren i både Italia og Spania var tidlig ute og advarte mot at koronaepidemien kunne bli en trussel for EU-fellesskapet.

Hvis redningspakken som landene i sør ønsker seg får gjennomslag, mener Eriksen dette kan endre seg.

– Hvis EU viser seg handlekraftig og handler i solidaritet med de hardest rammede landene, så kan folkemeningen snu.

Les også: Ytre høyre skremt av brexit