Verden

Krisen vokser fra dag til dag

Mer hjelp der de er og bedre fordeling i Europa. Her er noen av tiltakene som foreslås for å takle flyktningkrisen.

Italia og Hellas har bedt om hjelp lenge. Nå ber østeuropeiske land om hjelp. Makedonia innførte nettopp unntakstilstand og har forseglet grensen, og Tyskland ber andre land følge tysk eksempel og ta imot langt flere.

Flyktningkrisen er i ferd med å bli Europas største problem, advarer Italias utenriksminister Paolo Gentiloni.

– Europa står i fare for å vise fram sine verste sider, sier Gentiloni til avisen Il Messaggero, og tror Schengen-avtalen kan bryte sammen.

I går møttes Tysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande til krisemøte om migrantene.

Men hva må til for å takle flyktningkrisen? Her er noen av tiltakene som må til, ifølge sentrale aktører.

LES OGSÅ: Libanon presses av flyktninger

Mer hjelp der de er

– En kraftig opptrapping av hjelp til Syrias naboland er avgjørende for at flyktninger ikke ser seg nødt til å flykte videre til Europa, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen. Han påpeker at pengestøtten per person blant Syria-flyktningene i Syrias naboland har gått ned, fordi antallet har økt så kraftig. Mer hjelp til regionen vil være forebyggende på alle plan:

– Verdens matvareprogram har måttet kutte rasjonene, og flyktningbarn står uten skoletilbud. Mange syriske flyktninger lever ikke i leirer, men driver rundt i nabolandene. Det siste vi trenger er en ny generasjon uten tro på framtida, sier Nesse.

– Vi hjelper flest der de er, og det bør vi fortsette med. FNs appell for Syria og nabolandene er fortsatt bare finansiert med en tredel for inneværende år, sier Nesse.

Også i mottakerland i Øst-Europa har FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) bedt om mer hjelp.

– Høykommissæren har eksplisitt bedt om hjelp i Øst-Europa, men har ikke fått det man ber om. Det vi ser i Serbia og Makedonia nå, har vi sett hver dag i Syrias naboland de siste årene. Og det vil komme mange flere, påpeker Nesse.

Amnesty mener det bør opprettes et globalt flyktningfond for å sikre at FNs humanitære prosjekter får de nødvendige finansielle midler, og at de landene som tar imot et stort antall flyktninger får økonomisk støtte.

LES OGSÅ: Går til angrep på flyktninger

Jevnere fordeling - likere behandling

I juni avviste EU-landene kommisjonspresident Jean-Claude Junckers forsøk på å innføre en obligatorisk kvote for hvor mange flyktninger og migranter hvert EU-land skal ta imot. Dette var likevel igjen et tema på møtet mellom Merkel og Hollande i går.

Det er enorme forskjeller når det gjelder fordelingen av flyktningene: mens enkelte land, som Tyskland og Sverige, tar imot mange, tar andre imot nesten ingen. Tyskland ønsker blant annet reformer i EUs asylpolitikk og en jevn fordeling av migranter mellom EU-landene.

Politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge mener det at man i det hele tatt diskuterer bindende kvoter for EU-landene viser hvor skjev fordelingen er.

– Får man ikke fordelt dem med frivillig fordeling, må man tenke nytt. Men dersom det blir en tvungen fordelingsnøkkel er det avgjørende at det eksisterende internasjonale beskyttelsesregimet for mennesker på flukt styrkes og revitaliseres, sier Ekeløve-Slydal.

– Det innebærer blant annet at man utvikler rettferdige nasjonale systemer for hvem som har krav på beskyttelse, slik at de som søker vet at de samme kriterier ligger til grunn for behandlingen av søknaden uansett hvilket land de søker i. Slik er det ikke i dag, sier Ekeløve-Slydal.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Tryggere veier

EUs maritime patruljeoppdrag i Middelhavet, Triton, er blitt styrket de siste månedene, og EU har også igangsatt en mer systematisk innsats mot menneskesmuglere. Likevel drukner mange mennesker fortsatt på veien.

– En mulighet som kan sikre en tryggere vei til Europa for mange, er å åpne for at mennesker kan søke om asyl ved ambassader i nærområdene. Da kan de som får innvilget asyl dra trygt til mottakerlandet, sier Ekeløve-Slydal.

I EU er det blitt diskutert om det skal opprettes egne sentra utenfor Europa for behandling av søknader. Italia – den største mottakeren av migranter fra sjøen – har blant annet tatt til orde for dette.

Pål Nesse mener det ikke vil være noen god idé.

– Det kunne vært bra hvis det var vilje til å ta imot flere med flyktningstatus i Europa, og man klarte å fordele disse. Slik er det ikke. Man ville derfor bare risikere at folk ender opp med permanent venting i disse landene rett utenfor Europa, mener Nesse.

Nesse påpeker at ordningen med kvoteflyktninger er den eneste ordningen som sikrer en trygg vei til beskyttelse. Kvoteflyktninger velges ut fra et organisert uttak av UNCHR, og det enkelte land, for eksempel Norge, avgjør hvem av dem som kan komme hit. Norge skal ta imot 8.000 syriske kvoteflyktninger de neste årene.

– Men av de 300.000 UNCHR mener har krav på beskyttelse, er det kun 100.000 som har fått tilsagn om kvoteplass, sier Pål Nesse.

LES OGSÅ: - Best å hjelpe flyktninger der de er

Fleksibilitet

Den såkalte Dublin-avtalen, en avtale mellom EU-landene, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, er stadig gjenstand for debatt i Europa. Noe av det mest omstridte er at den åpner for at mottakerland (for eksempel Norge) kan returnere asylsøkere til det første landet de kom til. Det er ofte landene i sør, som fra før er mest belastet og har minst å tilby asylsøkerne.

Pål Nesse påpeker at Dublin-avtalen åpner for å gjøre unntak i spesielle situasjoner, som masseflukt – og at man derfor kan unngå å sende til første land. Det gjør også Ekeløve-Slydal.

– Det må ikke gå automatikk i at folk sendes til første land. Det er ikke alltid forsvarlig å sende folk tilbake til for eksempel Bulgaria, selv om de kom dit først, sier Ekeløve-Slydal som også etterlyser mer fleksibilitet rundt familiegjenforening og opphold på humanitært grunnlag.

Pernille Rieker, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), understreker at det ikke finnes noen enkel løsning på Europas flyktningkrise. Hele Schengen-avtalen om fri bevegelse over grensene kan stå i fare, hvis EU ikke snart finner løsninger, sier Rieker.

– Det kan utfordre Schengen hvis enkeltland tar beslutninger om å stenge grensene, sier Rieker til Dagsavisen.

Dublin-avtalen er i dag ute av spill fordi verken Hellas eller Italia har kapasitet nok til å registrere og behandle alle søknadene.

– EU er nødt til å ta større grep, og det er behov for mange tiltak samtidig, sier Rieker, og påpeker at det særlig er behov for bedre avtaler med Tyrkia og land i Nord-Afrika.

Mer fra Dagsavisen